Tall fra Fokus Bank tyder på en svak bedring i industrien, men fortsatt er himmelen grå. (Bilde: CAMILLA AADLAND)

Rekordvekst i global industri

  • Industri

Fakta om PMI

Innkjøpssjefsindeksen (PMI) er en diffusjonsindeks, og beregnes ved at man måler hvor mange prosent av innkjøpssjefene som svarer at produksjonstakten øker. Til dette tallet adderes andelen respondenter som svarer at produksjonen er uendret, multiplisert med 0,5. Tall for delindeksen over 50 innebærer tilvekst, tilvarende betyr indekstall under 50 en avmatning. Rapporten presenteres innen 3. virkedag hver måned.

Global industriaktivitet vokste med største tempo på fire år i desember, ifølge tall fra den amerikanske investeringsbanken JP Morgan.

Den såkalte globale PMI-indeksen (purchase manager index) steg fra 53,7 til 55 prosent fra november til desember. Et tall over 50 betyr at det er flere optimister enn pessimister.

Ordreinngangen ser enda bedre ut, og gjorde et hopp fra 56,7 til 58,6 fra november til desember. Slike nivåer har ikke indeksen hatt siden 2004.

Svakere momentum i Norge

Produksjonsindeksen økta fra 56,8 til 58,2 i samme periode. Veksten kommer særlig i USA, Asia og Storbritannia.

Norsk industri derimot, henger etter.

– Det er ingenting som tyder på at industriproduksjonen skal ta seg veldig opp i Norge. Hovedbildet er at momentumet er mye svakere enn i andre land. I Sverige, USA og Europa ligger PMI på rundt 55, sier sjeføkonom i Fokus Bank, Frank Jullum, til Teknisk Ukeblad.

Positive signaler

Fokus Bank står bak Norsk PMI, som blir publisert månedlig. Indeksen viste et fall i november, men er nå i ferd med å ta seg opp igjen. Totalindeksen gjorde et lite hopp fra 48,7 til 50,4 fra november til desember. Isolert sett indikerer det at industriaktiviteten vil øke fremover, men tallene er langt svakere enn global industri.

Produksjonsindeksen trekker mest opp, og steg fra 47,2 i november til 49,4 i desember. Det er det høyeste nivået siden juli. Men samtidig viser tallene at nesten seks av ti bedrifter venter uendret produksjonsnivå i kommende periode.

Ordreindeksen viser et lite fall fra 50,2 til 49,7 fra november til desember. Det tyder dermed på at det er flere pessimister enn optimister, men ifølge Jullum kan det se ut til at ordreindeksen nå har stabilisert seg rundt et nivå som indikerer nullvekst, etter svake utsikter gjennom 3. kvartal.

Krisen begynte senere

Jullum viser til at mange norske industribedrifter ble senere rammet enn andre lands industri da finanskrisen satte inn høsten 2008.

– Det skyldes at en stor del av norsk industri har Nordsjøen som viktigste marked, og leverer skip, rigger og så videre. Det markedet holdt seg oppe frem til sommeren 2009, men falt etter det. Litt av den forskjellen du ser mellom norsk og global industri skyldes at det tok tid før ordreboken begynte å falle, sier sjeføkonomen.

– Spørsmålet er hva som skjer med ordretilgangen fra oljeselskaper og rederier i år og neste år. Mer tradisjonell eksportindustri vil nok dra nytte av økt global etterspørsel, legger han til.

Innsatsvarer

Lagrene av innsatsvarer som økte relativt mye i november falt litt tilbake i desember. En økning i lagrene av kan enten skyldes forventninger om høyere produksjon fremover, noe som kan tolkes positivt, eller at den faktiske omsetningen har vært svakere enn ventet, noe som kan tolkes negativt.

Det er ingen klare tegn til hva årsaken til lagerendringene skyldes, skriver Fokus Bank i en melding.