HARMONI: En bærekraftig utvikling krever at natur og menesker er i balanse, ifølge kinesisk tenkemåte, sier Bjørn Kj. Haugland i DNV. (Bilde: Tore Stensvold)

– Kina endrer hele verden

  • Olje og gass

Bjørn kJ. Haugland:

  • Konserndirektør i DNV.
  • Sivilingeniør fra NTNU, skipsteknikk
  • Ansatt i DNV siden 1991.
  • Utstasjonert i korea 1995-97
  • Regiondirektør i ASia og landsjef Kina 2004-2008
  • Aktuell: Leder for nyopprettet enhet: Divisjon bærekraft og innovasjon

Kinesiske drager, vifter, yin og yang-figurer og kinesiske symboler og tegn. Kontoret til Bjørn K. Haugland bærer preg av Kina.

Bjørn K. Haugland har fått ansvaret for å bygge opp Det Norske Veritas' nye globale divisjon for bærekraft og innovasjon.

Etter å ha ledet DNV fire år i Kina, er han overbevist om at Kina og østen for øvrig kommer til å prege hele verdens utvikling framover.





Klassereise

700 millioner kinesere vil de neste årene ta steget fra bønder og arbeidere til middelklasse. De kan ikke ta velstandsreisen med samme energi- og ressursutnyttelse som den vestlige verden

– Beijing er ikke opptatt av å redde verden, men av å bringe flere av sine innbyggere opp på et bedre velstandsnivå enn forrige generasjon. Heldigvis vet de kinesiske lederne at bærekraftig vekst er en forutsetning, sier Haugland.

Han mener derfor at Kina er et naturlig sted for DNV å teste sine teorier, tjenester og produkter innen bærekraft, og et nytt DNV ”bærekraft senter” med 30 ansatte er allerede etablert i Beijing.





Balanse og harmoni

– Kineserne snakker ikke om bærekraft, men om et harmonisk samfunn, et samfunn i balanse, med ren luft, rent vann, gode helsetjenester, arbeid til alle og sosial sikkerhet. Det må de få til uten å ødelegge naturen rundt seg, sier Haugland.

Kina og Østen vil bli laboratorier for bærekraftig utvikling. Når befolkningens velstand øker og flere trekker mot byene, kan det ikke bygges opp byer og infrastruktur slik det er i Norge og USA.

– Kinesiske og asiatiske byer med noen millioner innbyggere vokser og skal romme mange flere millioner. De kan ikke bo i forstedene og sitte i hver sin bil og kjøre til jobb hver dag. Det går ikke, sier Haugland.

VELSTAND: Kinas befolkning tar raske skritt ut av bondelandets fattigdom til middelkalsseliv i storbyene.
VELSTAND: Kinas befolkning tar raske skritt ut av bondelandets fattigdom til middelklasseliv i storbyene. Tore Stensvold

Nullutslippsbyer

Altså må det tenkes nytt og bærekraftig. DNV er med på eksperimentet i Abu Dhabi der byen Masdar bygges opp som selvforsynt og nullutslippsby. Masdar er et enormt eksperiment og laboratorium for å utforske ideer og tanker DNV og andre har for bærekraft.

Haugland understreker at begrepet "bærekraft" ikke er så enkelt å definere. Mange ulike tolkninger er brukt siden Gro Harlem Brundtland introduserte begrepet i den globale miljødebatten på 90-tallet. Han har sans for kinesernes begrep harmoni og balanse.





Vekstområde

– Bærekraft er svært komplisert. Det er svært kompetansekrevende, det krever lokal og regional kunnskap og global tilstedeværelse, sier Haugland. Han er glad DNV kan bruke medarbeidernes kompetanse innen alle DNV sine fagfelt og alle 300 kontorer i 100 land for å skjønne og arbeide med bærekraft og bærekraftig utvikling.

Hauglands divisjon er nyopprettet, og vil i år få en omsetning på 600 millioner kroner med en omsetningsvekst på 40%. Målet er at det skal stige til 1,3 milliarder kroner innen 2014.

Spørsmålet er hvordan DNV skal tjene penger på bærekraft.

– Vi starter med dra synergier og videreutvikle eksisterende enheter som i dag driver global virksomhet innenfor risikostyring, samfunnsansvar, klima, miljø, helse.

– Jeg disponerer i tillegg hele DNVs forskerstab. Forskningsprogrammer i samarbeid med bedrifter, myndigheter og organisasjoner er en pilar og den skal vi jobbe videre med, sier Haugland.





Fokus

Han ramser opp fire viktige vekstområder for divisjonens arbeid innen feltet klima og miljø for forskning, verifikasjon og rådgivingstjenester:

  • Energieffektivisering
  • Tilpassing til klimaendringer
  • Bærekraftige byer
  • Bærekraftig mobilitet

Han utdyper:

– Energieffektivisering er det enkleste og billigste, poengterer han. Det reduserer bruken og presset på energikilder og det får ned utslipp.





