Møbelraset i Sykkylven

SYKKYLVEN: I bygda finnes det skumplastprodusenter, beslag- og metalleverandører, symaskinleverandører, konsulentfirma, trykkeri/reklamebyrå og utdanningsinstitusjoner, alle med spesialkompetanse på møbelindustri.

I nærmere 20 år har Ekornes, bedriften bak Europas mest kjente møbelmerke, ”Stressless”, gått med overskudd, men for halvannet år siden så det mørkt ut, og mange arbeidsplasser sto i fare. Hjellegjerde har på sin side slitt i mange år. Av de 7500 innbyggerne jobber 2000 i møbelindustrien, nesten tusen på Ekornes alene.

Stresser ikke lenger

I dag går det over all forventning for Ekornes, mens et konkurstruet Hjellegjerde nylig ble solgt til Stavanger-selskapet Interstil.

De to fabrikkene ligger på hver sin side av Sykkylvsbrua, en bjelkebro over Sykkylvsfjorden finansiert av, nettopp, Ekornes. Men bortsett fra naturskjønne omgivelser er det nå få likheter mellom de to hjørnesteinsbedriftene i bygda.

Hjellegjerde ble etablert i 1941. På topp var bedriften et børsnotert konsern med markedsspredning over tre kontinenter, Europa, USA og Asia.

Nå er produksjonen ved Hjellegjerde liten sett i forhold til konkurrenten på andre siden av fjorden, hvor det produseres 1500 stoler hver dag. De rundt 20 gjenværende ansatte har som mål å levere 200 produkter i uken.

I 2006 hadde Hjellegjerde 248 ansatte i Norge. Nå står bedriften for bare 70 arbeidsplasser i hjembygda. De siste månedenes drift har vært preget av stor usikkerhet og forvirring, de gjenværende ansatte beskriver det hele som et "skikkelig sirkus".

Dramaet nådde sitt foreløpige klimaks i begynnelsen av august, da Sandella-eieren Hans Preben Mehren sikret seg kontroll over nok av småinvestorenes aksjer til at Interstil kunne kjøpe drøyt 91 prosent av selskapet. Sandella har levert skumplast til blant andre Hjellegerde i over 50 år.

Reiste seg fra fallet

Ekornes gikk med røde tall første for første gang i 1987. I 1990 foreslo arbeiderne selv å gå ned i lønn. Med hjelp fra Distriktenes Utviklingsfond fikk de bedriften på rett kjøl – frem til i fjor.

I april 2009 slo bomben ned: 133 ansatte ble enten ble sagt opp eller permittert. Fabrikken på Stranda ble lagt ned. I tillegg ble mange bedt om å jobbe fire dagers uke.

Men allerede i juni samme år hadde tallene snudd, og mange permitterte fikk igjen tilbud om jobb. Nå er det over 1300 ansatte i bedriften, 980 av disse holder til i Sykkylven.

Mørkt, stille og optimistisk

Hjellegjerde er felles varemerke for blant annet møbelseriene Fjords, Dsigned og Scansit. Vårt besøk på fabrikken ble preget av en nedlagt resepsjon, mange tomme kontorer og hyggelige ansatte som byr på lunsj på en liten kantine. Den store kantina er stengt.

Bedriften har opplevd en dramatisk omstrukturering på produksjonen. Hjellegjerde på Sykkylven er nå en ren sammensetningsfabrikk.

Bare i de helt innerste hallene finner vi igjen de siste ansatte som fremdeles setter sammen møbelkomponenter. De er 20 i tallet, spredd på et så stort område virker det nesten tomt der også.

Men ansattrepresentant Hallvard Sandvik og hovedtillitsvalgt Trine Garshol er både ved godt mot og forsiktig optimistiske med tanke på fremtiden.

Var altfor snille

– Vi er jo veldig glade for det som har skjedd så langt. For oss er det viktig å ta vare på det gode miljøet vi har her, og satse videre på fremtiden, forteller de.

Og de er heller ikke sikre på hvorfor det har gått så galt med Hjellegjerde.

– Du kan si det slik at vi har jobbet med spesialdesign til kundene i alle år. Tidligere gikk det bra, nå gjør det ikke det. Vi har kanskje vært for snille, kanskje latt kunden ha altfor rett altfor ofte, mener Sandvik.

Hjellegjerde har tatt bestillinger hvor ingen ønsker kunden måtte ha til endringer var for vanskelige. Garshol forteller om tilfeller der kunden ville ha en sofa, men med armlenene i et litt annet design, og annet trevirke.

– Da gjorde vi det, selv om det tok halve dagen, ler hun og trekker på skuldrene.

Hektisk og høyteknologisk

Hos Ekornes er det et yrende liv i produksjonslokalene, der er de ikke i tvil om hva som gjør at de overlever alle slags kriser.

– Modernisering og det å ta grep tidlig, sier daglig leder ved hovedfabrikken på Ikornes, Ola Arne Ramstad.

