Nye fabrikker, produksjonslinjer og anlegg. Solcellefabrikker og petroleumsraffinerier ga rekordstore investeringer i industrien før finanskrisen satte inn.
For ett år siden var investeringsnivået i industribedriftene nærmere 35 milliarder kroner, men nå gjør lavkonjunktur og finanskrise at norske industribedrifter struper investeringene. Ved utgangen av tredje kvartal er investeringene på årsbasis ti milliarder kroner lavere enn i fjor, viser tall fra SSB.
Flere investeringer ble ferdigstilt i tredje kvartal, slik at Norsk Industri tror at investeringsnivået vil gå ytterligere ned i fjerde kvartal.
Dystre utsikter
Ute i distriktene er situasjonen fortsatt dyster. I Mo i Rana permitterte Celsa Armeringsstål 13 ansatte tidligere i november, og selskapet har besluttet å stanse produksjonen de tre siste ukene i år og de ansatte får en ufrivillig lang juleferie.
I Sunnhordaland rapporterte Sør-Norge Aluminium (Søral) om et underskudd på hele 186 millioner kroner i minus de første ni månedene i år, ifølge avisen Sunnhordaland.
Smelteverket har i lengre tid stengt en av hallene, og flere hundre personer har vært ute i permisjon på grunn av lave aluminiumsproser.
Lavere lønnsomhet
Ifølge Norsk Industri bidrar utviklingen i utviklingen i verdensøkonomien bidrar lavere lønnsomhet, høyere kostnadsnivå, svekkede rammebetingelser og større usikkerhet i investeringsprosjektene til sammen svekkede utsikter for store industriinvesteringer i Norge i årene framover.
Flere av industribedriftene i Norsk Industri har sagt at de ønsker å prioritere investeringer i andre land den nærmeste tiden.
Ledigheten stiger
Samtidig er det også klart at sysselsettingen i industrien fortsetter å falle.
Tall fra SSB viser at det i tredje kvartal var 281.000 som var sysselsatt i industrien, 18.000 færre enn tredje kvartal i fjor. Nedgangen i industrisysselsettingen er på seks prosent det siste året, mens sysselsettingen går ned 1,5 prosent for Norge totalt sett.
Det knytter seg stor usikkerhet til hvordan arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten vil utvikle seg fremover.
NHO tror summen av registrerte ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak vil øke fra dagens 95.000 til 120.000 mot andre halvår i 2010.
- Vi har sett dette året at den økonomiske utviklingen beveger seg langs to svært ulike spor. Mens offentlig sektor og deler av det hjemmebaserte næringslivet øker aktiviteten, er den markeds- og kostnadsmessige usikkerheten stor i eksportnæringer og valutasensitivt næringsliv, sa NHOs sjeføkonom Tor Steig da han la frem resultatene fra NHOs halvårsrapport tidligere denne uken.