Statoils vindparker:
- Blåheia vindkraftverk: Sarepta Energi planlegger et vindkraftverk på inntil 100 turbiner og 300 MW i områdene rundt Blåheia i Osen og Roan kommuner. Statoil eier 50 prosent
- Båtsfjordfjellet vindkraftverk: 120 MW kraftverk planlagt bygget på fjellplatået mellom Båtsfjord og Syltefjorden I Finnmark kommune. Eies av Statoil
- Hamnefjell vindkraftverk: Statoil har søkt om å bygge og drive bygge et vindkraftverk på 160 MW på Hamnefjell ved Båtsfjord
- Harbaksfjellet vindkraftverk: I 2004 ble det gitt konsesjon til å bygge og drive et 90 MW vindkraftverk på Harbaksfjellet. Statoil eier 50 prosent
- Haugshornet vindkraftverk: 75 MW kraftverk i Sande kommune i Møre og Romsdal. Fikk avslag, og er anket. Statoil eier 85 prosent
- Havøygavlen vindkraftverk: Statoil driver verdens nordligste vindkraftprosjekt på 40 MW i Måsøy kommune i Finnmark. Statoil eier parken gjennom selskapet Arctic Wind
- Hywind: Verdens første fullskala flytende vindmølle på 2,3 MW testes utenfor Karmøy i samarbeid med Siemens
- Håskogheia vindkraftverk: Statoil planlegger et 50 MW vindkraftverk på Håskogheia i Flekkefjord kommune
- Karmøy vindkraftverk: Statoil og Haugaland Kraft har søkt konsesjon om å bygge og drive et 75 MW vindkraftverk nordøst på Sør-Karmøy. Statoil eier 80 prosent
- Oksbåsheia vindkraftverk: Sarepta Energi AS (Sarepta) har søkt konsesjon for Oksbåsheia vindkraftverk på 150 MW i Flatanger og Osen kommuner. Statoil eier 50 prosent
- Roan vindkraftverk: Det er søkt om konsesjon for utbygging av et 385 MW vindkraftverk i Roan kommune. Statoil eier 50 prosent
- Snefjord vindkraftverk: Statoil har søkt om å bygge og drive en 160 MW vindpark på Snefjordhalvøya i Måsøy kommune, ikke så langt fra Havøygavlen
- Ytre Vikna vindkraftverk: NTE har konsesjon til å bygge og drive et vindkraftverk på Ytre Vikna i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. NTE kan bygge inntil 159 MW og halvt Statoil-eide Sarepta kan bygge 90 MW
Kilde: Statoil
Mange i vindkraftbransjen har ventet på beskjeden om at Statoil dropper landbasert vindkraft for godt.
Den siste tiden har selskapet solgt vindprosjekter på totalt 240 megawatt (MW) på land i Norge: Les saken her
.png)
Selskapet sier at de heller vil satse på å videreutvikle teknologien for havvindmøller.
Selger alle sine vindparker
– Vi er midt inne i den prosessen nå. Vi har vi ikke bestemt oss. Vi må se på mulighetene. Vi har en liten portefølje på land. Det er viktig at prosjektene får riktige partnere framover, sier Anne Strømmen Lycke, direktør for vindkraft i Statoil, til Teknisk Ukeblad.
– Vil Statoil etter hvert ikke ha noe vindkraft på land i Norge?
– Mest sannsynlig vil vi på sikt ikke ha noe vindkraft igjen. Men vi lurer på å gjøre Lutelandet i Sogn og Fjordane til et testområde for ny teknologi. Vi vurderer også å beholde Havøygavlen i Finnmark en god stund, fordi den er den eneste parken vi har i drift. Vi ønsker å fokusere der vi har et konkurransefortrinn. Det er mange dyktige aktører på land som kan ta like godt vare på disse prosjektene som oss, sier Lycke.
Selskapet fortsetter med å bygge bunnfaste havvindmøller på Sheringham Shoal og Doggerbanken.
Les også: – Britisk vindstøtte viktig
Forventer kritikk
– Jeg tror det er viktig at Statoil bruker sine krefter der vi kan gjøre en forskjell, sier hun.
Se de 12 parkene og prosjektene som nå skal selges i faktaboksen til høyre i artikkelen.
Les også: Doggerbanken kan bli på 9000 MW
Bransjen forstår avgjørelsen
– Det var synd, sier administrerende direktør Øyvind Isachsen i Norwea til Teknisk Ukeblad. – Nå får Statoil mulighet til å vise seg som dyktige handelsfolk. Det er flotte prosjekter de legger ut for salg. Statoil er jo verdensmestere i dyphavs oljeutvinning, og Hywind trives godt på dypt vann. Det er fullt forståelig at de satser på det de er best til.
Statoils konsernsjef Helge Lund har signalisert at selskapet ikke har fornybar energi som sitt kjerneområde. Inntil videre satser de likevel på den flytende havvindmøllen Hywind. Erfaringene har vært svært gode, ifølge selskapets vindkraftdirektør.
– Vi har et utrolig vellykket prøveår hvor Hywind har produsert 6 GWh, og stabiliteten er god. Vi regner teknologien som verifisiert. Nå vil vi verifisere at tilbudene om det å bygge flere like turbiner gir lavere priser. Vi tror også at vi kan ha en større turbin enn 2,3 megawatt. Man kan godt ha en fem-seks megawatt oppå der, sier Lycke.
.png){kind=logo}
Havvindmøllen kan flagge ut
Spørsmålet nå er om neste fase av den flytende havvindmøllen Hywind vil havne i Norge eller utlandet: Les saken her
USA er aktuelt, og Skottland viser tydelig interesse for å opprette testparken Hywind 2. Statoil vurderer det som en fordel å teste møllen nær potensielle markeder som Japan og USA. Fornybarforeningen Norwea er derfor bekymret for å miste Hywind til utlandet: Les saken her
Også Norsk Industri har engasjert seg i saken om å få beholde Hywind i Norge, for ikke å gå glipp av verdiskaping og arbeidsplasser: Les saken her
Avgjør Hywind i 2011
Dersom Statoil lykkes med å få ned kostnaden kan det åpne nye markeder, mener selskapets vindkraftdirektør. En flytende havvindmølle på 5-6 MW kan utgjøre en stor forskjell.
– Ja, en kjempeforskjell. Nå vil vi i gang med en større park et eller annet sted. Når vi er ferdig med neste trinn er målet å være konkurransedyktige med bunnfast vind, sier Lycke.
– Hva vil det bety?
– Det betyr at det er mulig å åpne markedet for havvind i land som har dypere vann, som USA og Japan, Spania, Portugal, Frankrike og Sør-Korea.
– Bør man da teste Hywind nær disse markedene?
– Vi jobber med mange steder. Det som er spennende med Norge er at det er et veldig bra sted å utvikle teknologi. Enova støttet jo Hywind 1. Foreløpig er alt mulig. Vi har ikke bestemt oss og regner med å ha en beslutning mot slutten av 2011, sier Lycke.
Kan halvere kostnadene
Statoil understreker at de har et langsiktig mål om å gjøre havvindmøller uavhengige av statsstøtte, det vil si at man kan drive havvindparker uten subsidier. Selskapet tror det er mulig å halvere kostnadene for flytende havvind.
Den første Hywind har kostet 400 millioner kroner, 40 millioner av dette kommer fra Enova.
Den norske regjeringen har satt av noe penger til havenergi i neste års statsbudsjett. Blant annet går 10 millioner kroner til piloter og prototyper, 20 millioner til større demoprosjekter innen havenergi gjennom Enova og 55 millioner til umodne teknologier, også det gjennom Enova.
