KRAFT

Penger stopper energieffektivisering

¿ Industrien er den største brukeren av energi og potensialet for energisparing er størst, men i stor grad er billige tiltak i industrien gjennomført, sier Marit Holtermann Foss som satt som medlem av utvalget for Norsk Industri.
¿ Industrien er den største brukeren av energi og potensialet for energisparing er størst, men i stor grad er billige tiltak i industrien gjennomført, sier Marit Holtermann Foss som satt som medlem av utvalget for Norsk Industri.

Lavenergiutvalget, som leverte sin rapport torsdag, mener det bør settes et politisk mål på minimum 20 prosent reduksjon i energibruk i industrien utover generell teknologiutvikling innen utgangen av 2020.

Gjennomført

Kraftintensiv industri i Norge brukte omtrent 41,5 TWh energi i 2007.

Treforedlingsindustrien hadde en energibruk på 103 TWh. Potensialet for energisparing er med andre ord stort.

– Industrien er den største brukeren av energi og potensialet for energisparing er størst, men i stor grad er billige tiltak i industrien gjennomført, sier Marit Holtermann Foss som satt som medlem av utvalget for Norsk Industri.

Barrierer står i veien

I rapporten skriver Lavenergiutvalget, som ble ledet av tidligere Norske Skog-sjef Jan Reinås, at det er flere barrierer som står i veien for ytterligere energieffektivisering i industrien.

For å stimulere til ytterligereeffektivisering er det viktig at både lønnsomheten i og kapitaltilgang til denne typen tiltak styrkes, mener utvalget.

Investeringsstøtten fra Enova og Innovasjon Norge må forenkles, utvides og økes.

Programmet for energieffektivisering i industrien (PFE- ordningen) må utvides og rammene til pilot- og demonstrasjonsprosjekter økes.

– Det har vært gjort veldig mye i industrien, men det er stort potensial igjen. Det som er den største barrieren er uforutsigbarhet. Man må vite om man fortsatt driver med produksjon om 10 til 20 år. En måte å få gjort noe med det er bedre forutsigbarhet i krafttilgangen, sier Holtermann Foss og viser til at miljøregler, skatter og avgifter er andre rammebetingelser som må være forutsigbare.

MINDRE UTSLIPP:¿ Nye tiltak i gjenvinningsindustrien kan redusere CO2-utslippene med 5,1millioner tonn, sier fagsjef i Norsk Industri, Marit Holtermann Foss.
MINDRE UTSLIPP:¿ Nye tiltak i gjenvinningsindustrien kan redusere CO2-utslippene med 5,1millioner tonn, sier fagsjef i Norsk Industri, Marit Holtermann Foss. Norsk Industri

Tilgang til penger

Et annet problem for industrien er tilgangen til penger.

Noen som har merket det er Eramet i Sauda, som nylig skrinla et energigjenvinningsprosjekt som de hadde sammen med Statkraft.

– Til tross for at det har vært jobbet hardt i begge selskaper for å få realisert anlegget, har de økonomiske nedgangstidene gjort det vanskelig å finne lønnsomhet i prosjektet. Årsakene er kraftig fallende energipriser, usikre metallmarkeder og redusert etterspørsel etter mangan, var begrunnelsen som ble gitt.

– Jeg kjenner ikke Eramet-saken så godt, men det er klart at de er en del av et internasjonalt konsern. Det er mange bedrifter som eies utenfra, og som har andre steder å investere pengene sine. Situasjonen vi er inne i nå gjør at det ikke tas mange investeringsbeslutninger, sier Foss, og bekrefter at energieffektivisering i industrien rammes av dagens finanssituasjon.

Teknologi

Lavenergiutvalget drar også frem teknologiske barrierer som manglende kompetanseutveksling, avbrudd og kvalitetsrisiko, lavtemperatur og forurensning av spillvarme.

– Teknologiske barrierer kan man overvinne med tid og forskning. Det er ikke de største. Det er alltid i bedr interesse å komme videre i sine prosesser, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.