ROMFART: Jarle Farnes viser frem et brensepcelleprosjekt som Prototech har sammen med European Space Assosiation. - Vi ser på teknologi som er tilgjengelig i dag og tester om det er potensial for å utvikle videre til bruk i romfart, sier han. (Bilde: CAMILLA AADLAND)

Håper klimakrisen gir gjennombrudd

  • Industri

Brenselceller

  • En brenselcelle konverterer energi lagret i en kilde til elektrisitet via en kjemisk reaksjon med oksygen i lufta.
  • Energikilder kan være hydrogen, naturgass, propan, metan, avfallsgasser m.m.
  • Utslipp av skadelige stoffer er nær null, avhengig av energikilde.
  • Brukes hydrogen, vil kun vanndamp slippes ut, mens utslipp fra LNG og andre karbonholdige kilder vil inneholde CO2, men vesentlig redusert i forhold til vanlig teknologi.


Bergen: – Vi har jobbet med brenselceller i 20 år, er dermed blant dem som har lengst erfaring på området, forteller teknologidirektør Arild Vik.

Han overdriver ikke. Allerede i 1992 stod følgende å lese i Bergens Tidende:

"En mer effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturgass som energikilde er mulig med en ny teknologi som bedriften Prototech A/S på Fantoft utvikler for Statoil."





I fremtiden

Den nye teknologien det er snakk om, er brenselceller. Enkelt fortalt kan brenselceller produsere energi elektrokjemisk, uten forbrenning. Dermed kan energien produseres nesten uten forurensende utslipp.

Men når vi nå i 2010 snakker om brenselceller, er det fremdeles som en fremtidsvisjon.

– Vi håper å komme så langt at det skalles av i ny industrivirksomhet lokalt, sier administrerende direktør Marian N. Melle.

SJEFEN: Marian N. Melle har vært ansatt i Prototech siden starten og har vært toppsjef siden 2006.
SJEFEN: Marian N. Melle har vært ansatt i Prototech siden starten og har vært toppsjef siden 2006. CAMILLA AADLAND

Prototech har utviklet en brenselcelleprototyp for BKK, en brenselcellemotor for MF Vågen (også det en prototyp) og brenselcelleteknologi som er i bruk i Risavika. Dessuten har selskapet hatt prosjekter på reversible brenselceller mot romfartsindustrien. Men ennå er ingen kommersielle anlegg bygget.

– Vi har tilegnet oss høy kompetanse innen brenselceller, men vi bør komme oss et steg videre. Vi må få bygget et 50 kw anlegg som industrien kan oppdage og se at det fungerer med høyere virkningsgrad, uten at de trenger renseanlegg, sier Melle.

– Hvorfor har ikke brenselcelleteknologien kommet lenger?

– Vi hadde stor tro på det da vi drev med det på 90-tallet. Vi bygget brenselcelleanlegget Mjølner for Statoils som stod ferdig i 1997, men Statoil valgte å ikke gå videre med satsningen den gang, dermed stoppet det opp en periode. Det er ikke før nå, med klimakrisen at dette virkelig er på agendaen igjen. Og det er ikke rart, det er økonomien som styrer det meste, svarer Melle.





Miljøvennlig

Hun understreker at behovet for å finne teknologi som er miljøvennlig, er stort.

– Vi tror at brenselceller kan gi et bidrag, både på biler, båter, innen industri og til kraftverk. Brenselceller kan få kullkraft til å bli miljøvennlig. Kullet kan gassifiseres og brukes som brensel i brenselcellen. I global sammenheng er det dette som virkelig kan bidra, sier Prototech-direktøren.

Prototech har satset på høytemperatur brenselceller, kjent hos fagfolk som SOFC (solid oxide fuel cell). En SOFC er fleksibel med hensyn til brensel, den kan drives på både ren hydrogen, naturgass, gassifisert biomasse eller andre fossile brensler.

– Denne typen er mer robust og produksjonsvennlig og jeg tror den vil vinne frem i det lange løp, sier Melle.

BEGGE VEIER: Dette er en reversibel brenselcelle som er under testing i laboratoriet.
BEGGE VEIER: Dette er en reversibel brenselcelle som er under testing i laboratoriet. CAMILLA AADLAND

Mye gjenstår

Utfordringen er å få frem teknologi som er robust og levedyktig nok.

– Høytemperaturmaterialet vi bruker i brenselcellen er keramisk pulver. Vi må ha kontroll med prosessen så pulveret tåler den høye temperaturen. Derfor er det viktig å holde kontakt med universitetene og ha doktorgradsstudenter på deloppgaver i prosjektene. Dermed går det fra doktorgradsstudier på pulver til utarbeidelse av hele prosessanlegget. Vi må vite litt om alt for for å utvikle et godt produkt som fungerer. Det gjør at spennet på kompetanse er stort, sier Prototech-direktøren.

– Men det er mange andre enn dere som driver med det samme?

– Det er store miljøer, ja. Men jo flere som driver med det, jo større er sjansen for at det blir kommersielt. Jeg blir glad når andre har fått til noe, da sprer troen på at det er mulig seg. Vi er kommet veldig langt teknologisk og kan ikke gi oss nå som vi er i ferd med å få det til, sier Melle.

– Hvorfor er man ikke kommet lenger innen brenselcelleteknologi?

