(Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
TAR IMOT: Her på Eide-anlegget tar Franzefoss Gjenvinning imot og behandler farlig avfall fra sokkelen. Vi blir vist rundt av anleggssjef André Kausland i Franzefoss Gjenvinning (i midten) og Morten Ringdal (t.v.) og Kenneth Jørgensen (t.h.) i vannrenseselskapet Nordisk Vannteknikk. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
TØRKET HAVBUNN: Dette tørrstoffet er det som kommer ut av renseprosessen, i tillegg til vann og olje. Franzefoss bygger nå en hall for å unngå eventuelle lukt- og støvproblemer. De ser på dette som et konkurransefortrinn. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
TØRKET HAVBUNN: Dette tørrstoffet er det som kommer ut av renseprosessen, i tillegg til vann og olje. Franzefoss bygger nå en hall for å unngå eventuelle lukt- og støvproblemer. De ser på dette som et konkurransefortrinn. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
KAKSENS BADEKAR: Kaks og annet farlig avfall havner i disse bassengene før behandling og separasjon. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
FARLIG AVFALL: I disse containerne ligger det farlig oljeavfall fra norsk sokkel. Her på Eide-anlegget på Ågotnes utenfor Bergen skal avfallet ufarliggjøres. Franzefoss har nå tatt i bruk et nytt og avansert bioanlegg for å behandle økende mengder prosessvann fra sokkelen. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
ØNSKER UTVIKLING: Kenneth Jørgensen i Nordisk Vannteknikk mener avfallsbransjen må utvikle seg for å få et bedre rykte. ¿ Man må forske og utvikle teknologien. Vi har brukt to år på dette anlegget, sier han. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
SER LYST UT: Leveransene av farlig avfall kommer til å holde seg på et høyt nivå fremover, tror anleggssjef og offshoreansvarlig André Kausland på Franzefoss-anlegget. Nå bygger selskapet også et renseanlegg i Kristiansund. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
SER LYST UT: Leveransene av farlig avfall kommer til å holde seg på et høyt nivå fremover, tror anleggssjef og offshoreansvarlig André Kausland på Franzefoss-anlegget. Nå bygger selskapet også et renseanlegg i Kristiansund. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
STUDERER SKJERMEN: Operatør Svein Magnussen (t.v.) kan følge prosessen på en skjerm, hvor all informasjon om de ulike behandlingene. Anlegget kan også følges opp via Internett, forteller Kenneth Jørgensen og André Kausland (t.h.). (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
AUTOMATISK MÅLING: Franzefoss har også kjøpt inn en egen måler fra GE for lettere å gjøre nøyaktige målinger av karboninnholdet i vannet. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
TAR PRØVER: Morten Ringdal (t.v.) tar en prøve av prosessvannet midtveis i behandlingen. Det sorte vannet er blitt lysere, med noe slaminnhold, konstaterer André Kausland (t.h.) og Kenneth Jørgensen. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Her er oljebransjens ryddegutter

  • Industri

Vannrenseanlegget:

Renseanlegget har en rensegrad på godt over 90 prosent totalt organisk karbon, ifølge leverandøren

Prosessvannet går gjennom tre faser:

  • Tungmetaller og tørrstoff fjernes i en flotasjonsprosess
  • Vannet pumpes over i første biofase hvor det meste av det organiske materialet spises av bakterier og kalk felles ut og andre biofase hvor restene av det organiske materialet spises
  • Deretter går vannet gjennom en etterpoleringsprosess hvor bioslam fjernes før utslipp

Nordisk Vannteknikk:

  • Norsk selskap som leverer renseteknologi til industrivann, for eksempel slopvann, oljeholdig vann, vaskevann, kjølevann og annet prosessvann
  • Leverer bio-, kjemiske- og mekaniske renseanlegg
  • Designer, bygger, vedlikeholder og drifter renseanlegg i hele Norden

– I dette karet blandes borekaksen med mud til vi får en grei pasta, forklarer anleggssjef og offshore-ansvarlig André Kausland i Franzefoss Gjenvinning.

Mer og mer

Han viser oss rundt på anlegget som behandler farlig oljeavfall fra sokkelen på Ågotnes utenfor Bergen.

Til slutt står vi foran en rykende haug med sand, som er det tørrstoffet som blir igjen etter behandlingen. Franzefoss bygger nå nye renseanlegg for å ta unna avfallsmengdene.

– Vi erfarer at avfallsmengden øker når det injiseres mindre på sokkelen, sier Kausland.

