#NORGEETTEROLJEN

Kan oppdrett av kveite - på land - overta etter oljen?

Pumper opp 8000 liter sjøvann fra 100 meters dyp i Sognefjorden hvert minutt.

#NorgeEtterOljen

  • Teknisk Ukeblad vil i en rekke artikler og reportasjer gi eksempler på bedrifter som med ny teknologi kan gi Norge nye arbeidsplasser utenfor oljenæringen.
  • Norge har i dag over 200.000 sysselsatte i oljeindustrien. Stadig mer av samfunnsdebatten dreier seg nå om hva Norge skal leve av om konsekvensen blir mindre oljevirksomhet. De nye norske vekstnæringene er utarbeidet i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Sakene så langt:

 

Kveite

  • Det er i dag totalt fem oppdrettere av Atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus) i verden: Én i Canada, en i Skottland og tre i Norge. Norske Nordic Seafarms er en av de ledende produsentene.
  • Sogn Aqua har landets eneste landbaserte oppdrettsanlegg for kveite i Slantevika i Høyanger kommune. Selskapet har tre ansatte.
  • Kveite er den største av flyndrefiskene og Norges største benfisk. Den gyter på dypt vann på Egga og i fjorddypene. Den finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, også langs hele kysten av Norge. Fisken har en hvit underside og mørk overside, og kan skifte farge etter omgivelsene den lever i. Unge kveiter finnes på grunnere vann langs kysten, mens de eldre og større holder til på dyp mellom 300 og 2000 meter. De kan bli inntil tre meter lange og veie opp mot 300 kilo. Hunnen kan bli 50 år gammel, hannen 30 år.

Kilder: Kystmagasinet, Store norske leksikon og godfisk.no.  

«No», «non», «não». Det er tilbakemeldingen Jan Arne Brekke i Sogn Aqua må gi til bestillingskåte kjøkkensjefer fra Asia, USA og flere land i Europa ukentlig. Kveiten han produserer begynner å bygge seg opp et rykte for feinschmeckere, men foreløpig er etterspørselen større enn produksjonskapasiteten.

Dette skal forandre seg om noen år. Planene om å utvide produksjonsområdet fra dagens 2000 kvadratmeter til 12.000 kvadratmeter er godkjent, noe som skjer etter flere tiår med prøving og feiling.

Nå mener Brekke det ikke finnes noen grenser for hvor langt man kan nå med landbasert fiskeoppdrett.

Gigantindustri

Uansett hvor langt man kan nå, blir det en intens kamp for ham og de andre oppdretterne her til lands å nå opp til standarden satt av lakseindustrien.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert mer laks enn noensinne i fjor. Det stoppet til slutt på 43,9 milliarder kroner, en oppgang på 11 prosent sammenlignet med 2013.

En fersk rapport lagd på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet viser at landbasert oppdrett av laks, ørret og regnbueørret er nærmest fraværende i Norge. Utvalget peker på at de landbaserte matfiskanleggene her til lands ble avviklet tidlig på nittitallet, og at den landbaserte oppdretten i dag i hovedsak består av smoltproduksjon.

I rapporten kommer det fram at det bare er 12 landbaserte anlegg i hele verden som driver med den nyeste resirkuleringsteknologien, kjent som Ras-teknologi (Recirculating Aquaculture Systems), til oppdrett av matfisk.

I Norge finnes det ingen slike anlegg.

Les også: Norsk tare kan gjøre at fett ikke tas opp i kroppen

Jan Arne Brekke har vokst opp i oppdrettsindustrien. Han prøvde en annen karriere i noen år, men drømmen om å få det til med den kompliserte kveita gjorde at han satset på et landbasert anlegg i Sognefjorden. Nå ringer kjøkkensjefer fra hele verden for å få tak i produktet hans. Arve Ullebø

Røtter tilbake til 80-tallet

Men ett sted må man jo som kjent begynne.

