IDYLL: Boliden brukte 600 millioner kroner på å rydde opp i havet rundt sinkverket i Odda. Situasjonen er imidlertid ikke bedret. (Bilde: Per Lars Tonstad)

Postkort-Norge forgiftes på ny

  • Klima

ODDA: Fjorden var farget rød av forurensning. «Verdens mest forurensede fjord», lød skrekkoppslagene.

Så tok Boliden et kjempeløft for å rydde opp på land og i sjø rundt sinkverket sitt i Odda.

Verdens vakreste beliggenhet

Over 600 millioner kroner ble investert for å grønnvaske driften.

– Nå har vi verdens vakreste beliggenhet for et sinkverk, sier adm. direktør Børge Hauge i Boliden til Teknisk Ukeblad.

Sola glitrer i blå bølger, liene er grønne, Folgefonna ruver mektig på toppene – det er en vakker hardangeridyll, og turistene beundrer og lovpriser naturen mens de knipser i øst og vest.

Vi er i Postkort-Norge, industribygda som tok et oppgjør med gamle synder.

Alarm

Men under overflaten pipler det av gammel gift. Kvikksølv, kadmium og bly finner veier ut i havet igjen.

Statens forurensningstilsyn har slått alarm:

«På tross av all den positive innsatsen som er lagt ned i arbeidet for en renere Sørfjord, er det likevel vanskelig å unnlate å si at situasjonen, når det gjelder sedimenter i Eitrheimsvågen og deler av havnebassenget, dessverre er omtrent like ille som før», heter det i et brev fra SFT til Odda kommune.





Vil hente breslam

Derfor utredes nå nye, kostbare tiltak for å rydde opp og hindre spredning av miljøgifter. Ett alternativ er å dekke til havbunnen med tusen år gammelt breslam fra elver og vann.

Slammet skal føres i rørledninger gjennom Odda og ut i vågen.

– Vi er overrasket over at tilsiget av miljøgifter fortsatt er så stort. Noe må gjøres for å rense fjorden og hindre mer forurensning. Tildekking med breslam eller bruk av matter eller sand er aktuelt, sier seniorrådgiver Håkon Kryvi i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland til Teknisk Ukeblad.

Hardanger Miljøsenter er i gang med å ta prøver av elvevannet i Buerdalen. Testingen skal fortsette ut året, og siktemålet er å finne ut om innholdet av breslam er så stort at det kan brukes til tildekking av fjordbunnen.

Det kan også være aktuelt å hente slam fra bunnen av Sandvinsvatnet.





Imponerende pilotprosjekt FORFALL: Inne i Odda sentrum forfaller det gamle smelteverket. De tomme hallene ligger midt i Oddas indrefilet, foreløpig er det usikkert hva området skal brukes til.

Imponerende pilotprosjekt

Seniorrådgiver Jens Skei ved Norsk Institutt for Vannforskning tok i sin tid doktorgraden på miljøtilstanden i Sørfjorden, og knapt noen fagmann kjenner fjorden bedre enn ham.

Skei berømmer Boliden for de miljøtiltakene som er gjennomført.

– Innsatsen ligger helt i øverste divisjon og har vakt internasjonal anerkjennelse og oppmerksomhet. Dette er et imponerende pilotprosjekt. I etterpåklokskapens lys kan vi likevel si at tiltakene kanskje kom for tidlig. Kontrollen med kildene for forurensning har ikke vært god nok. Etterpåklokskap er jo den mest eksakte vitenskap. Men det er ikke snakk om at tilstanden er like gal som før, for før var det helt fryktelig, sier Skei til Teknisk Ukeblad.





Ingen brydde seg om miljøet STOLTE: Boliden-ledelsen med adm. direktør Børge Hauge, HMS-leder Helene Seim, prosessingeniør Kjetil Børve og informasjonssjef Knut Terje Solstad er stolt over miljøtiltakene som er gjennomført, men mindre stolt over bedriftens gamle miljøsynder. Per Lars Tonstad

Ingen brydde seg om miljøet

Boliden-ledelsen er ikke stolt over sin fortid. De innrømmer åpent at miljøsyndene er alvorlige.

Fram til 1929 ble det drevet jordbruk på nesset innerst i Sørfjorden. Tilgang på mye og billig kraft førte til etablering av sinkverket, som alltid har hatt utenlandske eiere.

Boliden kom inn i 1964 og ble eneeier i 2004.

I årene fram til og etter andre verdenskrig ble Norge industrialisert. Målet var å skaffe arbeidsplasser, sikre vekst og bygge velstand.

– Avfallet ble bare veltet ut dørene, enten til havs eller ut på jordene. Ingen brydde seg om miljøet på 1930-tallet. Selvsagt så det stygt ut, selvsagt var det helt galt, men dette skjedde i ei annen tid med helt andre verdier og prioriteringer, påpeker Børge Hauge.

Golfbane

Han tar imot Teknisk Ukeblad sammen med HMS-leder Helene Seim, prosessingeniør Kjetil Børve og informasjonssjef Knut Terje Solstad.

Like nedenfor fabrikkpipene rusler et par pensjonister rundt på golfbanen, som faktisk er anlagt på det gamle, truende deponiet innerst i Eitrheimsvågen.

Det er grønt og vakkert. Men fortiden er vanskelig å bli kvitt.





Utslipp kraftig redusert GOLF: En golfbane er anlagt på det gamle deponiet innerst i Eitrheimsvågen. Golferne Tormod Hovland og Rolf Sandstø husker hvordan det så ut her for noen tiår siden. – Helt fryktelig, fjorden var rød. Nå er det så flott her, skryter de.

