IMPORTERER MER: Egil Sundet i Møbelindustrien ser en økende tendens til at møbelprodusenter henter deler til produksjonen i utlandet, framfor å holde seg til norske underleverandører. (Bilde: Norsk Industri)
Outsourcing er ingen opplagt vei til bedre lønnsomhet for norske møbelprodusenter, advarer Haakon Raabe, Dr. Ing. og siviløkonom i Sintef MRB. (Bilde: Jannicke Nilsen)
STERK ØKNING: Utviklingen går en vei. Import av hele møbler og møbeldeler har økt kraftig i lang tid. Kilde: SSB/Norsk Industri (Bilde: Norsk Industri)

Dropper norske underleverandører

  • Industri

I løpet av de siste elleve årene er importen av møbler til Norge langt mer enn doblet.

Mye skyldes import av hele møbler, men den sterkeste veksten har vært innenfor import av møbeldeler. Det betyr at norske møbelprodusenter har outsourcet deler av produksjonen.





Vanskelig periode

– Møbelindustrien har vært igjennom noen vanskelige år og investeringsgraden har vært for lav. Det er bekymringsfullt. Vi ser en økende tendens til at bedrifter som før hentet deler til møbelproduksjon hos norske leverandører, nå går til utlandet. Outsourcingsgraden har helt klart økt, sier Egil Sundet i Møbelindustrien, en bransjeforening under Norsk Industri.

Mens importen av møbler i 1995 tilsvarte snaue 3,5 milliarder kroner i produksjonsverdi, var den i 2000 økt til nesten 6 milliarder kroner. I 2006 var tallet på over 9 milliarder kroner. 20 prosent av dette var import av møbeldeler. Til sammenligning var verdien på samlet møbelproduksjon i Norge på 10,3 milliarder kroner i 2006. Av dette eksporterte vi møbler for 2,6 milliarder.





Sømproduksjon i Norge

– Vi har ikke detaljoversikt over hva slags møbeldeler vi importerer, men det går mye i metalldeler, tredeler, tilskårede plater og spesialdeler som vippefunksjoner og lignende, sier Sundet.

Han sier de fleste møbelprodusentene beholder sømproduksjonen i Norge, fordi det er desidert enklest når man har en ordrebasert produksjon.

En rekke eksempler illustrerer det som skjer i møbelbransjen.

  • I 2003 flagget Hjellegjerde ut deler av produksjonen og flyttet produksjonen av Scansit-stolen fra Stordal til Thailand.
  • Et industriområde i Panevezys i Litauen kalles «Lille Sunnmøre» på grunn av de norske møbelbedriftene som har etablert seg der.
  • Stokkes Tripp Trapp-stol har vært produsert i Slovenia siden 1970-tallet. I dag stammer størstedelen av Stokkes omsetning fra varer primært produsert i Øst-Europa.
  • Håg kjøper tekstiltrekk av norsk underleverandør som får produsert trekkene blant annet i Øst-Europa.
  • Elano er registrert i Sykkylven, men produserer i Polen og driver administrative rutiner fra Irland.

– Årsaker til at bedrifter flagger ut kan være tilgang på råvarer og logistikk, men det er først og fremst knyttet til arbeidsintensive operasjoner som blant annet søm og konfeksjonsarbeid, og en timepris som kan være 10-15 prosent av norsk lønnsnivå, sier dr.ing. og siviløkonom Håkon Raabe ved Sintef MRB i Ålesund. Han er FoU-koordinator for sømautomatiseringsprosjektet til Ekornes og har jobbet med temaet i mange år.





Ikke suksessgaranti

Raabe advarer bedrifter som tror outsourcing er kort vei til lykke. Han påpeker at Ekornes er den bedriften med desidert best lønnsomhet, til tross for at en svært beskjeden andel av produksjonen er ute. God markedsføring og merkevarebygging, effektiv produksjon gjennom standardisering og automatisering har vært nøkkelen til Ekornes' suksess de siste 10-15 årene, mener han.

– Det er ikke uten videre lønnsomt å kjøpe store deler av verdiskapingen ute. Kostnadene blir selvfølgelig merkbart lavere, men salgsleddet forventer en billigere pris, en såkalt kinarabatt når de kjøper produkter fra lavkostland, sier Raabe.

Til tross for økt import har ikke outsourcingen redusert bemanningen i møbelbransjen i Norge. Det er om lag 8500 ansatte i møbelindustrien i dag, og tallet har vært relativt stabilt de siste årene.