Nå snakker alle om at vi står foran et grønt skifte. Ikke før har oljeprisen blitt halvert, så er det ikke lenger populært å snakke om å bevare de 200.000 arbeidsplassene innen oljeindustrien. Og Gro Brækken må slutte som direktør i Norsk olje og gass fordi styret mener hun ikke er offensiv nok på oljeindustriens vegne. Til og med Statoils direktør John Knight har fridd til miljøbevegelsen med sitt utspill om at at selskapet må ha en mer offensiv klimastrategi og at han ikke ville investert i oljesand med dagens kunnskap.
Statoils nye toppsjef, Eldar Sætre, sier også at Statoil må bidra til å oppfylle Norges nye klimamål om 40 prosent kutt i utslipp innen 2030(sammenliknet med 1990-nivå), slik EU også har gjort. Hans erfaring med fornybar energi og miljøvennlige profil var nok en viktig grunn - ved siden av nøysomhetsgenet - til at han fikk jobben.
Kravet om at norsk industri må starte omstillingen for å redusere karbonutslippene er i løpet av noen måneder blitt temaet for alle store konferanser.
Les også: Slik vil de bygge bruer som lager strøm
Industriell endring
På Lerchendal-konferansen denne uka var temaet «Endringsagenter for grønn vekst». Det snakkes om den tredje industrielle revolusjon og både politikere og næringslivsledere ønsker omstilling. På NHO-konferansen var temaet «7 millioner» med tanke på befolkningsveksten som vil komme i norske og europeiske byer. Innovasjon Norges nye direktør, Anita Krohn Traaseth, har lansert Drømmeløftet for å øke innovasjonskraften.
Vi skal altså alle endre kurs. Statsminister Erna Solbergs nyttårstale ble positivt mottatt av miljøbevegelsen, men hva sa hun?
Hele sju ganger sa hun at du eller vi «kan gjøre en forskjell». En av dem handlet om Norges ansvar for å begrense de globale klimaendringene. Vi må bli bedre på å skape nytt fordi oljeaktiviteten har nådd sin topp. Derfor skal det satses på forskning, innovasjon og kunnskap.
Les også: Kan oppdrett av kveite - på land - overta etter oljen?
Grønne gründere
Erna ønsker et «bedre og grønnere» samfunn og mener vi har gode forutsetninger for å lykkes «med å få frem de grønne gründerne og de nye arbeidsplassene».
For at dette ikke bare skal bli svada, er det på tide at politikerne blir mer konkrete. Det snakkes om grønn industri, grønn energi, grønn it og grønn transport, men på Stortinget sitter Miljøpartiet De Grønne fortsatt med bare en representant som få tør å ta på alvor.
Vi trenger en politisk debatt om hva slags næringer som er fremtidsrettet. På den måten påvirkes også prioriteringer innen utdanning og forskning.
Er det en trend innen ingeniørmiljøene som er tydelig, er det behovet for å lære av hverandre. Tverrfaglighet er blitt det mye mantraet.
Les også: I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
Nye vekstnæringer
Teknologi utviklet for olje- og gassutvinning på sokkelen anvendes allerede for vindkraft og bruløsninger på land. Norges neste store ingeniørprosjekt kan ligge innen både havbruk, ny biomarin industri eller mineralutvinning til havs. Den maritime kompetansen vil for eksempel kunne foredles godt hvis Ocean Space Technology Center blir realisert.
Norge har de beste forutsetninger for å utnytte fornybare naturressurser og etablere næringsklynger for produkter innen bransjer som mat, helse og medisin. Å styrke satsingen på ikt er nærmest en forutsetning for å lykkes innen alle bransjer.
Les også: I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
Du kan lese TU
Samfunnsdebatten på nyåret har dreid seg mye om hvilke næringer som kan ha størst potensial i Norge. Til tross for at olje- og energiminister Tord Lien kom oljeindustrien i møte med å lyse ut 54 nye utvinningstillatelser til 43 oljeselskaper, de fleste i Barentshavet, er det stadig færre som tror på lønnsomhet i dette sårbare og krevende området.
Dette er også bakgrunnen for at Teknisk Ukeblads serie «Norge etter oljen». Mange bedrifter har utviklet ny teknologi med potensial for et stort antall arbeidsplasser hvis de får rammevilkår til å vokse. Reaksjonene på reportasjeserien viser at våre teknologiinteresserte lesere er engasjert i hvilke næringer som kan vise seg bærekraftige og bidra til ny verdiskaping.
Men debatten blir ikke konkret uten at regjeringen utfordres på virkemiddelpolitikk for å utvikle nye næringer. Mange gründermiljøer lider for eksempel under mangel på risikovillig kapital og gunstige skatteordninger, slik oljeindustrien har nytt godt av.
Ingen kan gjøre en større forskjell enn Erna selv – hvis hun er tøff nok til å bli tydelig på hva Norge skal leve av etter oljen.
Les også:
FNs klimapanel: Grønn vending koster ikke skjorta
DNV GL: Nå kan det lønne seg med flytende havvind til oljeplattformer
Oppsto enorme synkehull da Vegvesenet bygget bru i kvikkleire på E18
