TEST: Kiten har vært montert på testfartøyet MS Beaufort siden januar 2006. Beaufort er med sine 55 meter og 800 tonn det største skipet så langt som går med kite. (Bilde: Sky Sails)
STORT OMRÅDE: Kiten er mest effektiv når båten kjører i området 120 til 140 grader på vindretningen - altså når vinden kommer aktenfor tvers. I praksis kan kiten benyttes helt opp mot 70 grader, mens den minste teoretiske vinkelen er 50 grader mot vinden. (Bilde: Sky Sails)
FØRST OG STØRST: Beluga er det første skipet bortsett fra testfartøyer som tar kiten i bruk. Beluga ble døpt i Hambrug 15.desember. Skipet veier drøyt 6000 bruttotonn. Illustrasjonen er en dataanimasjon. (Bilde: Skysails)
MILJØGRÜNDER: Sivilingeniør Stephan Wrage leder i dag Sky Sails, selskapet han var med å stifte i 2001, sammen med kollegaene Martin Lohss og Stephan Brabeck. (Bilde: Sky Sails)

Seil erstatter tungolje

  • nyeteknologier

I dag kan det tyske selskapet Sky Sails levere drager som gir effektiv trekkraft mellom åtte og 32 tonn. Disse er opp til 600 m 2 store.

Planene er klare for drager som leverer opp til 250 tonn trekkraft.

– Åtte tonn effektivt drag tilsvarer 600 til 1000 kW maskinkraft, avhengig av blant annet motstanden i skroget og propellens virkningsgrad, sier Stephan Wrage, daglig leder i Sky Sails.

Flyvingeeffekt

Dragen, eller skips-kiten er laget av to lag duk og formet slik at luften føres over som på en flyvinge. Det bidrar til å øke trekkraften.

Dragen flyr fra 100 til 300 meter fra skipet. Ifølge produsenten, er vinden alltid både kraftigere og mer stabil høyere opp.

Norsk interesse

– Vi fører samtaler med flere norske rederier, men har ennå ikke solgt noen systemer til Norge, sier Wrage.

Ved siden av Beluga, som er det første skipet utstyrt med drage, er det interesse fra flere rederier.

– Blant dem er tyske Wessels og Jüngerhans. Så skal vi, om kort tid, montere et system på en tråler.

Solgt kapasitet

Wrage forteller at hele produksjonen for 2008 allerede er reservert, i 2009 skal selskapet levere 35 systemer, halvparten av denne kapasiteten er reservert.

Selskapet har enorm tro på produktet: – Frem til 2015 planlegger vi å utruste 1500 fraktskip, trålere og luksusyachter med seil, sier Wrage.

– Det franske verftet 30m+ Yachts har utviklet en egen superyacht for Sky Sails, den første blir produsert og montert neste år.





Veritas involvert

Det Norske Veritas er involvert i seilprosjektet.

Et rederi som vurderer å montere seil på et av sine skip skal ha bedt DNV om å kontrollere og versifisere flere forhold som dukker opp når et seil skal benyttes.

Utfordringer

Prosjektet er strengt hemmelig.

– Hvor stort dette kan bli, vet vi ikke, men i en eller annen størrelsesordne er det realistisk å bruke seil, sier Bo Cerup-Simonsen, leder av DNVs utviklingsprogram for maritim miljøteknologi.

Han forteller at de mest kritiske forholdene er stabilitet, manøvrerbarhet og i hvilken grad seilet interfererer med andre systemer på skipet.

– Dernest er opplæring og kompetanse viktige forhold, sier Cerup-Simonsen.





Datastyrt 8-tall

I enden av tauet som holder dragen går det ut flere liner til hver side av dragen. Disse linene strammes og slakkes av elektrisk drevne små vinsjer. Vinsjene er plassert i et skall av karbonfiber, sammen med en liten datastyring.

Dermed kan dragen styres – den henger ikke "død" i luften foran skipet, men ledes rundt og rundt i en åttetallsform.

Denne dynamiske bruken øker trekkraften med en faktor på 2,68, hevder det tyske selskapet Sky Sails, som har utviklet seilet.

Nær dobling

Systemet fører til at en vindstyrke på 11.5 m/s gir en trekkraft som tilsvarer en vindstyrke på 20 m/s.

For å fungere trenger dataenheten informasjon fra sensorer som måler skipets fart, kurs og rorets stilling. I tillegg måles vindhastigheten og vindretningen. Nødvendige kabler er lagt i kjernen av tauet som holder dragen.





Besparelser

Produsenten hevder at under normal drift vil forbruket av olje bli redusert med mellom 10 og 35 prosent, og opp til 50 prosent under ideelle forhold.

Installasjonskostnadene ligger mellom 3.2 og 5,6 millioner kroner. Driftskostnadene går opp til en halv million kroner for de største seilene. Dette skal gi innsparinger på godt over to millioner kroner i løpet av et år for et system som er nedbetalt i løpet av tre år.

– Dette er blant de forhold vi ser på, vi vet ennå ikke om disse besparelsene er realistiske, sier Cerup-Simonsen.