– Begrepet "industridød" kan begraves

Dette er mannen andre påstår har spart norsk industri og næringsliv for mange milliarder kroner.

– Det er mange som har bidratt, sier Knut E. Sunde beskjedent.

Lidenskapelig

Andre hevder at ingen har jobbet så urokkelig – og lykkes – som ham med å få myndighetene med på tiltak industrien har tjent på – og overlevd av.

Mye av hans innsats har gjort at norsk industri blomstrer og ikke visner.

Dermed er en sta Oslo-vestkantgutt blitt industriens ivrigste fanebærer og talsmann de siste 20 år. Han sier han er helt lidenskapelig opptatt av industri.

Elsker jobben

Ser vi på CV-en til 51-åringen, kan det virke slik. Med unntak en kort periode på fire år i sin første yrkesaktive tilværelse, har Knut E. Sunde kun hatt en arbeidsgiver: Norsk Industri.

Sunde begynte i TBL i 1992, og siden blitt med under skiftende ledelse og navneskifte da TBL ble til Norsk Industri i 2006.

– Jobben er helt fantastisk. Den har endret seg hele tiden. Nye utfordringer, og nye. spennende oppgaver. Jeg kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet, sier Sunde gledesstrålende.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Vi trenger folk som raskt kan tilpasse seg til nye prosjekter og teknologier

Motor

Han har snakket seg varm i over en time. Vi har vært innom Brochmann-utvalget og innvandring, EU, finanskrise, renter, sentralbanksjef, mekanisk industri, store oljefunn, optimisme, pessimisme og en omstillingsvennlig industri.

Fram til sommerens børsuro og finanskrise, lyste optimismen. Det skapes flere arbeidsplasser i industrien og investeringene var på vei opp etter 2008-krakket.

Allerede før Lundin og Statoils store oljefunn, nyter leverandørindustrien av økende aktivitet i petroleumssektoren. Det er motoren for mye innen norsk industri.

– Begrepet "industridød" kan begraves en gang for alltid, erklærer Sunde.

– Det blir flere sysselsatte i industrien. Den har vist seg svært villig til å tilpasse seg konkurranseforholdene, sier Sunde.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Slik kan offshore olje- og gassproduksjon kutte utslipp av klimagasser

Rystet og hårreist

Så hyggelig begynte ikke møtet. Ikke det at det var lite hyggelig å møte Norsk Industris direktør for bransje- og politisk avdeling.

Men Sunde satt nemlig og leste Brochmann-utvalgets utredning "Velferds- og migrasjonsutvalget. Den norske modellens framtid" da vi kom.

– Det er helt bisart hvilke premisser som legges til grunn. Polakker og østeuropeere som kommer hit for å jobbe nå, sammenlignes med arbeidsinnvandringen fra Pakistan på 70-tallet. Det er helt hårreisende å levere en NOU med slike forutsetninger. Jeg blir helt opprørt!

Det lover han at skal komme godt til uttrykk i Norsk Industris høringsuttalelse.

– Men først må jeg gå noen runder internt. Og det er ikke gitt at NHO er enig om dette, sier Sunde.

Hans viktigste poeng er at arbeidskraften Norge trenger, er fagutdannet og kompetent. Du kan ikke sette de siste årenes polske fagarbeidere i samme bås som pakistanerne på begynnelsen av 70-tallet da familiegjenforeningen var liberal og integreringstiltakene knapt var til stede, er hans poeng.

Når forutsetningene svikter, blir også konklusjonene gale.

Snakkesalig

Sunde trekker pusten og smiler:

– Der fikk du vel det du ønsker – spissformuleringer og sterke ytringer?

Journalisten smiler og penser samtalen over på et annet aktuelt tema: Den internasjonale finans- og børsuro.

Det er som å putte på en krone, så setter Sunde i gang.

Tennisalbue

Det er absolutt ingen tvil om at han brenner for dette. Engasjementet er ekte. Innsatsen stor, antakelig større enn på tennisbanen uka før. Da deltok han i NM.

En mann i hans alder sliter naturlig nok med å holde ungdommens tempo og kraftutfoldelser. Det ble ingen individuell plassering å skryte av.

Ifølge kolleger har Sunde drømt om å erobre en tittel helt siden han tok i en racket første gang, for sånn nesten et halvt århundre siden.

– Jeg måtte få hjelp av min søster Astrid for å få NM-tittel, innrømmer Sunde.

– Vi ble norgesmestre i fjor og i år i mixed double, sier han.

Han unnlater først å nevne at det er for aldersgruppen +45. Men det er vel egentlig innlysende.

Tennis-digresjonen viker for finansuro og regjeringens respons.

Logrer hunden

Filmen "Wag the dog" lurer litt i bakhodet når vi hører Knut E. Sunde referere fra Norsk Industris møter med regjeringen under finanskrisen i 2008 og nå rett etter ferien da finansuro igjen preget nyhetsbildet.

I filmen styres ikke USAs politikk av presidenten, men presidenten styres og manipuleres, ja selv hele USAs befolkning lures. En såkalt "spin doctor", en rådgiver som vet å pynte på og sminke virkeligheten for å få den til å passe en ideologi, spiller en sentral rolle.

Mens filmen er satirisk og ikke spesielt positiv for noen, er Norsk Industris råd til regjeringen både gode og virkelighetsnære.

