14713_39_1285911_10_37%201110211017.jpg)
Eksportfinans:
Eksportfinansiering tilbys utenlandske kjøpere for at de skal velge å kjøpe norske varer og tjenester. Det gis også lån til norske kjøpere med utpreget internasjonal virksomhet (eksempelvis rederi med valutainntjening).
Eksportfinans eies av banker som opererer i Norge, samt den norske stat. Konsernet ble etablert i 1962, og har ca. 100 ansatte.
CIRR-lån:
Fastrentelån med rente lik statsobligasjonsrenten i den aktuelle valutaen pluss ett prosentpoeng. Rentesatsen fastsettes før en begynner å trekke på lånet, noe som innebærer at ordningen gir innehaveren av tilsagnet gratis rente- og valutaopsjoner. Lånet blir mer attraktivt hvis markedsrenten stiger før lånet kommer til utbetaling.
Kilde: Regjeringen
Industrien og LO er glade for avklaringe for norsk eksportindustri.
Et nytt EU-direktiv satte begrensninger for Eksportfinans. Regjeringen søkte ikke unntak, slik andre land gjorde for sine tilsvarende institusjoner.
Dermed sto norske eksportbedrifter, spesielt verftsindustrien, i fare for å miste viktige kontrakter. Norge kunne ikke tilby rederne og kundene gode lånebetingelser i Norge. Det skal den nye ordningen sørge for.
Umiddelbart klar
På en pressekonferanse i dag sa statsminister Jens Stoltenberg at ordning gjelder fra og med i dag.
– Statlig støttede eksportkreditter spiller en svært sentral rolle i finansieringen av norsk kapitalvareeksport, spesielt i tider med uro i finansmarkedene og få alternative finansieringskilder, sier statsminister Jens Stoltenberg.
Eksportfinans har om lag 70 milliarder kroner å rutte med årlig. Statsministeren og nærings- og handelsminister Trond Giske lover at den nye institusjonen ikke skal ha noe mindre midler.
Ordningen vil bli forvaltet av ansatte i Eksportfinans.
Overgang
Ordningen blir permanent fra 1. juli neste år, men en overgangsordning med 30 milliarder kroner i potten er stilt til disposisjon fra i dag.
– Denne ordningen er like god og like fleksibel som Eksportfinans, sier Trond Giske.
Den statlige finansordningen skal tilby både såkalte CIRR-lån og lån til kommersielle renter.
Fornøyd
Styreleder Kjersti Kleven i Maritim bransjeforening er glad for at regjeringen nå har en permanent løsning.
– Det er ikke så overraskende at det endte opp med en helstatlig løsning. Vi vet andre land også har det, sier Kleven til TU.
Verftsgruppen Kleven Maritime jobber med langsiktige prosjekter. – I forhold til framtidige kontrakter er det viktig at den nye ordningen er på plass, sier Kleven.
LOs Fellesforbund er svært glad for at regjeringa har tatt ansvar for at vi nå får en fungerende eksportfinansieringsordning både på kort og lang sikt.
- Dette betyr en økt trygghet for tusener av arbeidsplasser i norsk eksportindustri i hele landet, sier forbundsleder Arve Bakke.
Møtte veggen
Regjeringen prøvde å få til en ordning med Eksportfinans innenfor EU-direktivet, men klarte det ikke.
– Da er dette det beste alternativet. Staten kan låne inn billigere enn private aktører, sier Giske.
Stoltenberg sa at den nye ordningen er utarbeidet i nært samarbeid med eksterne aktører, og trakk spesielt fram Norsk Industri, som har gitt klare signaler og innspill til myndighetene.
Kontrakter i fare
Flere verft har klaget over at de sto i fare for å miste kontrakter fordi Eksportfinans ikke kunne hjelpe rederne med gunstige lån. Ett av dem var STX OSV i Brevik, som har kontrakt på bygging av fire forsyningsskip for Island Offshore. Rederiet vurderte å flytte byggingen til Kina der lånebetingelsene var gode.
Et nytt EU-direktiv setter strenge krav til bankers egenkapital. Regjeringen "glemte" å søke unntak for Eksportfinans innen en fastsatt frist fra EU. Det medførte at Eksportfinans fikk redusert sitt handlingsrom. Maksimalbeløpet for markedsbaserte lån ble justert fra ca. maks 7 milliard kroner til rundt 1,4 milliarder kroner.
Statlig lån
Regjeringen opplyser at det statlige organet vil stå for eksportfinansieringstilbudet i Norge med innlån fra statskassen. Ordningen vil kunne tilby kundene både offentlig støttede lån og lån til markedsrente.
