LAKKERING: ABBs lakkeringsroboter lakkerer alt fra biler og fly til iPoder og PCer. Her lakkeres en Audi i Tyskland med ABB's nye IRB 5500 lakkeringsrobot. (Bilde: ABB)

Slutten for norsk robotproduksjon

  • Industri

BRYNE: I produksjonshallen på Bryne er det fremdeles full aktivitet. Etter at det var helt stille i sommer, har ordrene begynt å trille inn igjen.

Samtidig har 10 kinesere kommet fra Shanghai for å lære seg hvordan lakkeringsrobotene skal produseres.

Uproblematisk

Lojale ansatte på oppsigelse lærer opp dem som skal overta jobbene deres. Så langt har det gått problemfritt, ifølge produksjonssjef Svein Kåre Hegelstad.

– Samarbeidet går bra. Det er noen utfordringer med språk, kineserne er ikke så veldig flinke i engelsk, så det går en del på tegn og fingerspråk. Men mekanisk er de veldig flinke, sier Hegelstad.

– Hvordan er det å hjelpe dem til å overta jobbene deres?

– Jeg ser på flere her at det nærmer seg. Det er en del som skal gå ved årsskiftet og de er gjerne litt deppa. Men de innser at de er brikker i et stort spill. Vi må få til produksjon i Kina, hvis ikke blir det ikke noe liv for utviklingsavdelingen heller. Vi gjør det for dem, sier produksjonssjefen.





FRA KINA: 10 kinesere skal være på Bryne ut året for å lære hvordan produksjonen av lakkeringsroboter foregår. Senere skal de tilbake til Shanghai og lære opp kollegene sine der.

Skal fortsatt utvikle roboter

Det blir nemlig ikke full stopp på Bryne, selv om produksjonen flytter ut. En utviklingsavdeling på 60 personer blir igjen og skal ha hovedansvaret for videreutvikling av ABBs lakkeringsroboter.

– Det jeg fryktet aller mest var at man ville flytte utviklingsavdelingen også. Så fryktet jeg at folk ikke ville være med på prosessen og at vi ville ha en demotivert gjeng som mistet troen på fremtiden. Men vi har klart å samle oss om at vi tror dette er mulig å få til og vi legger all energi i å lykkes, sier leder for software-utvikling, Jan Christian Kerlefsen.

Norsk førsterobot DEN FØRSTE: Slik ser verdens første industrirobot ut. Den ble laget på Bryne på slutten av 60-tallet. CAMILLA AADLAND

Norsk førsterobot

På et digert jorde på Jæren så verdens første industrirobot dagens lys for over 40 år siden.

Trillebår-produsent Trallfa trengte mer effektiv lakkering av trillebårene, og i 1967 ble roboten "Ole" satt i gang med sprøytepistolen i hånden.

To år etter ble den første roboten levert til Gustavsbergs Fabrikker i Sverige.

– Ved lakkering er man avhengig av en egen type bevegelseslæring. Roboten må være lett å rengjøre og den må være eksplosjonssikker, slik at den kan stå i et høyantennelig gassmiljø. Det er en kjernekompetanse vi har her. Og vi ser at det er utvikling på andre områder som trenger den kompetansen, sier leder for utviklingsavdelingen, Christoffer Apneseth.

Han har nylig overtatt det globale ansvaret for teknologiledelse i ABBs divisjon Robotics.

– Vi er stolte over å ha en nordmann i ledelsen for all robotutvikling, kommenterer Ove Eldøy som er produktsjef for software på Bryne.





Turbulent i starten

Ingen av utviklerne har sluttet etter at det ble kjent at produksjonen flytter ut. Nå blir de en del av ABB Paint Robotics Development Center. Intet mindre.

– Visjonen er at vi skal være et verdensledende utviklingssenter for eksplosjonssikre roboter og lakkeringsroboter. Vi vil være ledende utviklingsmiljø for industriroboter i Norge og Norges mest spennende arbeidsplass for ingeniører, sier Kerlefsen.

Han innrømmer at de første ukene etter at det ble kjent at produksjonen flytter, var turbulente.

– Vi hadde work shops der vi dro med hele utviklingsavdelingen for å se hvilke nye muligheter vi har. Det var ikke noe alternativ til å beholde utviklingen her. Kompetansen er her, og det ville ikke gå å flytte den, sier Kerlefsen.