På bare to dagers varsel ble representanter fra LO, NHO og Norsk Industri samt bedriftsledere fra blant annet Statoil, Aker, Veidekke og Grieg Seafood innkalt til møte med nærings- og handelsminister Trond Giske og finansminister Sigbjørn Johnsen i midten av august.

Forberedt

Regjeringen ville så tidig som mulig diskutere den internasjonale økonomiske uroen med partene i næringslivet og få innspill til mulige tiltak.

– Vi kom godt forberedt selv om vi hadde kort tid på oss, sier Knut Sunde.

Forberedelsen besto i å ringe rundt til en del bedriftsledere for å få statusrapport og nye faktaopplysninger.

Deretter var det å bearbeide allerede eksisterende rapporter og beskrivelser av industriens tilstand.

EU, euro og renter

Det er ikke snakk om krise eller kraftig angst, men en viss uro. Det er forunderlig å se at ferielandet Hellas kan skape problemer for Norge. Sola skinner jo alltid, også i Spania og Portugal. Likevel kan de skade norsk industri.

Hvordan kan euroen, rentenivået mellom bankene i EU, løpetid på lån til Hellas og hvisking mellom Sarkozy og Merkel påvirke en norsk teknologibedrift?

Sunde tar på seg det pedagogiske blikket og svarer kjapt:

– Det er tre forhold! Eh, når jeg er ferdig med å ramse opp og begrunne, får vi se om det virkelig er tre eller fire, sier han og tar tak i en pekefinger og holder den opp.

– For det første: Når alle land i EU må kutte i sine offentlige budsjetter, drar det ned virksomheten også i privat sektor. Aktiviteten avtar. industrien handler mindre med utlandet. Dette går gradvis, tar litt tid. Det skjer først i Sør-Europa, land Norge handler lite med, og dermed rammes vi ikke så mye og hardt.

Kaos

Ny finger.

– For det andre: Det blir kaos i finansmarkedene. Banker må ta tap. De låner fra hverandre, og rentene mellom dem går opp. Norske banker trekkes med. Økte egenkapitalkrav fører allerede til at bankene må bli mer restriktive. Og norske banker låner mye i utlandet, som i 2008. Dermed mister solide norske bedrifter lånemuligheter.

Tredje finger:

– Vi er veldig sårbare for kronekursen. Blir krona for dyr, blir våre varer dyre i utlandet. Om lag 40 prosent av norsk utenrikshandel skjer i euro.

Konkrete forslag

Flere fingre bruker ikke Sunde til sin forklaring.

– Vi tror det er veldig lurt å gi departementet et håndfast dokument med de viktigste poengene. Det gjorde vi også i 2008. Det er med å sette agendaen. Premissene er der. Jeg tror alle våre ti forslag til tiltak for å redde industrien ut av finanskrisen ble gjennomført, sier Sunde.

Også denne gangen inneholdt dokumentet flere konkrete forslag. Det vil forundre om ikke flere av dem vil synes i den praktiske politikken utover høsten.

Slik regjeringen har skrytt av hvor fortreffelig den taklet 2008-krisen, skulle man tro Sunde og Norsk Industri hadde lyst til å gi regjeringen mer å skryte av. Kan det være partipolitiske bånd?

– Jeg vil ikke flagge mitt partipolitiske syn, sier han, men letter såpass på sløret at han innrømmer å ikke være lojal mot bare ett parti.

EU-gløden glapp

Hans forhold til EU går han gjerne inn på. I 1994 var han en glødende tilhenger av EU-medlemskap. Om han ikke akkurat sto der som en svovelpredikant og dømte norsk næringsliv nord og ned, var det ikke langt unna.

– Jeg tror vi i begge leirer i dag angrer litt på språkbruken og spådommene. Sett i etterpåklokskapens soleklare lys, har Norge klart seg svært godt, innrømmer Sunde nå.

Han vil ikke argumentere like hardt for medlemskap nå lenger. Noe av skylda for det kan han ta selv.

EØS-avtalen gir norsk næringsliv like gode betingelser og fordeler som om vi var EU-medlem.

Sunde var svært delaktig i EØS-forhandlingene på norsk side. Han gjorde faktisk ikke noe annet i et helt år. Arbeidsgiver: Nærings- og handelsdepartementet.

Smalt felt

– Jeg ble Norges ekspert på statsstøtte. Det føltes litt snevert. Det var da jeg søkte meg til TBL. Det har jeg ikke angret på en dag, sier han igjen.

Det har ikke manglet på jobbtilbud.

– Jeg har fått tilbud om toppsjefjobber i andre bransjer. Men jeg trives så godt her. Jeg brenner for industrien og vil ikke over i andre bransjer. Og så jobber Stein (Lier Hansen. red.anm.) og jeg veldig godt i to-spann, sier han.

Farlig kreative økonomer

På hjemmebane har han fått en ny diskusjonspartner. Eldste datter har begynt andre året på Indøk-studiet på NTNU. – Det er gøy å oppleve at barnet ditt er veldig interessert i å høre om jobben min og diskutere det jeg driver med, sier Sunde.

Kombinasjonen teknologi og økonomi tiltrekker Sunde, som setter pris på at ingeniørenes blad vil profilere en økonom.

– Som økonom vet jeg at verden ikke drives framover av oss, men av kreativitet, innovasjon og teknologi. Kreative ingeniører kan skape en bedre verden. Kreative økonomer skaper finanskriser og økonomisk kaos.