– Da den internasjonale finanskrisen traff også oss i 2008 var vi tidlig ute med å redusere kapasiteten, så vi kom oss greit gjennom det. I enkelte medier har det blitt fremstilt som om Ekornes var i krise. Det var vi ikke. Vi tjente penger også i 2009.

Helautomatisk fabrikk

I dag har Ekornes seks fabrikker i Norge. Kolleksjonen strekker seg fra de anerkjente produktene innen Stressless-serien og Svane-madrasser, til de mindre kjente laminatproduktene.

– En av verdens mest automatiserte møbelfabrikker, sier fabrikksjef Ramstad om arbeidsplassen sin gjennom 26 år.

Han kan ha rett i det. Ekornes henter kontinuerlig inn ny teknologi fra hele verden, og har automatisert det meste av driften.

Robotisert

Roboter svinger seg i alle retninger. Transportsystemer går på skinner i taket og frakter de forskjellige delene gjennom fabrikken. Slik har de løst logistikk og transport på en måte som ikke sliter ut menneskene.

– Vi er nødt til å ha noen oppfinnsomme hoder blant våre ansatte. Det er de som skal sørge for at robotene skal fungere etter våre behov, forklarer Ramstad.

Derfor kan også bedriftene lage de fleste delene sine selv, og sveiser til og med sine egne stålkomponenter.

Bedriften hevder selv de aldri har vurdert å flagge ut fra moderlandet.

– Møbelbransjen har tradisjonelt vært preget av veldig mange manuelle operasjoner. Vi har derimot valgt en bevisst strategi selv om vi produserer i et høykostnadsland. Det går på å benytte automasjons- og teknologiløsninger som gjør at vi jobber og produserer veldig effektivt, sier fabrikksjefen.

Ekornes kjøper inn roboter fra både Japan, Tyskland og Norge.

– Men det er jo bare selve robotene. Det må utvikles spesialverktøy til dem, altså gripere og slikt. Det gjør både ansatte her, og eksterne konsulenter som vi leier inn.

Internasjonalt miljø

Møbelkonsernet satser også tungt på opplæring, både i fag og språk.

– Vi er jo en lærebedrift for dem som kommer rett fra skole og tar lærlingperioden sin her. I tillegg gir vi tilbud til ansatte som ønsker en fagutdanning, noe de da gjør på kveldstid, forteller Ramstad.

Med ansatte fra 39 forskjellige nasjoner er også språk viktig. Ekornes krever at arbeiderne skal lære seg norsk og bistår i denne opplæringen gjennom et samarbeid med voksenopplæringen i Sykkylven.

Hovedtillitsvalgt Asbjørn Sjåstad forteller at automatiseringen har bidratt positivt til trivsel og helse.

– For å ta pussing som eksempel. Det er et ekstremt belastende og statisk arbeid, men pussejobben gjøres nå av en robot. Det er i tråd med HMS-ånden, og de ansatte har fått andre typer arbeid. Veksten ved bedriften har gjort at ingen har blitt oppsagt på grunn av automatisering, men heller fått andre oppgaver, sier han.

Det hjelper også at krisen er over.

– Det er klart at det blir en helt annen stemning når folk føler seg trygge i jobbene sine. Nå sitter smilene løsere enn de gjorde for ett år siden, smiler Sjåstad.

– Ekornes er et eventyr

Vi møtte ordfører i Sykkylven, Jan Kåre Aurdal, på kafé i bygdas gågate. Han er strålende fornøyd med utviklingen til Ekornes.

– Ekornes har løftet seg og blitt et eventyr etter ’93-94, da de var ganske langt nede. De har gjort veldig mange bra ting på investeringssiden. På den tekniske siden har de klart å få til både roboter og økt produksjon, som igjen har ført til flere ansatte. Det er klart bedriften har en enorm betydning for en kommune som Sykkylven, sier ordføreren.

– Men hva gikk galt med Hjellegjerde?

– Det har jeg ikke så klart bilde av annet en at de har slitt økonomisk i mange år. Jeg er veldig glad for at det har kommet en løsning.

Ordføreren vet ikke hva som skjer med bedriften fremover.

– Det siste jeg fikk med meg var at sjef og nøkkelpersoner skal ned til Sørlandet, og muligens drive der. Det spennende er om det blir noe her. 70 arbeidsplasser er mye for en liten kommune. De lar seg ikke erstatte på kort tid.

Aurdal er mer optimistisk nå en tidligere.

– Det var mye rykter og sirkus, så kom det endelig en løsning og det er jeg veldig glad for. Selv om Hjellegjerde er ganske liten gjør det noe med miljøet og skaper usikkerhet blant andre bedrifter.

Ordføreren er lite villig til å spekulere i hva som gikk galt.

– De hadde ikke fast nok hånd på hvilken vei de ville gå, avslutter ordføreren.