– Vi bygger et tilsvarende anlegg i Kristiansund, bare litt mindre. Det skal være i drift i 2012-2013. Mye av avfallet kommer nå fra området Kristiansund-Florø.

Selger oljen

Inne i produksjonshallen ligger en rekke store kar nedfelt i gulvet. De er fylt av en gjørmete blanding av kaks, boreslam, olje og sedimenter. Her ryddes det opp etter at milliardene har strømmet inn i statskassen.

Gjørmen fra oljeindustrien skilles etter hvert ut i ulike fraksjoner: oljeforurenset vann, olje og tørrstoff.

– Her borte mates blandingen inn i maskinen, der en oljerotor og en elrotor sørger for riktig temperatur. Vannet og oljen blir avdampet og går inn i en kondensator hvor de splittes. Oljen brukes i brenneren, mens noe overskuddsolje selges. Vannet går til vannrenseanlegget, sier han.

Franzefoss Gjenvinning. Eide-anlegget på Ågotnes utenfor Bergen. Fjell kommune. Besøkt juli 2011.
ISO-PUMP: Borekaks fra sokkelen fraktes til land i disse standardiserte enhetene. Franzefoss gjør avfallet om til tørrstoff, vann og brukbar olje. Kjetil Malkenes Hovland

Ikke nok kapasitet

Borekakset fraktes inn fra sokkelen i standardiserte seks meter høye transportcontainere, såkalte «iso-pump».

Kakset inneholder tørrstoff, borevæske og olje. Det kommer også inn farlig avfall i mindre containere, såkalte «skiper», og prosessvann som kommer med tankskip.

De siste årene har avfallsbransjen ikke hatt kapasitet til å ta imot den økende avfallsmengden fra sokkelen. Mye er sendt til behandling i Danmark.

Nye anlegg

Nå bygges det nye anlegg, men det er ikke enkelt å vite om man skal bygge anlegg så lenge oljebransjen ikke vil si så mye om sine fremtidsplaner.

– Vi ber kundene våre om å se litt inn i krystallkulen. Det er veldig ujevne leveranser, sier Kausland.

– I perioder, ved prøveboringer, kommer det veldig mye. I dag har vi 25.000 tonn lagerkapasitet. Vi kan maksimalt lagre i ett år. Produksjonen er flaskehalsen, vi har en gitt kapasitet per time.

Franzefoss Gjenvinning. Eide-anlegget på Ågotnes utenfor Bergen. Fjell kommune. Besøkt juli 2011.
Bakteriene spiser olje KAKSENS BADEKAR: Kaks og annet farlig avfall havner i disse bassengene før behandling og separasjon. Kjetil Malkenes Hovland

Bakteriene spiser olje

En luke åpnes i en stor ståltank, og en stang med et prøveglass senkes ned. Der nede skummer det gråbrune vannet. Det er bakterier som sluker oljen i det forurensede vannet.

Rundt 6000 milligram per liter vann er forurensning av olje og andre stoffer. Dette måles i totalt organisk karbon, TOC.

– Når vannet er renset, inneholder det kun 150 milligram TOC per liter. Da kan det slippes ut i havet, sier daglig leder Kenneth Jørgensen i Nordisk Vannteknikk, som har levert anlegget.

Fem store ståltanker utgjør kjernen i det splitter nye vannrenseanlegget for oljeholdig vann her på Eide. Kapasiteten er økt med 70 prosent. Først utsettes vannet for flotasjon, og siden gjør bakterier resten av jobben.

Fra svart til blankt

– Det kullsvarte vannet du så i sted går først gjennom flotasjonsanlegget hvor tungmetaller og partikler fjernes, sier Jørgensen og peker på et diagram i kontrollrommet.

– Så pumper vi vannet inn i bioanlegget med de fem store tankene. Først er det en aktiv slamprosess, så en aerob prosess.

Jørgensen og kollega Morten Ringdal henter ut flere vannprøver fra de ulike leddene i prosessen. Vannet endres etter hvert fra nesten helt svart til så godt som blankt.

Aerob

Bakteriene har spist nesten alt av det organiske karbonet i vannet.

– Den aktive slamprosessen fjerner kalken fra vannet. Vannet inneholder mye salter og kalk. Den aerobe etterbehandlingen får verdiene ytterligere ned, sier Jørgensen.

Det er rundt 1000 kubikkmeter vann i de fem tankene til enhver tid. 15 kubikkmeter ferdigbehandlet vann pumpes ut per time. Døde bakterier danner slam som felles ut.

