Teknologidirektør Hans Erik Vatne i Norsk Hydro (Bilde: Håkon Jacobsen)

Oppdrag: Å alltid lede teknologikappløpet

Hydros nye teknologidirektør, Hans Erik Vatne, har fått i oppdrag å redusere kraftforbruket per produsert kilo metall med 2,5 kWh.

  • Industri

Hans Erik Vatne:

  • Stilling: Teknologidirektør Norsk Hydro fra 1. mars 2012
  • Alder: 43 år
  • Født i 1968 i Porsgrunn
  • Bor i Åsgårdstrand
  • Utdanning: Siv.ing teknisk fysikk NTNU 1992
  • Dr.ing: Metallurgi, fra NTNU 1995


Hydro har som mål alltid å være best på aluminiumproduksjon.

– Det er vår primære forretningsvirksomhet. I dag produserer vi metall fra våre beste anlegg til rundt 13,5 kWh per kilo metall, mens de nyeste elektrolyseovnene vi har gående i testhallen i Årdal, er nede i 12,5 kWh per kilo metall. Vi har satt oss et hårete mål om å komme ned i 10 kWh, sier dr. ing. Hans Erik Vatne, Hydros nytiltrådte teknologidirektør.

Det er en betydelig oppgave den 43 år gamle doktoringeniøren har fått. Han skal bidra til at Hydro alltid leder teknologikappløpet.

– Det er den eneste veien å gå dersom vi skal vinne i den internasjonale konkurransen, sier han.

Les også: Svein Richard Brandtzæg: – Industri- og energipolitikk hører sammen

Skal videreutvikle elektrolysen

10 kWh per kilo metall er et djervt mål siden det nærmer seg den teoretiske grensen for elektrolyseprosessen.

På spørsmål om hva Vatne tror om den nye karbotermiske prosessen som er utviklet av Alcoa i samarbeid med Elkem, vil han ikke svare.

Les også: Tetter energisluk med ny teknologi

– Vi må konsentrere oss om egen virksomhet. Vi skal videreutvikle vår teknologi slik at vi forblir blant verdens mest miljøvennlige aluminiumsprodusenter. Det er få metaller som er så resirkulerbare som aluminium. I dag er rundt 75 prosent av alt aluminium som noen gang er produsert fortsatt i bruk.

Les også: Hver tredje bil har aluminium fra Hydro

Klimavennlig

Hydro produser årlig rundt 800 000 tonn primæraluminium i Norge fra sine fire store aluminiumsverk, Karmøy, Høyanger, Årdal og Sunndalsøra. I tillegg eier Hydro 50 prosent av SørAl på Husnes, ytterst i Hardangerfjorden.

– Slik vi ser det, er eksport av aluminium fra Norge en ren eksport av kraft. Når vi har all produksjon i Norge fra vannkraft, er vi også blant verdens mest klimavennlige produsenter. Dersom den vannkraftbaserte aluminiumproduksjonen i Norge hadde blitt erstattet av produksjon basert på kullkraft, ville de globale CO 2-utslippene økt med 15 millioner tonn i året. Da er det klart at å produsere primæraluminium i Norge er et av Norges beste klimatiltak globalt, siden svært mange aluminiumsverk i verden forøvrig får kraften fra kullkraftverk.

– Ser vi dette i sammenheng med våre tekniske målsettinger om 10 kWh per kilo metall, så vil vi kunne spare et kraftforbruk her i Norge på rundt 2,8 TWh på årsbasis, sier Vatne.

Det tilsvarer kraftforbruket til en by av Bergens størrelse.

Les også: Hydro tror på Norge

1200002361.jpg

Neste trinn

Vatne er i likhet med konsernsjef Svein Richard Brandtzæg opptatt av å få på plass langsiktige kraftavtaler til konkurransedyktige priser dersom det skal bli aktuelt å investere i ny smeltevirksomhet i Norge.

