INDUSTRI

Investerer milliarder i gigantfabrikker

MANUELT: Det er ikke mye arbeid som gjøres manuelt på Norges første helautomatiserte meieri, på Kalbakken i Oslo.
MANUELT: Det er ikke mye arbeid som gjøres manuelt på Norges første helautomatiserte meieri, på Kalbakken i Oslo. Bilde: Trond Gram
Camilla Aadland, Trond GramCamilla Aadland, Trond Gram
27. jan. 2010 - 13:19
Vis mer

Liter på liter med økologisk kefir, yoghurt, Biola og andre meieriprodukter strømmer gjennom fabrikken. Til Tines gigantmeieri på Kaldbakken kommer melken fra rundt 1000 produsenter på østlandsområdet, og totalt i andre enden kommer det ut 512.820 kartonger med melk hver dag.

140 millioner liter

– Hvert år produserer vi 140 millioner liter her, forteller produksjonssjef Hans Klinkenberg.

Han viser Teknisk Ukeblad rundt i Norges største meieri, som også var Norges første helautomatiserte. Her kommer melken inn i tanker og går ut i kartonger. Likevel er fabrikken for liten og 1,2 milliarder kroner investeres i en ny fabrikk.

– Vi bygger nytt lager på 12.000 kvadratmeter og skal gjøre om på de gamle lokalene for å få mer produksjon, sier Klinkenberg.

Store endringer

For Norges nest største industribransje, etter verkstedindustrien, er i endring. I 2008 hadde næringsmiddelindustrien en produksjonsverdi på rundt 120 milliarder kroner, og sysselsatte 40.000 personer.

Trenden går mot færre og større fabrikker. Siden 1970 har Tine lagt ned nær 80 prosent av alle meieriene, og når tre nye gigantanlegg står klar om få år står flere meierier i fare for å forsvinne fra Tine-kartet.

– I 1970 var det 238 anlegg. Nå er det 44. Jeg har jobbet i Tine siden 70-tallet og i den tiden har vi lagt ned 200 anlegg, forteller visekonsernsjef Stein Øiom til Teknisk Ukeblad.

Mye mer bearbeiding RYDDER I SKAPET: Stein Øiom, viseadministrerende direktør i Tine, rydder i fabrikkporteføljen til meieriet. FOTO: Trond Gram
Mye mer bearbeiding RYDDER I SKAPET: Stein Øiom, viseadministrerende direktør i Tine, rydder i fabrikkporteføljen til meieriet. FOTO: Trond Gram

Mye mer bearbeiding

Men det kommer ikke til å stoppe der. Øiom tror Tine nærmer seg 30 anlegg når de tre nye fabrikkene er ferdigbygd. Altså en reduksjon på nærmere 90 prosent siden 70-tallet.

På bordet foran oss står to bokser med iskaffe, det var tomt for juice i kjøleskapet i kontorlandskapet i Oslo sentrum.

– Før var det brunost, gouda, smør, melk og fløte. Nå har vi over 500 forskjellige produkter og omtrent 1200 forskjellige varer. Vi må ha mye mer bearbeiding og en helt annen type teknologisk utstyr for å produsere forskjellige typer ost, iskaffe, juice og så videre, forklarer Øiom.

I Oslo – hvor meieriet er fra 1976 – må det bygges nytt blant annet fordi lagerkapasiteten har blitt sprengt på grunn av en eksplosjon i antall produkter og samlet salgsvolum, men samtidig rasjonaliseres det i produksjonen. Anlegget på Kaldbakken leverer i dag til oppimot 30 prosent av det totale norske markedet for Tine-produkter.

Større enheter, bedre veier

– Skal du investere i ny teknologi, må du ha store nok enheter til å fordele kostnadene på, sier Øiom. Han legger til at veier og transportmidler har blitt bedre. Det peker også i retning av større enheter.

– Melkebilen i 1970 kunne ta 10 tonn. I år kan de største bilene våre ta 36 tonn med melk, sier Øiom.

Trenden er enda eldre enn 40 år.