Glem hydrogensamfunnet

DNV tror at mobilitet for folk og varer må løses med elektrifisering.

– Vi trodde på hydrogen for noen år siden, men det blir neppe noe av. Elektrifisering av transportsektoren er mer sannsynlig. Fornybar kraft og batteriteknologi er viktige faktorer, sier Haugland.

Ikke minst er han opptatt av hvordan batterier brukt i biler kan utnyttes i et nytt system og tilbringe sine siste kilowattimer som lager for fornybar kraft. – Det trengs mye forskning og pilotering på dette området, sier han.

Haugland slår kaldt vann i årene på dem som tror at karbonfangst, transport og lagring (CCS) er rett rundt hjørnet.





Langt igjen for CCS

– Det gjenstår svært mye før CCS er mulig å bruke i stor skala. Vi har enorme utfordringer og mye forskning og teknologiutvikling gjenstår, sier han.

Han tror det er helt nødvendig å fortsette på CCS-veien: – Vi kommer til å være avhengig av fossilt brensel i overskuelig framtid. Altså må vi finne måter å utnytte energien mer effektivt, rense utslipp og samtidig forske på nye energikilder, sier han.

Norge har som mål at oljeinstallasjoner skal elektrifiseres om mulig. Kraft fra land, enten den kommer fra vannkraft eller vindkraft, skal erstatte gassturbiner.

– Det er åpenbart at det vil senke de norske CO2-utslippene. Det er bra for miljøet å elektrifisere sokkelen. Men spørsmålet er om dette er det mest kosteffektive klimatiltaket sier Haugland. Han påpeker at CO2 er et globalt problem ikke lokalt.





Kosteffektivt?

Prisen pr. tonn redusert CO2 fra sokkelen er antatt å koste mellom 1.600 og 4.750 kroner. Kvotepris i dag for prosjekter i utviklingsland (CDM) er på om lag ca. 120 kroner per tonn CO2.

– Det vil si at om vi brukte de samme midlene på offsetprosjekter i utviklingsland ville vi minimum få 10 til 15 ganger mer effekt. Det er et tankekors når vi vet at CO2 ikke følger verken landegrenser eller sokkelgrenser. Så fra et rent prismessig ståsted er dette absurd, sier Haugland.

Han smiler litt lurt i det daggamle skjegget og sier at det eneste som måtte tale for en slik dyr løsning er at vi antagelig har råd til det og vi kan føle oss fornøyde med oss selv.





Prius-effekt

– Vi kaller det Prius-effekten. Hybridbilen Prius ble en stor suksess i California, men de blir nesten aldri satt i garasjen. Folk parkerer SUV-en i garasje og setter Priusen som et viktig miljøsymbol utenfor. Da ser naboene at her er det en som bryr seg, sier Haugland. For miljøet og klimaet er ikke slike symbolhandlinger bærekraftig!

Han har tro på at overgang til lavkarbon brensel (fuel switching) der det er mulig blir svært viktig for å få ned CO2-utslipp globalt.

– Overgang fra kullfyrte kraftverk til gassfyrte kraftverk vil gjøre underverker, sier Haugland og viser til en rapport fra IEA. Andelen av kull i vil utgjøre kun 12 prosent i et scenario som er mulig om politikk og internasjonale avtaler blir effektive. En forutsetning er imidlertid at totalutslippene i 2050 bare er halvparten av dagens utslipp. .





Venter ikke på lover

DNV har merket at næringslivet vier bærekraft, klima og energibruk større oppmerksomhet.

– Det har flere sider ved seg. Bedrifter opplever at de må ta samfunnsansvar og være miljøbevisste for å tiltrekke seg de beste hodene, sier han, og viser til en undersøkelse der ledere i bedrifter med en omsetning på over en milliard dollar har planer om å bruke mer penger på tiltak som kan redusere klimaendring i løpet av de neste par årene.

Haugland gleder seg over at bedriftene ikke venter på lovreguleringer og avgifter. DNV var blant annet inne og sertifiserte Boeing-konsernet til ISO 14000 standarden. Selskapet så raskt at de ikke bare "sølte mindre", men økte effektiviteten og reduserte energibruken.





Global kompetanse

Uansett hvordan DNV og divisjonen for bærekraft og innovasjon skal jobbe, er det DNVs gode navn og rykte som legges på vektskåla.

– ”Veritas” betyr sannhet. Vi bygger på vår kompetanse, uavhengighet og globale nettverk. Når vi går inn i nye områder, er det med solid, faglig forankring, sier han.