Næringslivet i Europa advarer politikerne mot å stole for mye på tjenestesektoren.
Europeisk økonomi er blitt mer avhengig av tjenesteyterne, mens tungindustrien i stor grad har flyttet seg til lavkostland.
Nå advarer lobbygruppen BusinessEurope mot denne utviklingen, i en fireårsplan fra 2010-2014 som heter «Go for Growth» (Gå for vekst).
Vokser ikke fort nok
Blant medlemmene i BusinessEurope er den norske næringslivsorganisasjonen NHO og en rekke lignende næringslivssammenslutninger i Europa.
Go for Growth-rapporten beskriver en verden i kraftig endring:
- Global økonomisk vekst vil ikke lenger drives av de industrialiserte landene. Utviklingsøkonomiene vil bli viktigere, både som partnere og konkurrenter, og også innen foredling
- Støtte til innovasjon er helt essensielt og nøkkelen til å komme ut av finanskrisen, å revitalisere det europeiske fellesmarkedet og skape nye jobber
- Kampen mot klimaendringer er fortsatt den viktigste prioriteten. Europeiske bedrifter har gjort mye for å kutte CO2-utslippene og vil fortsette med det. EU kan ikke klare dette alene og bare gjennom regler. I så fall må man legge større vekt på teknologiutvikling. Mye mer kan gjøres for å fjerne hindringer for innovasjon, skaffe kompetente folk og risikovillig kapital og støtte entreprenørskap
- Sikker tilgang på energi gjennom å diversifisere energikildene og energieffektivisering er uvurderlig. Kjernekraft, fornybar energi, CO2-fangst og -lagring og annen ny teknologi er essensielt
Sliter med eldrebølger
Mange europeiske land sliter for tiden med høy arbeidsløshet, samtidig som de står overfor eldrebølger, store utfordringer i klimapolitikken og en global kamp om energi og råmaterialer, skriver nettstedet Euractiv.
«Den europeiske befolkningen eldes og skaper behov for nye produkter og tjenester i Europa. Men fra 2010 vil andelen av befolkningen i arbeidsfør alder synke, med et tap på over tre millioner potensielle arbeidere i 2020 og over 50 millioner i 2060,» heter det i rapporten.
BusinessEurope spår en årlig næringslivsvekst på én prosent i Europa framover, men dette er ikke nok til å opprettholde velferdsnivået, ifølge rapporten. En vekst på to prosent ville gitt 6,5 millioner flere jobber, sier organisasjonen.
Mye forskning og utvikling
– Mange tjenester ville gått tapt uten en sterk industriell base, sier president Jürgen Thumann i BusinessEurope til Euractiv i forbindelse med en rekke møter med lederne for Europarådet, EU-kommisjonen og Europaparlamentet.
70 prosent av EUs arbeidsplasser er nå i tjenesteyrkene. Men fortsatt står produksjonsindustrien for tre fjerdedeler av EUs eksport og det meste av det som skjer av privat forskning og utvikling.
Det haster å utvikle en ny politikk som utvikler både tungindustrien og serviceyrkene, mener Thumann, som advarer mot å ignorere tungindustrien.
Etterlyser strategi
Det samme gjør den italienske sammenslutningen Confindustria, som mener politikerne har en snobbete holdning til produksjonsindustrien og tror den har gått av moten.
– Industrien er en del av kunnskapsøkonomien. Vi trenger en industriell strategi som burde være kjernen i EU 2020-målene, sier visepresident Andrea Moltrasio i Confindustria, som ønsker bedre samarbeid mellom universiteter og næringslivet i industriklynger.
– Vi må øke internasjonal handel, særlig med fremadstormende økonomier. EU må hjelpe selskapene å internasjonalisere, dette bør ikke være opp til enkeltlandene, sier han til Euractiv.
.png){kind=logo}
Næringslivslobbyistene ønsker også mer fleksibilitet i arbeidslivet og mindre offentlig byråkrati. De etterlyser frihandelsavtaler med Sør-Korea, India og andre sørøstasiatiske land, og de vil styrke handelen med de store handelspartnerne Russland, Kina, India og Brasil.
