EU-MÅL: Gasskraftverket på Kårstø kan bli ett av 12 EU-prosjekter for CCS-teknologi. (Bilde: Øyvind Hagen/Statoi)
KOORDINATOR: DNV og leder for avdelingen Clean Energy i Det Norske Veritas, Hans A. Bratfos, har fått en finger med i EU-spillet om CO2-rensing og lagring. (Bilde: Tore Stensvold)
FJØÆR I HATTEN: For DNV er det en ære å få være EU-kommisjonens medspiller i prosjektarnbeidet for på plukke ut prosjektene som får være med i EUs satsing på CO2-fangst og lagring (CCS- carbon Capture and Storage). Leder for Clean Energy i Det Norske Veritas, Hans A. Bratfos, mener USA jobber med mye bra teknologi som er relevant for Europa. (Bilde: Tore Stensvold)

Samordner EUs CO2-innsats

  • Industri

EU har satt seg som mål å redusere CO2-utslippene med 20 prosent innen 2020. Blant tiltakene er støtte til 12 prosjekter for CO2-fangst og lagring. Kårstø-prosjektet i Rogaland prøver å bli ett av dem.

For å slippe at EUs "månelandingsprosjekter" blir byråkratiske tidssluk, unngå dobbeltarbeid og sørge for at teknologiske framskritt deles, har EU-kommisjonen plukket ut DNV til å lede arbeidet med koordinering av de 12 prosjektene.

Raskere beslutning

Leder for avdelingen Clean Energy i Veritas, Hans A. Bratfos, sier at DNV skal bidra til å redusere tiden det tar fra politiske beslutninger fattes til implementering av tiltak.

– Målet med EU-prosjektet er å komme raskest mulig i gang med reelle prosjekter inne CO2-fangst og lagring, såkalte CCS-prosjekter, (Carbon Capture and Storage), sier Bratfos.

Oppgavene

DNvs oppgave består i tre elementer:

  • Sørge for teknisk ekspertise til EU-kommisjonen
  • Arrangere møter, seminarer, konferanser og opprette webløsninger for kunnskapsdeling
  • Overvåke og prosjektene etter avtalt metode

EU vil sikre at prosjektene de bidrar med penger til drives mest mulig fornuftig og at kunnskapen deles mellom alle aktørene.

– Vi skal være med og utvikle, foreslå og revidere kvalifikasjonskriteriene for de ulike demonstrasjonsanleggene. Vi vil knytte dette sammen i et nettverk der vi kan dele kunnskap, sier Bratfos.

Dele kunnskap

Ifølge DNV er et viktig aspekt i nettverket være felles kommunikasjon for å heve kunnskapsnivået generelt om CO2-fangst og lagring.

I tillegg vil det jobbes for felles samarbeid med øvrige relevante internasjonale initiativer, både i Europa og eller s internasjonalt.

– For prosjektene vil det både være kostnadseffektivt og gi bedre resultater at de arbeider sammen. Det vil også være en fordel for deltakerne at det kan utføres noen felles FoU-aktiviteter, sier Bratfos.

Sprintere

Han tror EU-prosjektene kan ha mye å hente i USA:

– Vi har lett for å tro at det ikke forskes noe på CO 2-fangst og lagring i USA. Men faktum er at det skjer utrolig mye spennende teknologiutvikling der. Den dagen USA bestemmer seg for virkelig å satse, kommer de til å løpe fra oss sier Bratfos.