Kina har lagt ned forbud mot de tynneste plastposene fra 1. juni i år. Poser av tykkere plast er avgiftsbelagt. Hvert år brukes det 11.000 milliarder plastposer i Kina, iføge Norconsults rapport til SFT. (Bilde: TEH ENG KOON)
Behold plastposene, mener SFT. De er mer miljøvennlig enn for eksempel papirposene. (Bilde: Colourbox)

Ny rapport: Plastposer mest miljøvennlig

  • Klima

Plastposer

  • Vi benytter over en milliard plastposer i Norge årlig. I tillegg kommer 300 000 fruktposer og alle posene vi benytter hjemme.
  • Plastposene utgjør 15.000 tonn plast i året.
  • Miljøvernminister Erik Solheim sa i mars at han så for seg et forbud mot plastposer, og Miljøverndepartementet ba Statens forurensningstilsyn utarbeide en rapport om miljøkonsekvensene ved bruk av plastposer.
  • SFT og Norconsult har sett på bruk av energi og ressurser i produksjonen, CO2-utslipp, avfallsmengde og forsøpling/forurensning.

Vi bruker over en milliard plastposer i Norge hvert år.

Mange har tatt til orde for å forby bruk av disse, blant andre vår egen miljøvernminister Erik Solheim.

Tidligere i år sa han at vi ikke kunne være dårligere enn Kina, som allerede har forbudt plastposer. Gjenbrukbare handlenett er stikkordet, ifølge ministeren.





Bør ikke forby

En ny rapport fra Norconsult og Statens forurensningstilsyn har analysert plastposene i et livsløpsperspektiv, og konklusjonen er klar: Vi bør ikke forby plastposer i Norge.

- Plastbæreposene bør ikke fjernes fra markedet, men vi er godt fornøyd med at det nå tilbys mange varianter av bærenett på markedet. Bærenett av plast eller tekstiler er mest miljøvennlige, dersom de brukes tilstrekkelig mange ganger, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Det sier hun ettersom det fremdeles forbrukes 200.000 flere plastbæreposer enn nødvendig, og at det derfor vil være hensiktsmessig for miljøet å benytte en viss andel tekstilposer.

Les hele rapporten her.

Ubetydelig

Plastbæreposene utgjør imidlertid bare 1 prosent av husholdningsavfallet, og spiller en viktig rolle i dagens avfallshåndtering. 60 prosent av plastposene benyttes nemlig til emballasje for restavfall fra husholdningene.

22 prosent brukes til emballasje for annet avfall. Resten leveres til gjenvinning, og bare 3 prosent ender som restavfall selv.

Heller ikke papir

Mange har også villet ta i bruk plastposer med en stor andel planteråstoff, som dermed gjør dem nedbrytbare i naturen. SFT peker imidlertid på at disse kan ødelegge sluttproduktet i plastresirkuleringen om andelen blir for stor.

Heller ikke papirposene vurderes som et godt alternativ. Produksjonsprosessen krever mer vann og energi, og avfallsmengden er større.

Samarbeid hjelper

Et forslag som kan senke forbruket og gjøre plastposer mer miljøvennlig, er å få til et samarbeid mellom avfallsbransjen og dagligvarekjedene, hvor kjedene bruker fargede poser i stedet for dagens logomerkede.

Disse posene kan dermed brukes i avfallsanlegg basert på optisk sortering, slik som for eksempel finnes i Tromsø.

Les også:

Tromsøsøppel sorteres optisk

Avgift

Norconsult ser for seg en mulig avgift på plastposer for å få ned forbruket, men tror denne avgiften bør være slik at posene minimum koster fem kroner hver. De mener avgiften bør gå til en stiftelse til forskning og utvikling av alternative produkter til oppbevaring, innsamling, transport og sortering av varer og avfall.

De foreslår likevel at de økonomiske konsekvensene av et slikt tiltak bør utredes før det eventuelt iverksettes.

SFT mener på sin side at gjenbrukbare handlett har fått mye større oppmerksomhet enn før, og at de markedsføres tilstrekkelig til at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak fra myndighetenes side foreløpig.

Les hele rapporten her.