– Ovnene vi har i testhallen i Årdal har produsert med et konsistent energiforbruk på 12,5 kwh i to og et halvt år og vil være klare til å implementeres i en eventuell utbygging. Neste gang vi bygger ut kapasitet vil vi med andre ord kunne benytte det som i dag er verdens beste elektrolyseovner.

– Da blir vi enda bedre når det gjelder klimautslipp. Vi har arbeidet godt gjennom flere år og kuttet klimagassutslippene fra de norske aluminiumsverkene med omtrent 60 prosent siden 1990. Norge og Island har verdens reneste produksjon av aluminium.

Svein Richard Brandtzæg: – Jeg skal bygge alt i aluminium

Trenger teknologi

Selv om Hydro i dag produserer rundt 800 000 tonn primæraluminium ved sine smelteverk i Norge, har de også en betydelig resirkuleringsvirksomhet. Blant annet ved valseverket i Holmestrand, hvor Vatne har vært fabrikksjef tidligere. Aluminium kan resirkuleres uendelig mange ganger uten å forringes, og kun ved bruk av fem prosent av energien som var nødvendig for å fremstille metallet første gang.

Et annet område hvor Vatne mener det gjenstår mye før de beste løsningene er på plass, er innen bilindustrien.

– Vi må ta et helikoptersyn på dette. Skal CO 2-utslippene gå ned, må energiforbruket knyttet til transport reduseres. Dette har positiv virkning for Hydro. En vektreduksjon på 100 kilo, medfører 10 gram mindre CO 2-utslipp per kilometer. Aluminium er et godt metall å bruke for å få ned vekten.

– Også innen fornybar energi mener vi det er behov for mer aluminium. Særlig for flytende konstruksjoner bør det være aktuelt. Dessuten er aluminium en utmerket leder som kan erstatte kobber. Det gir både mindre vekt og lavere kostnader så lenge aluminium utgjør under en tredel av vekten og en firedel av prisen på kobber.

Les også: Hydro flytter transport fra vei til sjø

Flere muligheter

Hans Erik Vatne mener at bruk av aluminium også kan økes i offshoresammenheng.

– Vi har vært for lite flinke til å utvikle gode produkter som kan egne seg i offshoremarkedet. Vi tror at aluminium kan egne seg som materiale i mange forskjellige anvendelser offshore, sier han.

Selv om det har vært forbundet med korrosjonsproblemer å bruke aluminium sammen med stål offshore så er bruken stigende, blant annet til boligkvarter, trapper, helikopterdekk og rekkverk.

Innen dykking er aluminium i utstrakt bruk innen trykktanker. Aluminium i trykktanker offshore er ennå ikke brukt eller utviklet.

Les også: Varmer Sunndal med spillvarme

Skal sikre kompetansen

Vatne trekker frem tre hovedpunkter han vil vektlegge i Hydros kommende teknologistrategi:

  • Vi skal være best på elektrolyse
  • Vi skal være best på drift og bruk av ny teknologi
  • Vi skal bli flinkere til å finne nye produktanvendelser for aluminium

– Dette innbærer at forskerne våre må ut i både driftorganisasjonene og markedet for å hente ideer og inspirasjon derfra, selv om vi fortsatt skal ha rom for fri tenking innenfor våre forskermiljøer.

– Vi vil fortsatt ha det gode samarbeidet med SINTEF, IFE, UiO og NTNU fordi det er viktig at vi bidrar til å opprettholde et solid teknisk miljø i Norge også innenfor institutt og utdanningsektoren. Derfor vil vi fortsatt bidra til doktorgradsstipendiater slik at vi kan opprettholde den norske tradisjonen innen aluminium. Dette er også viktig for rekrutteringen av folk og kompetanse inn i vår organisasjon, sier Hans Erik Vatne.

Les også:

Hydro avlet 90 bedrifter på Herøya

Hydro må tenke helt nytt

– Samarbeid hindrer industridød

Jakter på energisluk