For Brekke begynte ferden allerede som 13-åring, da han var med bestefar Erling Osland ut på fjorden for å fiske stamfisk. Osland startet med lakse- og ørretoppdrett allerede i 1963, men lekte stadig vekk med tanken om prøve seg med nye arter.

I 1985 satte han opp et kveiteanlegg i Sognefjorden som en de første i Norge. Med på laget var altså Jan Arne, som fikk se prosessen fra innsiden. Det ble ingen suksess, blant annet fordi man ikke klarte å holde liv i kveiteyngelen.

– Det skal være svært rent vann, riktige strømninger og så videre. Yngelen er også veldig liten og skjør. Laks kan ha pellets fra dag én, kveiten skal ha levende fôr. Man må produsere dyrene kveiten skal spise, og alt dette er kompliserte ting vi ikke visste så mye om da, forteller Jan Arne Brekke.

Enden på visa ble at bestefaren gikk tilbake til lakse- og ørretoppdrett, mens Jan Arne bestemte seg for å prøve en annen karrierevei.

Det tok imidlertid ikke lang tid før han vendte tilbake.

Les også: Ett gram alger kan vokse til et tonn på ti dager

Jan Arne Brekke sier landbasert oppdrett av kveite kan være en av tingene vi kan drive med når oljen tar slutt. Arve Ullebø

Hjemsøkt av drømmen

I 2005, fylt med optimisme og armert med kunnskap fra bestefarens satsing på 80-tallet, satte Brekke i gang med utviklingen av et anlegg.

Han forfattet en søknad til Innovasjon Norge, fikk etter hvert nødvendig startstøtte og bygget opp et pilotanlegg. Etter litt prøving og feiling, fikk han etter hvert dokumentert hva som fungerte og hva som måtte forbedres.

Mer støtte fulgte, blant annet fra Innovasjon Norge, men også fra bidragsytere i kommunen. I tillegg koblet økonomer, elektroingeniører, lakseoppdrettere, arkitekter og eksperter fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) seg på.

Designselskapet Kadabra, som nå heter Eggs Design, ble hyret inn med instruks om å bruke lokale materialer til å bygge et moderne og fysisk attraktivt oppdrettsanlegg. Etter hvert ble anlegget på 2000 kvadratmeter ferdig, utformet med naturstein, naturtre og resirkulerbar plast.

Kveita er en ypperlig matfisk, men mye vanskeligere å drive oppdrett på enn laks. Nå har imidlertid teknologiutviklingen kommet så langt at det begynner å fotfeste som en ny industri. Arve Ullebø

Bruker kaldt bunnvann

Anlegget består av en rekke «basseng» som blir fylt opp med sjøvann fra 100 meters dyp fra Sognefjorden. Vannet holder en temperatur på 8-10 grader hele året og gjenskaper miljøet villkveiten vokser opp i.

Akkurat nå pumper Sogn Aqua opp 8000 liter opp i minuttet, sirkulerer det i tankene og slipper det ut igjen. Fôringen skjer manuelt, mens strømninger og rensingen av vannet skjer automatisk basert på modeller Brekke og kollegene utviklet under testingen av pilotanlegget.

Resultatet er at man har mye større kontroll dersom det utvikles parasitter eller andre sykdommer. Det er naturlig nok heller ingen fare for at fisken rømmer.

Les også: Nå skal oppdrettere DNA-registrere laksen sin

De landbaserte tankene blir fylt opp med sjøvann fra 100 meters dyp fra Sognefjorden. Vannet holder en temperatur på 8-10 grader hele året og gjenskaper miljøet villkveiten vokser opp i. Sogn Aqua

Populært

Måten anlegget er bygd på, produksjonsmetoden og det eksotiske faktum at fisken kommer fra en Norges mest berømte fjorder har som nevnt ikke gått ubemerket blant kjøkkensjefer verden rundt. Flere av dem har besøkt anlegget og stadig flere strømmer til.