– Dette er en prosess som har pågått konstant. Tilbake på 30-tallet var det 500 til 600 meierier i Norge. Da sto håndverket mer sentralt. Nå har vi store, rasjonelle industrivirksomheter og behovet for investeringer et helt annet, forklarer han.

Milliardfabrikk på Jæren

Det er ikke bare i Oslo at Tine bygger nytt. På Jæren investeres 1,4 milliarder kroner i et anlegg som skal produsere ost, fett og foredle myse og samle meierier på Voll, Kleppe, Nærbø og Vikeså. Besparelsen er på 31 millioner kroner årlig. I Lotto-bygda Verdal investeres 600 millioner kroner i et anlegg for smørproduksjon og bearbeiding av myse. Totalt investerer Tine rundt tre milliarder i nye anlegg de neste par årene.

– Anlegg bygd i 1950 er helt annerledes enn behovet nå. De hadde gjerne flere etasjer og en helt annen infrastruktur. Nå er behovet store haller for produksjon og lager, sier Øiom og forteller at anlegget på Kaldbakken, som ble bygd i 1976, nå er for lite rasjonelt for moderne meieridrift.

Tine er ikke alene om å tenke større og færre enheter. Nortura, som omfatter både Prior og Gilde, går samme veien. Kjøttgiganten investerer milliarbeløp i en ny, moderne fabrikk i Malvik utenfor Trondheim. Fabrikken åpner i mai i år, noe som fører til at slakteriene i Namsos, Fosen, Oppdal og Trondheim blir lagt ned.

Fra 90 til 39 fabrikker LEGGER NED: - For 10 år siden hadde vi 90 ulike fabrikker. Nå har vi 39, og færre vil det bli, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura. FOTO: Trond Gram
Fra 90 til 39 fabrikker LEGGER NED: - For 10 år siden hadde vi 90 ulike fabrikker. Nå har vi 39, og færre vil det bli, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura. FOTO: Trond Gram

Fra 90 til 39 fabrikker

– For 10 år siden hadde vi 90 ulike fabrikker. Nå har vi 39. I tillegg har vi besluttet å legge ned syv fabrikker til, forteller kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura.

Dårlig økonomi og gamle anlegg er noe av årsaken til de store grepene som er tatt. I dag er 80 prosent av fabrikkmassen eldre enn 20 år og 50 prosent er over 40 år. Dermed går det mot større og mer effektive enheter.

– Vi må investere i teknologi og automatiserte linjer for å få opp lønnsomheten. Vi må ha et stort volum inn i fabrikkene. Det mest økonomiske er om vi får en okse inn og kjøttdeig ut, altså fullintegrerte fabrikker, sier Sundqvist.

For halvannet år siden åpnet Nortura sin nye fabrikk på Bjerka i Nordland, til en prislapp på 230 millioner kroner. I samme rennet ble tre mindre fabrikker lagt ned.

Okse slaktes 20. mai

Neste nye fabrikk som åpnes, er Malvik, der første okse skal slaktes 20. mai.

Den nye fabrikken på 20 000 kvm blir Norges største storfe- og småfeslakteri med 83 000 storfe og 185 000 småfe.

– Vi samler det som har vært på de gamle anleggene og får linjer for slakting av både storfe og småfe, i tillegg til skjæring og kjøttdeigproduksjon, forteller fabrikksjef Knut Aursand ved Nortura Malvik.

Akkurat nå blir prosessutstyret installert og nye medarbeidere opplært, slik at alle skal være klar til start.

– Vi trengte å samle driften i Midt-Norge på ett sted og tilpasse kapasiteten til behovet. Nå får vi mer effektiv drift og lavere kostnad på hvert kilo, sier Aursand.

Mange mister jobben

De store endringene i Nortura har medført at svært mange har mistet jobben underveis.

Fra 2000 til 2009 var det 1500 som måtte gå i Nortura. Dessuten er 1000 under omstilling i selskapet nå, som vil si at de mister sin nåværende stilling i bedriften.

– Vi ser også på administrasjon og ledelse. Også der har vi kuttet 30 prosent, forteller kommunikasjonsdirektøren.

Hun er likevel stolt over hvordan bedriften har klart omstillingen for den enkelte. En Fafo-rapport viste i fjor til at ni av ti har fått ny jobb etter at de har måttet gå fra Nortura.

