Jobber for å kontrollere isen

Ekspertene klør seg i håret og innrømmer at det er svært vanskelig.

Is oppfører seg ikke like logisk og forutsigbart som bølger og havstrømmer. I ulike deler av Arktis er det svært forskjellige typer is og som dermed skaper svært ulike forhold.

Mange typer is

Det er også forskjell på ettårig is og flerårig is, og om det er flak, pakkis eller isfjell.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

RFID-teknologien: en strøm av nye bruksområder

– Det er langt fram til vi har et svar, sier Nils Albert Jenssen, forsker på DP-systemer ved Kongsberg Maritime.

– Isen i Beaufort-havet, for eksempel, beveger seg i virvler, uten synlig mønster, og kan skifte retning i løpet av kort tid. Det stiller veldige krav til et DP-system som skal prøve å holde fartøyet i samme posisjon og med baugen mot isdriften, sier Jenssen.

Fire norske

Kongsberg Maritime er et av flere norske selskaper som er med i et EU-prosjekt som studerer hvilke ekstreme belastninger is utsetter en flytende olje- og gassinstallasjon for, og hvordan det skal håndteres.

Selskapet er verdensledende på systemer for dynamisk posisjonering (DP) av skip og flytende installasjoner. De har jobbet i flere år med DP-system for isforhold.

Det er også deres oppgave i EU-prosjektet som for øvrig består av NTNU, Statoil og DNV fra Norge. I tillegg er tyske Hamburg Schiffbau Versuchsanstalt (HSVA) og deres modelltank med.

Flere modelltester med et boreskip og et mindre forskningsskip har gitt deltakerne svært nyttig informasjon, og mange nye utfordringer.

Storm og stille

For eksempel kan isen pakke seg rundt skroget, med ulikt trykk og press. Plutselige endringer, ved at trykket slipper på en side og bygger seg opp et annet sted i rykk og napp, er vanskelig for et DP-system å håndtere.

Krefter på skroget tilsvarer full storm enkelte steder, og det endres. Plutselig slipper det. Det gjør et DP-system for isforhold til noe helt annet enn DP for normalt hav.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

– En utfordring er DP-systemet, en annen er at du også må kunne koble fra boreutstyr og stigerør i løpet av svært kort tid dersom isen presser installasjonen eller skipet ut av posisjon, påpeker Jenssen.

Iskontroll

Enhver olje- eller gassinstallasjon i Arktis må ha konstant assistanse av isbrytere. De må kunne bryte ned store flak i mindre og dytte bort isfjell som truer.

– Ice management, eller iskontroll, blir en viktig del av operasjoner i arktiske strøk. For å styre isbryterne til rett posisjon og riktig bryting, må man ha oversikt over isens bevegelser, sier Jenssen.

Kombinere informasjon

Kongsberg Maritime ser derfor på hvordan de kan integrere ulike systemer og informasjon til å se hvordan isforholdene endres og forutse hvor det kreves innsats av isbrytere.

Satellittbilder er ett av verktøyene. KSAT i Tromsø formidler bilder hver time. Følgesystemer, eller trackingsystemer, kan følge isens bevegelser og dermed forutse dens vei.

Kongsberg Maritime har gjort en rekke tester i modelltanker og mot simulatorprogrammer.

– Vi har jobbet med dette i flere år. Vi mener vi har en prototyp av et DP-system for is klar. Likevel gjenstår mye forskning og utvikling, sier Jenssen.

Risikosport

Sverre Gotaas, som jobber med forretningsutvikling for hele Kongsberg Gruppen, kaller innsatsen for en investering i framtida.

– Vi har ingen som finansierer dette. Det gjør vi selv. Det er en risikosport, men vi er nødt til å bygge opp kompetansen slik at vi er klare når kundene kommer. For det gjør de før eller senere, sier Gotaas.

Kompetanseoppbyggingen er langsiktig og omfatter også finansiering av et professorat ved NTNU.