Franzefoss Gjenvinning. Eide-anlegget på Ågotnes utenfor Bergen. Fjell kommune. Besøkt juli 2011.
FARLIG VANN: Her kommer det svarte prosessvannet inn, med høyt innhold av olje, kalk og salter. I denne tanken skjer flotasjonen, hvor tungmetaller og uønsket stoffer fjernes av hensyn til videre bakteriekultur. Siden spiser bakterier opp de organiske stoffene, og deretter kan vannet slippes ut. Kjetil Malkenes Hovland

Dårlig rykte

Avfallsbransjen er skuffet over sitt dårlige rykte. Vest Tank-eksplosjonen i 2007 avslørte lyssky og farlige aktiviteter i bransjen.

I sommer ble det nye negative oppslag etter Bellona-aksjonen som avslørte at selskapet DVS Norge hadde lagret store mengder farlig oljeavfall ulovlig.

– Det er ikke heldig, det som har kommet frem i det siste, sier Kausland.

– Vi i Franzefoss ønsker å forebygge, ikke vente til problemene oppstår.

Konkurransefortrinn

På Eide lukker de nå renseanleggene og bygger en lagerhall for å unngå eventuell lukt og støv fra tørrstoffet som mellomlagres etter behandling.

– Vi ser på dette som et konkurransefortrinn. Kundene våre setter pris på å se at vi ikke bare følger Klifs krav, men gjør mer enn det som kreves av oss. Våre kunder har jo også krav på seg fra oljeselskapene, som presser dem på miljøsiden, sier Kausland.

Franzefoss Gjenvinning. Eide-anlegget på Ågotnes utenfor Bergen. Fjell kommune. Besøkt juli 2011.
SULTNE BAKTERIER: Det skummer i tankene når de oljehungrige bakteriene spiser nær sagt alt som finnes av organiske stoffer i prosessvannet. Kjetil Malkenes Hovland

Skuffet over omtalen

Kausland skjønner godt at folk er usikre på avfallsbransjen, og at noen tror at alt avfallet som behandles er like eksplosjonsfarlig som coker-bensinen på Vest Tank.

Han sier Franzefoss planlegger en åpen dag på anlegget for å vise naboene hva de faktisk driver med.

Nordisk Vannteknikk mener avfallsbransjen må bli flinkere hvis de skal få bedre rykte.

– Man må forske og utvikle teknologien. Vi har brukt to år på dette anlegget, sier han.

Les også: Bellona-aksjon i Sandefjord

– Trodde de hadde lov

– De brøt regelverket og det er alvorlig

Mer kompetanse

André Kausland i Franzefoss Gjenvinning er enig i at det trengs kompetanse og teknologiutvikling i bransjen.

På Eide-anlegget jobber totalt 25 ansatte på skift døgnet rundt. Datamaskiner overvåker renseprosessene til enhver tid, men det er ikke nok.

– I fjor ansatte vi derfor en prosessingeniør, for å ha noen som kan ta ansvar for et så komplisert anlegg, sier Kausland.

BEHANDLET VANN: Til venstre er det svarte prosessvannet som kommer inn i bioanlegget. Ifølge Nordisk Vannteknikk holder det rundt 6000 mg/liter totalt organisk karbon (TOC). I neste trinn er noe av oljen borte, men det er slam i vannet. I neste trinn igjen er slammet felt ut på bunnen. Til høyre vannet som slippes ut, med et innhold på under 150 mg/liter TOC. Kjetil Malkenes Hovland

Flere kontroller

Franzefoss tar mange prøver for å sikre at rensingen fungerer optimalt. De har også kjøpt en egen og meget dyr TOC-analysemaskin.

Prøvene er ikke bare viktige for å unngå ulovlige utslipp, men også for å sikre stabil drift. Feil forhold mellom vann, kaks og boreslam kan fort ta livet av bakteriene.

– Dreper man bakteriekulturen kan det ta opptil flere uker før man er klar og får totalt organisk karbon ned på riktig nivå igjen, sier Kausland.

Cowboyer

Avfallsbransjen har fortsatt en vei å gå, men møter tøffere krav nå.

Kenneth Jørgensen mener Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fikk en vekker etter eksplosjonen ved Vest Tank i Sløvåg, og har blitt flinkere til å ta prøver selv i stedet for å stole blindt på selskapene.

– Da de het SFT, sendte de bare ut papirer. Det er logisk at det ble cowboyer når man ikke kontrollerte noen ting. Det har skjedd en kraftig endring, men dette var dårlig før, sier han.

Les også: Renser forurenset oljevann