SOLIDARISK: Produksjonssjef Svein Kåre Hegelstad (til v.) har jobb til juni neste år. Han jobber nå for at utviklerne Ove Eldøy og Jan Christian Kerlesen (til h.) skal kunne beholde jobbene sine. CAMILLA AADLAND

Utfordringer i kø

Han er klar over at forskjellen på å ha produksjonshallen i underetasjen og i Shanghai er stor.

– Vi har flere utfordringer. Den fysiske avstanden er en av dem. Vi er vant til å ha produksjonen nede og utviklingen oppe. I utviklingen av nye produkter har vi samarbeidet tett og har kunnet kommunisere ved å løpe opp og ned trappen. Nå får vi både en fysisk avstand og forskjellige tidssoner. Vi vil få en lang rundetid på det vi skal kommunisere om. Det stiller nye krav. I tillegg er det språk- og kulturforskjeller, sier han.





Nye muligheter

Noe erfaring med dette har utviklerne på Bryne før. To litt enklere lakkeringsroboter er allerede flyttet til Shanghai.

Det er de mindre og mer avanserte som nå skal flytte inn i splitter ny fabrikkhall i Shanghai.

– Vi er vant med godt utdannet produksjonspersonell, som har kunnskap og mandat til å ta beslutninger og som har bidratt til produktutvikling. Det vil endre seg i Kina. Der er det detaljerte arbeidsbeskrivelser og de gjør ikke som vi er vant med fra vår produksjon, sier Kerlsefsen.

Dermed må nye produkter være enda nøyere kvalitetstestet og sikret før de blir satt i produksjon.

– Vi vil ikke ha en produksjonslinje, men vi vil investere mer i siste fase av produktutviklingen. Ting må være hundre prosent ferdig her. Når produksjonen er startet i Kina skal det gå med minimal support fra utviklingsavdelingen, sier Apneseth.

Samarbeid

I dag lakkerer ABBs roboter alt fra fly og biler til PCer og iPoder.

Oljeindustrien og vindmølleindustrien er bare to områder der de ser nye muligheter.

– Vi har et tett samarbeid med ABBs olje- og gassenhet og med store kunder som StatoilHydro. Vi ser at roboter kan erstatte operatører og servicepersonell på steder med tøffe og farlige miljøer, sier Apneseth.





LAKK-TEST: Test-laben vil bli utvidet med nye roboter og moderne utstyr. Testing vil bli enda viktigere fremover. CAMILLA AADLAND

Sjokk i starten

Sturla Ingebrigtsen er Tekna-tillitsvalgt og ble svært overrasket da nyheten om at produksjonen skulle flyttes, kom.

– Til å begynne med var vi litt i sjokk. Det kom litt uventet. Vi hadde hatt et kjempeår. Konturene gikk nedover, men at det skulle være så drastisk, så vi ikke. Derfor var det overraskende, sier Ingebrigtsen.

Han synes det er trist å miste gode arbeidskolleger.

– Men de som har en historie igjen her, er giret på at det skal bli bra, sier han.

– Hvordan blir det å drive utvikling uten å ha egen produksjon?

– Rammevilkårene forandres. Synergien med produksjon forsvinner og det blir andre rammer å jobbe etter. Men de som har erfaring med dette, sier at det er gjennomførbart.









Ser fremover

De 10 kineserne som er på opplæring i produksjonen skal bli på Bryne ut året.

– Det er mye som hviler på deres skuldre. De blir opplært her og skal lære det de kan videre til andre i Shanghai. Vi begynner å reise ned til fabrikken der i slutten av oktober og rundt årsskiftet blir det kombinert produksjon, sier Svein Kåre Hegelstad.

Han har vært i kontakt med et rekrutteringsbyrå som sier at ingen fra ABB vil ha problemer med å få ny jobb.

– Det er en god nyhet, for det kommer jo en tid etterpå. Vi har mange tidligere kolleger i andre bedrifter og de kjenner kompetansen vår. Men vi vil jo ikke få tilbake det miljøet vi har her. Vi vil bli splittet, men må gjøre det beste ut av det, sier Hegelstad.

Til Kina

Selv har han jobb frem til juni neste år, og har ikke begynt å søke seg videre.

– Jeg har fått et par tilbud, men vi er enige om å vente til neste år. Det er for tidlig for meg nå. Jeg skal jo også være med til Kina fremover, sier han.