SVAK OPTIMIST: Sentralbanksjefen Svein Gjedrem tror på en oppgang. Han mener at dagens konjunkturnedgang er liten i forhold til hva Norge hadde på begynnelsen av 1990 -årene. - Mottiltaken er omfattende enn vanlig, sier han. (Bilde: Roald, Berit)

Gjedrem tror på oppgang

  • Industri

Det var hovedbudskapet til lederne i Norsk Industri da styret og representantskapet møttes i Oslo da sentralbanksjefen gjesteforeleste for Norsk Industris styrende organer, under deres møte i Oslo 12. november.





EU-landene er utfordringen

Styreleder Per A. Sørlie, adm. direktør i Borregaard, er bekymret for kronekurs og statens bruk av oljepenger. Han mener at det går direkte ut over eksportbedriftene.

Gjedrem mener at i store deler av Asia og i Australia er økonomien i god gjenge, og her førte heller ikke finanskrisen til tilsvarende fall som i vestlige økonomier.

– Også i USA ser man i dag konturene av en klar bedring som først og fremst skyldes en enorm omstillingsevne i amerikansk produksjonsliv.

– Våre sentrale handelspartnere i Europa er i en langt mer vanskelig situasjon, med negativ produktivitetsutvikling, ødelagte statsfinanser og svært høy arbeidsledighet. Dette er land hvor omstillingsevnen er lav og hvor det vil ta lang tid før husholdningene kan utgjøre noen sterk etterspørselsimpuls, sa Gjedrem.





Bedre tilgang på kapital

Mange bedrifter, særlig verkstedindustrien, har hatt store problemer med å skaffe seg driftskapital og kapital til nye investeringer.

– Fra å være i en akutt likviditetskrise med full stopp i obligasjonsmarkedet begynner situasjonen nå å normalisere seg, sier Gjedrem.

– Bankene har hatt element av monopolistisk tilpasning, men sier nå at de vil lette på kredittpraksis overfor bedriftsmarkedet. Videre har Regjeringen har ved sine tiltak satt obligasjonsmarkedet i gang igjen. Prisingen i pengemarkedet er nå etablert på et nytt normalnivå.





Statens pengebruk bekymrer

Myndighetene faser etter hvert ut de pengepolitiske krisetiltakene. Selv om virkningene disse pengene går ut av markedet er Gjedrem allikevel bekymret.

– Vi ser at andre utgifter erstatter bortfallet av de midlertidige krisetiltakene. Mye av dette er sterkt økte trygdeutgifter som det er vanskelig å gjøre noe med. Her har samfunnet vårt en utfordring som kan få oss til å tenke på den hollandske syke, sier han.





Oljepengene redder kronekursen

Sentralbanksjefen mener at Norge har kommet langt bedre ut av finanskrisen enn mange andre land i Europa.

– Til å være en råvareeksporterende nasjon har vi hatt stort hell med utviklingen av oljeprisen som de internasjonale markeder nå forventer skal holde seg oppe og øke noe framover.

– Norge i flere år inntil nylig har hatt svakere kronekurs enn vår utenriksøkonomi skulle tilsi fordi oljefondsmekanismen gir nullvirkning på norsk valuta. Det skal industrien være glad for, sier Svein Gjedrem.





Må begrense pengebruken

Norske myndigheter står overfor en tøff oppgave i de nærmeste årene. Gjedrem mener at den store bruken av oljepenger vil går ut over industrien og arbeidsplassene dersom ikke statens bruk av penger begrenses.

– En langsiktig forankring av bruken av oljeinntekter er svært viktig, og betyr over tid alt for industrien. Jo mer penger Staten bruker, jo høyere blir renten og kronekursen. Og gjennom ekspansive budsjetter legger Staten i tillegg beslag på realøkonomiske ressurser som fortrenger industrien.

– Ser vi dette i sammenheng med de svært krevende norske velferdsstatsutgiftene, ikke minst forbundet med sterk økning i antallet eldre og trygdete, ser vi kanskje også de største truslene mot norsk industri, sier sentralbanksjef Gjedrem.





Kan dempes av lave oljeinvesteringer

Norges Bank legger fortsatt økte oljeinvesteringer til grunn. På spørsmål fra Norsk Industri erkjente Gjedrem at rentebanen vil bli slakkere og kronekursen svakere om det viser seg at oljeinvesteringene ikke når de nivåene som prognisense tilsier framover.

OLF la nylig fram en investeringsprognose som viser lavere investeringstakt en det Statistisk sentralbyrå har.

Det er i særlig grad lavere investeringer i nye anlegg som vil merkes i verkstedsindustrien. Årsaken er mangel på drivverdige funn.