– Det skjer fremdeles stor utvikling på materialer og nye teknologier. Få tør å satse på masseproduksjon av teknologi, de vet ikke om den teknologien vil slå gjennom. Teknologien er demonstrert og fungerer. Utfordringen er oppskalering, kostnadsreduksjon og å få demonstrert tilstrekkelig levetid, sier Arild Vik.

Teknologidirektør Arild Vik sier det unike med Prototech er breden i kompetanse og virksomhet.
BREDDE: Teknologidirektør Arild Vik sier det unike med Prototech er breden i kompetanse og virksomhet. CAMILLA AADLAND

Norge var i tet

Forskningsleder Steffen Møller-Holst hos SINTEF har jobbet med brenselceller i årevis, og bekrefter det teknologidirektøren sier.

– Det er andre brenselcelletyper som har kommet nærmere kommersialisering enn høytemperatur-brenselcellene som Prototech lager. Spesielt gjelder dette lavtemperatur-brenselceller for transport. Brenselceller har utfordringer knyttet til materiale, levetid og kostnader. Men kravene til levetid er ti ganger tøffere for høytemperatur-brenselceller som skal brukes i statjonær kraftproduksjon, sier Møller-Holst.

Selv jobber han med flere EU-miljøer på området og forteller at aktørene innen høytemperatur-brenselceller nå har valgt å utsette demonstrasjon av teknologien og heller satse mer på forskning.

– Man er ikke kommet så langt som håpet med teknologien, sier forskningslederen.

Danske og tyske miljøer er nå ledende på høytemperatur-brenselceller, eller SOFC, som Prototech jobber med.

– Prototech var sammen med andre norske fagmiljøer svært langt fremme på 90-tallet, sier Møller-Holst.

Men da Statoil trakk seg ut av satsingen, ble trøkket markert mindre.

Prototech holder til i Fantoft utenfor Bergen.
I VEST: Prototech holder til i Fantoft utenfor Bergen. CAMILLA AADLAND

Mistet momentet

Forskningslederen synes det er svært synd at den nasjonale storsatsingen innen SOFC ble trappet ned den gangen.

– Det ble gjort en evaluering i Statoil der konklusjonen var at det ville koste for mye å kommersialisere teknologien og at dette ikke var en oppgave for Statoil. Men Statoil hadde investert så mye i SOFC-teknologien at Norge ville ligget i front i dag om satsingen hadde blitt videreført, sier Møller-Holst.

I Norge er det miljøer ved Universitetet i Oslo, på Prototech, SINTEF, NTNU, Universitetet i Bergen og Institutt for energiteknikk som jobber med høytemperatur brenselceller. Men for å få kommersialisert teknologien, må det mer penger på bordet.

– Jeg mener det er et resultat av at risikovillig kapital sitter langt inne i Norge. Norske investorer turde heller ikke den gang å satse. Dette er et generelt problem i Norge, som reduserer våre muligheter til å sikre verdiskaping betydelig. De norske aktørene var verdensledende og hadde den beste teknologien i 1997. Men vi har mistet momentet etter at kranen ble skrudd igjen, sier Møller-Holst.

EGET VERKSTED: Prototech lager deler til flerfasemålerne til Roxar på verkstedet. CAMILLA AADLAND







Satser på bredde

– Vi er mer hardware enn SINTEF, sier Prototech-direktøren.

40 ansatte jobber ved Prototech, som holder til på Fantoft like utenfor Bergen. Selskapet ble dannet i 1988, men historien går 80 år tilbake.

Prototech er nemlig datterselskapet til det som tidligere var Chr. Michelsen Institutt (CMI) og som i dag heter Chr. Michelsen Research (CMR).

– I forbindelse med interne omorganiseringer i CMI, der andre avdelinger ble avviklet, fikk ”mekanisk seksjon” muligheter til å videreføre sin kompetanse som eget selskap, Prototech AS i 1988. Slik ble 50 år med forskningsrelatert mekanisk kompetanse sikret et videre liv, forteller administrerende direktør Marian N. Melle.

Fikk med seg guruer

Hun har vært med helt fra starten, og har vært toppsjef siden 2006. Da hun begynte, var det under 15 ansatte i selskapet. I dag er det langt over dobbelt så mange.

– Vi fikk med oss fire senioringeniører fra ulike fagfelt inn i Prototech og hadde dermed noen guruer med på lasset. Jeg tror det var kimen til suksess, vi hadde helt fra start foten innen ulike markeder, sier Melle.

– Er mer hardwareorientert

Prototech satser nemlig innen områder som romfart, olje og gass, energi og industri.

– Vi er brede når det gjelder marked, og leverer både mekanisk engineering og produktutvikling fra romfart til forbruksvarer. Det kan virke litt voldsomt for noen, og vi har fått spørsmål om hvor mange tusen ansatte vi er, men vi tenker annerledes. Når du bryter de teknologiske utfordringer ned innenfor ulike markedsområder, er det de samme byggestenene og den samme kompetansen som kan benyttes, sier direktøren.

– Vi utvikler prosjektene våre og får bygget prototyper og demonstrasjonsanlegg. Det skiller oss litt fra andre utviklingsmiljø, som SINTEF. Vi er mer hardwareorientert, legger hun til.