– Det er sterkt. Slakteriene ligger ikke akkurat et steinkast fra Karl Johan. Mange har jobbet hos oss hele yrkeslivet, sier Sundqvist.

– Påvirker alle

Men lett er det uansett ikke når så mange mister jobbene sine.

– Det er en prosess som påvirker alle og i den prosessen er det mange reaksjoner. Noen blir lei seg, andre sinte, mens andre igjen ser det som en mulighet, sier hun.

Nortura har merket finanskrisen godt. Mange slutter å spise kjøtt når tidene blir trangere. I tillegg har flere av dagligvarekjedene prioritert bort Gilde-varer, til fordel for egne merkevarer.

– På våren i fjor var vi i dyp krise. Vi klarte ikke å oppfylle bankenes lånebetingelser og risikerte å miste kontrollen over eget selskap i løpet av året. Det var kritisk og den virkelighetsforståelsen kom hardt og brutalt for oss. Vi måtte øke lønnsomheten med 660 millioner kroner i løpet av 2009, forteller Sundqvist.

Hjørnesteinsbedrifter

Innen 2013 skal lønnsomheten økes med 2,5 milliarder kroner. Det er en av hovedårsakene til at syv Nortura-fabrikker nå er under avvikling. Både fabrikkene i Sortland, Ålesund og Haugesund skal stenge, i tillegg til de fire i Trøndelag. Dessuten er det mulig at også fabrikken i Sarpsborg skal legges ned.

– Endringene dere gjør berører mange?

– Det er klart. Slakteriene er ofte hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn. Når vi legger ned, vekker det engasjement og følelser, avslutter Sundqvist.

SLAKTER FABRIKKER: Nortura legger ned en rekke fabrikker og bygger nytt. Her fra Gildes slakteri på Rudshøgda i Hedmark.
SLAKTER FABRIKKER: Nortura legger ned en rekke fabrikker og bygger nytt. Her fra Gildes slakteri på Rudshøgda i Hedmark. FOTO: Scanpix Scanpix






– Tar høyde for mer konkurranse

Bransjetopp mener trenden med større fabrikker også tar høyde for økt utenlandsk konkurranse i fremtiden.

– Ved å samle produksjonen og ta i bruk ny teknologi får man et billigere produkt. Men disse investeringene krever større volum, at man samler produksjonen. Det er ganske enkel logikk som styrer, sier næringspolitisk sjef NHO Mat og Bio, André Monsrud.

Han forklarer at fokus på lønnsomhet, med påfølgende kostnadskutt og effektiviseringer er hovedårsaken til den pågående restruktureringen i næringsmiddelindustrien. Ny teknologi bidrar til å gjøre dette mulig.

Teknologisk utvikling

– Men en ting er teknologisk utvikling i foredling, roboter og maskiner som gjør det rasjonelt å få opp volumet. Det andre aspektet er forbedringer I logistikken, konservering og emballering, sier han.

Samtidig mener han at et nytt aspekt de siste årne er forbrukernes interesse, og økte betalingsvilje for lokal mat og spesielle kvaliteter.

– Vi ser at store produsenter legger ned ett sted, og i noen tilfeller er det lokale krefter som starter opp igjen. Det er et litt motsatt utviklingstrekk. Det som ligger bak volumproduksjonen er forbrukernes ønske om billigere produkter, samtidig etterspør de andre sammenhenger nisjeprodukter til høyere pris, sier Monsrud.

WTO vil forandre

Han legger til at fokuset på kostnader og lønnsomhet kommer til å vedvare i årene fremover.

– Norge må forholde seg til WTO. Der har man i mange år forhandlet om en ny avtale. Hvis den kommer på plass snakker vi om en ganske stor reduksjon i tollvern og økte importkvoter.Det betyr omstilling for både landbruk og industri, sier NHO-direktøren og legger til:

– Da er det naturlig at konkurransen og importtrykket vil øke. Den tilpassingen du ser nå, med store investeringer, er nok både en tilpassing til dagens virkelighet, men de tar også høyde for ytterligere konkurranse, avslutter han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.