Akkurat nå er produksjonskapasiteten 100 tonn i året. Innen to år skal kapasiteten etter planen være seksdoblet, noe som forhåpentligvis metter noe av etterspørselen.

– Dette er et langsiktig prosjekt. Mange har gått på trynet med andre arter enn laks, og mye penger har blitt tapt. Det er utrolig kapitalkrevende, og vi har ikke fått de gode resultatene ennå. Men vi skal ikke glemme at vi brukte lang tid på å få gode resultater fra laksen, sier Brekke.

– Fremtiden er lys. Det er ikke noen grense for hvor stort dette kan bli, men det kan ta noen år. Dette kan være en av tingene vi kan drive med når oljen tar slutt. Vi er bare i startfasen, og verden trenger mat. Hvis vi gjør de rette tingene, kan vi levere god mat i nærmest all framtid. Vårt anlegg skal putre og gå i 10, 20, 30 – kanskje i 100 år, spår han.

Les også: Nofima skal lede nytt forskningssenter for fiskeoppdrett

Slik ser deler av anlegget i Slantevika midt i Sognefjorden ut i dag. Designfirmaet Kadabra, som nå heter Eggs Design, har designet bassengene og byggene. Sogn Aqua

Promoterer tungt

Selv om produktet begynner å bli kjent, gjenstår det en del jobb med å markedsføre fisken. I slutten av januar setter Brekke kursen til Lyon og kokkekunstkonkurransen Bocuse d’Or hvor han skal ha en stand, servere lunsj og promotere.

– Det går jo en debatt om kvaliteten på oppdrettsfisk akkurat nå. Hva tenker du om dette?

– Man vil alltid ha debatten om hva som er best av villfisk og oppdrettsfisk. Vi vet at vi kan levere kvaliteten som kunden ønsker. Vi mener vi leverer et veldig godt produkt, og får tilbakemeldinger på at kvaliteten oppleves som veldig bra. Fisken får så mye marine råstoffer som den kan få. Den har høye verdier av omega 3, og får tid til å vokse under nærmest optimale forhold, sier han.

– Sjøbasert oppdrett vil dominere

Til tross for satsingen i Sognefjorden, tror administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforbund (FHL) at sjøbasert oppdrett vil være den dominerende produksjonsformen fremover.

– Merdeteknologien som er rådende i dag har store fordeler ved at man har gode strømningsforhold, lavt energiforbruk og får ferdig oppvarmet vann fra Golfstrømmen. Det testes også ut mange forskjellige konsepter, blant annet anlegg lenger ute til havs, og det skjer en betydelig utvikling på den tradisjonelle merdteknologien, sier han.

– Betyr det at havbasert oppdrett kommer til å dominere i fremtiden også?

– Jeg tror man vil se mange forskjellige kombinasjoner, men det er helt åpenbart at veksten vil komme på sjøbasert havbruk. Det er blant annet arealutfordringer med landbasert oppdrett. Jeg tror man vil se at enkelte bedrifter satser på landbasert teknologi som alternativ, eller bruker landbaserte løsninger i større del gjennom oppdrettsfasen, svarer han.

Fordeler og ulemper

– Men hva med rømningsproblematikken?

– Mesteparten av laksen rømmer ikke, men det er alvorlig når det skjer. Vi må ha anlegg som er rystet for hyppigere uvær og mer robuste løsninger. Det er grunn til å gå gjennom sertifiseringene for å se om dagens utstyr etterlever dagens standarder og om det er behov for endringer. Det har også vært rømning fra landbaserte anlegg, så det er et spørsmål om hva slags teknologi man bruker, sier Ystmark.

– Men når det er sagt: Alle konsepter har sine fordeler og ulemper. Jeg kan ikke vite hvilke teknologier som er rådende om 20-30 år. Hadde jeg visst det, kunne jeg investert i det riktige og blitt en rik mann, sier han.

Les også:

I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring

Dette kan erstatte kull i kullkraftverk

Verdens største fiskeoppdrettsselskap har 90 forskningsprosjekter gående