INDUSTRI

Luftpute sparer 50 prosent energi

En batteridrevet ferge på luftpute bruker bare halvparten av energien for å kjøre i 35 knop sammenlignet med skrog uten luftpute.

Tore Stensvold
16. feb. 2012 - 09:01
Vis mer

GÖTEBORG: Tester i slepetanken til SSPA i Göteborg overrasker selv den erfarne skipsdesigner og hydrodynamiker Hans Liljeberg.

Et forskningsprosjekt i EU-regi skal etter planen munne ut i en batteridrevet passasjer- og sykkelferge for vannveiene i Rotterdam.

Det norskutviklede konseptet med luftpute som minsker friksjonen i vann, (ASV – air support vessel) er utgangspunktet for skipsdesignen.

SES Europe, et datterselskap av Effect Ships International i Sandefjord, leder forskningsprosjektet BB Green, som inngår i EUs 7. rammeprogram.



260 slep

I ni dager er to modeller av aktuelle skipsskrog tauet til sammen 260 ganger i den 300 meter lange tanken.

Et katamaranskrog med luftpute under hvert skrog ble først testet i tre dager.

Alle tenkelige bølgetyper, høyder og perioder ble simulert. Deretter ble samme tester gjort med et enkeltskrog.

Data ble sammenlignet og kjørt opp mot et gjennomsnitt av flere tusen sammenlignbare skrogdata SSPA har i sin base.



1200001584.jpg

Ett skrog best

– Det er ikke overraskende at ASV-skroget reduserer motstanden i vannet med over 30 prosent, men at monoskroget er såpass mye bedre er jeg overrasket over, sier Liljeberg.

Modellen er i skala 1:6 og måler 2,5 meter i lengde og 0,75 meter i bredden.

En fullskalaferge vil være på 22–28 tonn, 20 meter lang og 6 meter bred. Det skal være plass til 60–90 passasjer og 15–30 sykler.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Uansett bedre

Fergen bygges for innenlandske vannveier og kanaler, med signifikant bølgehøyde på maks 1,5 meter. En av partnerne, Aqualiner BV, sikter inn på å bruke nullutslippsfergen i Rotterdam-området.

Mest sannsynlig maksfart vil være 22 knop. Skal den gå fortere, kreves det to kapteiner. Da kan det bli for dyrt å operere.

– Vi tester skrogene også i hastigheter opp mot det som vil tilsvare 35 knop. Uansett hastighet er ettskrogsfartøyet mellom 5 og 15 prosent bedre enn katamaran. Vi har 50 prosent mindre slepemotstand i 35 knop og ca. 33 prosent mindre i 20 knop, sammenlignet med SSPAs beste planende skrog, sier teknisk direktør Tor Kolbjørn Livgård.

Les også: Kjølstrekk av ny cruiseferge

Viking Lady blir sjøens Prius

Bygger om baug

Som i ethvert prosjekt er det både positive og negative overraskelser.

– Det positive er den reduserte motstanden som overgår våre forhåpninger. Det negative var baugprofilen. Vi fikk for mye vann oppover skrogsiden som dermed øker den våte flaten og friksjon. Det rettet vi på modellen med en metallist som kaster vannet vekk fra skroget. Det må rettes med en knekk-list i det ferdige skroget, sier Livgård.

SES Europe har bygget en demobåt på 65 fot i Tyrkia. Uavhengige målinger viser en energibesparelse på 53 prosent sammenlignet med konvensjonelt skrog.



1200001582.jpg

Første kunde

– Vi fikk vår første kommersielle kontrakt med et indonesisk verft etter demonstrasjonsturer med båten, sier Livgård. Verftet Eka Multibahri bygger en og har opsjon på tre 22 meter lange mannskaps- og utstyrsbåter til oljeindustrien. Aluminiumsfartøyene skal leveres neste år.

Effects Ships International har anklaget det svenske rederiet Stena for å ha stjålet patentet med luftputeteknikk til sitt bulkskipsprosjekt Stena AirMax.

– Den striden er ennå ikke avgjort, sier administrerende direktør Ulf Tudem.

Les også: De fleste fergestrekninger kan kjøres på strøm

Høy pris på ombygging av fergekaier

Strømførende kjempeplugg

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.