Utslipp kraftig redusert

Boliden-ledelsen synes likevel noen tar vel hardt i når de hevder at forholdene er like ille som før.

– Vi har ikke klart å proppe igjen alle tilførsler av metaller til fjorden. Men dimensjonene er helt andre enn for noen tiår siden. Ifølge vår konsesjon, kan vi slippe ut seks tonn avfall i fjorden hvert år. I fjor var vi helt nede i 2.442 kilo, mens de for eksempel i år 2000 var oppe i 30 tonn. Vårt mål er hele tida å oppnå bedre resultater enn det vi er forpliktet til, og prognosene for utslipp i 2009 er svært løfterike, sier Børge Hauge.

Gigantduk

Det store krafttaket for å redusere utslippene ble tatt på 1970- og 1980-tallet. I 1970 ble alt kvikksølvholdig vann renset, utslippene ble redusert med 99 prosent.

Nytt vannrenseanlegg ble satt i drift i 1976, det ble fornyet og utvidet i fjor. Fra 1986 er alt avfall blitt lagret i enorme fjellhaller, to nye haller ble sprengt ut i 2008 og har kapasitet til 2011.

Hele 90.000 m 2 av Eitrheimsvågen er tildekket med glassfiberduk og et 30 centimeter lag med skjellsand.

Det hindrer oppvirvling og gjennomtrekk av miljøgifter. En spantvegg over vågen skal hindre utsig av metaller fra gamle deponier på land.

Alle disse tiltakene har kostet over 600 millioner kroner.





Kost/nytte-effekt SNART FULLT: Inne i fjellet er det sprengt ut enorme fjellhaller hvor avfall fra sinkverket nå lagres. Hallene har kapasitet fram til 2011.

Kost/nytte-effekt

– Men når det går gale veien igjen, er dere innstilt på å punge ut nok en gang for å friskmelde fjorden og miljøet rundt fabrikken?

– Vi er vårt ansvar bevisst, vi er ikke stolt over vår fortid. Vårt utslipp i dag er ikke så stort, når vi også ser på hva for eksempel elvene fører ut i fjorden. Og det finnes annen industrivirksomhet langs Sørfjorden. Vi må se på hva vi kan oppnå med nye tiltak og vurdere kost/nytte-effekten. En ny tildekking av bunnen i vågen kan redusere utslippene med 300 kilo i året. Kanskje kan midlene brukes mer effektivt på andre områder. Vi deltar gjerne i en prinsipiell og helhetlig diskusjon rundt miljømålene i vårt nabolag, sier Boliden-direktøren.

Tilstanden i Sørfjorden har vært miljøovervåket siden 1979. Ikke noe marint miljø i Norge har vært overvåket så lenge og så nøye.

Fortsatt gjelder kostholdsrådene om ikke på spise bunnfisk eller skalldyr fra innerst i Sørfjorden.





Oversikten ikke god nok

Seniorrådgiver Jens Skei i NIVA sier at økningen i forurensningsnivå har ulike kilder.

– For det første har det skjedd noen uhellsutslipp. Så er det slik at når det regner, fylles området bak stålveggen i vågen opp med vann. Når det er ekstreme mengder nedbør, renner det over. Dermed føres metaller på ny ut i fjorden. Ved industrikaia kan det også være litt svinn ved lossing og lasting av skip.

– Skal sedimentoppryddingen være effektiv og ha langvarig virkning, må kontrollen med forurensningskildene være god. Det har det skortet litt på, oversikten var ikke god nok da tiltakene ble iverksatt. Situasjonen er ikke dramatisk, men vi skulle gjerne ha sett mindre ustabilitet og mindre forurensning av overflatevannet. Vi liker ikke så store variabler i vannkjemien. Selskapet har nå mye bedre rutiner og mindre uhellsutslipp, sier Jens Skei.

Eneste i Norge TESTER: Innerst i Buerdalen tas det vannprøver for å sjekke om innholdet av breslam er så stort at det rekker til tildekking av fjordbunnen. Andre alternativer er å legge på matter eller bruke sand.

Eneste i Norge

Sinkverket i Odda er det eneste i Norge, sinken eksporteres til verdens stålverk.

Effektivisering har ført til at arbeidsstokken er halvert i løpet av noen år, i dag er det 350 ansatte som går helkontinuerlig turnus.

Produksjonen ligger på rundt 160 000 tonn sinkmetall og 40 000 tonn aluminiumfluorid.

Mens det fortsatt stiger vanndamp fra pipene på Eitrheimsneset, er det forfall som preger de dystre fabrikkhallene på smelteverket i sentrum av Odda.

Splid om verdensarv

Industrisamfunnet i Hardanger forvitrer. Folketallet går ned. Bygda sliter med å finne sin plass i ei ny tid.

En opprivende strid rundt en søknad om å komme på Unescos verdensarvliste splittet lokalmiljøet.

Folkeavstemningen ga nei-flertall, men politikerne vedtok med knapt flertall å si ja til Unesco-æren.

Problemer

Samtidig har det vært mye fokus på negative sider ved Odda-miljøet. Alkohol- og stoffproblemer har preget avisoverskrifter.

Smelteverket ruver som en vaklevoren kjempe midt i tettstedets indrefilet, med knuste vinduer og skeive dører som slår i vinden.

Folk er stolte over sin fortid, industrien har formet menneskene. Men nå gnager usikkerheten. Naturen er overveldende, men her er folk vant til å ha skitt på kraftige never.