Gjør nærskipsfart grønnere

DNV-sjef Henrik O. Madsen er over seg av begeistring for resultatet av prosjektarbeidet til 10 studenter.

– Bare i løpet av seks uker har de framskaffet dokumentasjon og analyser som viser at bruk av LNG i nærskipsfart er både lønnsomt og miljøvennlig, sier Madsen til Teknisk Ukeblad.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Imponert regjering

Statssekretær Pål Julius Skogholt fra Nærings- og handelsdepartementet lot seg også imponere.

– LNG er helt klart veien å gå for å få ned utslippene fra skipsfarten. Det var kjempeinteressant å høre hva studentene har kommet fram til, sier Skogholt.

Madsen savner engasjement fra rederiene. Utenom Eidesvik og noen ferjerederier har ingen tatt opp LNG-hansken.

Miljøvennlig oljerederi

I løpet av en snau halvtime viste studentene resultatet av seks ukers intensivt arbeid. Oppgaven var å sette opp et rederi som skulle operere i områder med utslippskrav (Emission Control Area – ECA) og innfri miljøkravene.

De utvalgte studentene fant raskt ut at Norden var markedsområdet de ville operer i med fire oljetankere.

Studentene etablerte det fiktive rederiet Frost med fire nybygde Aframax-skip som skulle gå på LNG.

LNG-terminaler

Hovedutfordringen var drivstofflogistikk. Hvordan skaffe nok nedkjølt naturgass til en pris som gjorde LNG lønnsomt? Det finnes ikke nok LNG-terminaler i Norden og de få som er har ikke stor nok kapasitet.

Løsningen for Frost er å kjøpe i store volum og skipe LNG inn til Norden, laste om til lektere med LNG-tanker om bord og distribuere til tankanlegg på land. Frost sine egne tankere kunne bunkre til sjøs fra LNG-lekterne.

Gjennomførbart

– Studentene har gjort omfattende analyser og basert alt på reelle markedspriser og betingelser. De har vist at det er fullt mulig å gjennomføre dette nå, sier Madsen.

I år var det 150 studenter fra en reke land som søkte om det populære DNV sommerstudentprosjektet. De ti utvalget har bakgrunn fra en rekke ulike fagområder. Tverrfaglighet skal sikre at tenkelige aspekter bli tatt hensyn til. Det gjør at prosjektet er så nær opptil det virkelige liv som mulig.

Realistisk oppgave

Nettopp det satte marinteknikkstudent fra NTNU, Torstein Skår, stor pris på.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

– På NTNU får vi enten gamle eller futuristiske prosjekter og oppgaver, mens her var det reelle utfordringer, sier Skår til Teknisk Ukeblad.

Fysikkstudent Jørgen Trømborg fra Universitetet i Oslo opplyser at studentene var i kontakt med et enormt antall leverandører og aktører for å få mest mulig riktig og relevant informasjon. – Vi møtte mye velvilje, men ikke så mange som ville gi oss konkrete priser ettersom det ikke var reelle forhandlinger, sier han.

Retrofit

Rundt 200 tilhører fra forskjellige greiner av skipsindustrien, næring, regjering og rederier var møtt opp for å høre om studentprosjektet. I timen etter kom studentene i samtaler med ulike aktører og lærte enda mer. Studentene så kun på nybygging av skip i sitt scenario. De trodde ikke ombygging av eksisterende oljetankere var et reelt alternativ.

– Vi fikk høre fra noen tilhørere at det er mye enklere enn vi trodde å bygge om dagens skip til LNG-drift. Dermed er det enda en grunn for dagens rederier å se nærmere på LNG-drift, påpeker Skår.

Politisk initiativ

DNV-sjef Madsen kunne ikke vært mer enig, og håper at Norges rolle med formannskap i Østersjørådet kan sette fart på LNG-satsingen.

Fra 2015 trer nye og strengere krav til utslipp i Østersjøen og Nordsjøen (ECA). LNG er den beste og mest effektive måten å møte kravene til reduserte utslipp på i området.