– Dette er en generell refleksjon. Ikke klaging, selv om det kan høres sytete ut, innleder Diderik Schnitler i en tale til norske industribedrifter.
Så fyrer den tidligere NHO-presidenten løs mot næringspolitikken, media og naturvernere. Han er blant annet styreleder for rederiet Wilh. Wilhelmsen.
– Vi har 130 slike skip. Wilhelmsen er størst i verden på dette, sier han og viser frem et bilde av et frakteskip.
– I en hvilken som helst annen nasjon ville vi blitt hegnet om. Fortsatt er det slik at redermillionærer ikke er noe særlig. Det er ingen klage, men en konstatering.
– Snakker inn i tåkedott
Schnitler er utdannet sivilingeniør og har vært NHO-president, Saga-direktør og statssekretær i Næringsdepartementet for Høyre. Han mener industrien sliter med å nå fram til opinionen og media, men blir sett på som en sektorinteresse fordi Norge aldri ble ordentlig industrialisert.
– Vi snakker inn i en tåkedott, sier han.
Det gjelder også vannkraften. Schnitler er også styreleder for vannturbinbedriften Rainpower. Bedriften har blant annet skiftet ut turbiner ved elven Eufrat og skaffet strøm til 150.000 tyrkiske husstander.
– Blir kalt grådige
– Rainpower har installert 10 prosent av vannkraften i verden. Likevel var overskriften fra Naturvernforbundet at dette er «grådighet satt i system» da Kværner misjonerte for å bruke mer av denne ressursen, sier Schnitler.
Ifølge Schnitler har Norge hatt betydelig flaks i næringspolitikken. Først gav vannkraften oss industri, så fant vi olje og gass, og nå kan vi bli Europas batteri.
– Vi må teppelegge sokkelen med kabler. Vi klarer i dag å overføre 6 prosent. Det er forslag om fem nye kabler, da kan vi overføre 20 prosent, sier Schnitler.
Passive politikere
Han ser visse positive tegn fra regjeringen, og viser til at Trond Giske mener at man i større grad bør hedre vinnerne. Schnitler mener likevel at dagens politikere er passive tilskuere til næringspolitikken, ikke aktive som før.
– Vi ble aldri ordentlig industrialisert, men på noen felt er vi kjempegode. Næringspolitikken var god. Det var i alle fall vilje og et forsøk på å forme en aktiv industripolitikk. Nå er det en tom verktøykasse som forvalter store eierposter. Dette er bare en observasjon, sier Schnitler.
Han peker blant annet på at forskningsmidlene til fornybar energi ble økt i finanskriseåret 2009, men forsvant i 2010.
– Jeg tror det nesten ikke helt. Det ble brukt mye i krisepakka i 2009, men den finansieres altså av at det brukes lite i 2010. Det er bare satt av 200 millioner kroner til forskning på fornybar energi. Kun seks millioner av dette brukes på vannkraft, sier Schnitler.
– Gass er et banneord
Schnitler undrer seg dessuten over synet på bruken av gass i Norge.
– Norsk gass er blitt et banneord. Det er et tankekors at verden omfavner dette, men her er det et fyord, sier han.
På denne bakgrunn drar han følgende konklusjon:
– La oss hegne om og ta vare på det vi er gode på. Seierspallen bør uten tvil være toppet av vannkraft, shipping og olje og gass, sier han.
