MÅLRETTET: Styreleder Yngvil Åsheim i Maritim21 har lagt grunnlaget for visjonen om at Norge skal være verdens beste innen maritim aktiviteter i 2020. (Bilde: Tore Stensvold)
Kunnskap og infrastruktur er kjernen, mens politikk og rammebetingelser er de ytre grenser. For utvikling av ny og økt verdiskaping er det viktig å forstå interaksjonen mellom Forskning, Utvikling og Innovasjon (FUI). Forskning genererer kunnskap, mens utvikling og innovasjon anvender denne kunnskapen til å generere verdier. I hoevedsak vil det skje i de fem hovedsatsingsområdene: * Maritim innovasjon og forretningsutvikling * Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse * LNG - Distribusjon og bruk*Krevende maritime operasjoner (skipsdesign, -utstyr, -produksjon og drift)*Transport og operasjon i Nordområdene (Bilde: Maritim 21)

Opplever Asia som trussel

  • Industri

Maritim21

Mandat:

Maritim21 skal definere en visjon for norsk maritim næring frem mot 2020. Den skal identifisere prioriterte forsknings- og innovasjonsområder som leder frem mot visjonen, samt foreslå en implementeringsplan som sannsynliggjør oppnåelse av visjonen.

Maritim 21 skal:

  • sikre at norsk maritim utdanning og forskning støtter direkte opp under næringens utfordringer mot 2020
  • styrke den norske maritime næringens konkurransesituasjon gjennom å bidra til økt innovasjonstakt med fokus på miljø, sikkerhet og nye forretningsmodeller
  • bevisstgjøre kobling mellom miljøprofil og forretningsresultater
  • utvikle nye og mer effektive samarbeidsformer innad i næringen og mellom næringen og offentlige aktører

Visjon

Norge – den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv.



Les er på: www.maritim21.no

Verdt å vite

  • Den maritime næringen står i dag for omtrent 10% av den totale norske verdiskapingen.
  • 90% av verdens transport går med skip.
  • Skipsfart står for 3% av verdens utslipp av CO2. Selv med dagens teknologi kan disse utslippene reduseres med opptil 30% uten at det går ut over transportkapasiteten.
  • Med en forventet økt befolkningsvekst på 2-3 milliarder og 70% økning i matbehov frem mot 2050 vil transport sjøveien og bærekraftig utnyttelse av havrommet bare bli enda viktigere

Skal Norge fortsatt seile foran som stor sjøfartsnasjon, må det satses.

– Vi må handle raskt. De asiatiske landene kommer som et skudd, sier styreleder Yngvil Åsheim i Maritim 21.

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, har prosjektet Maritim 21 funnet satsingsområdene for norsk maritim industri fram mot 2020. Prioritering har vært viktig.

Skrellet ned

Nå er sju hovedsatsinger blinket ut. Næringen har selv plukket dem ut. Maritim 21 legger opp til et spleiselag der staten og bedriftene sammen skal sette planene ut i livet.

Prislappen for det offentlige blir 505 millioner kroner i året de neste ti år. Næringslivet må bidra med om lag det samme. For 2008 er statens innsats til maritim forskning og innovasjon på 208 millioner kroner.

– Staten og bedriftene vil få igjen dette flerfoldige ganger, lover Åsheim, som tror at Norge ikke har noe alternativ om vi skal ha noe å leve av etter oljen.

Framtidsnæring

– Vi har et stort potensial innen maritim næring og vi har alle forutsetninger til stede, sier Åsheim.

I stedet for å spre kroner og forskning tynt ut over til svært mange, peker Maritim 21på konkrete områder.

De sju områdene er:

1. Kunnskapsnav og infrastruktur (utdanning, forskning, Ocean Space Center i Trondheim etc.)

2. Maritim politikk og rammebetingelser

3. Maritim innovasjon og forretningsutvikling

4. Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse

5. LNG – Distribusjon og bruk

6. Krevende maritime operasjoner (skipsdesign, -utstyr, -produksjon og drift)

7. Transport og operasjon i Nordområdene

De to første områdene er forutsetninger for at alle innen maritim næring kan fungere godt og kommer alle til gode.

De fem neste satsingen er mer konkrete og foreslått av næringen selv. Virkemidler og mer detaljer er utarbeidet for hvert punkt.

Tidsplaner

Maritim 21 ønsker ikke at rapporten legges i en skuff og støver ned. Derfor har de satt opp planer for implementering og iverksettelse og oppfølging av rapporten. Blant annet foreslår det at Maritim 21 opprettes som en fast organisasjon under Marut, et samarbeidsorgan siden 2004 for myndighetene, forskningsinstitusjonene og næringen.

– Det som er helt sikkert, er at vi i 2020 vil verden se helt annerledes ut. Dette må være en dynamisk plan som må justeres og oppdateres underveis, sier Åsheim.

Brenselcelle-eksempelet

Hun etterlyser flere fyrtårnprosjekter – demonstrasjonsprosjekter som kan vise vei. Hun trekker fram forskningen rundt brenselsceller i skip, Fellowship-prosjektet. Næringen har gått i bresjen og spyttet inn det meste av midlene. Lite har kommet fra staten.

– Næringsstyrte forskningsprosjekter skaper ny, viktig kunnskap og raske resultater. Men det er altfor få slike. Staten må være med og støtte slike store demonstrasjonsprosjekter som kan drive utviklingen framover, sier Åsheim.

Trenger politisk vilje

Om lag ni måneders hardt arbeid ligger bak rapporten "En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonssatsing" som overrekkes Nærings- og handelsminister Trond Giske torsdag 3. juni. Over 400 enkeltpersoner og 100 bedrifter har vært engasjert i arbeidet.

– Nå har næringen sagt hva den vil ha, nå må dette følges opp med politisk vilje og penger, sier Åsheim.