Panengstuen har vært divisjonsleder for Industry Solutions, som har 230 ansatte, siden 2007. Divisjonen hennes leverer automasjons- og energiløsninger til landbasert industri i Norge.
– Vi merker at industrien er på sparebluss, spesielt på større investeringer og nybygg. Noen er helt nede på feilbasert vedlikehold, sier Panengstuen.
Stort press
Nedgangen merkes mest innen metall og bergverk og papirindustrien.
– Industrien har i lang tid hatt et stort press på kostnader, og det er tøffe tider. Men vi ser en ny trend i arbeidet om å bli bedre og produsere mer til en lavere pris. Nå er det energieffektivisering som gjelder, sier divisjonsdirektøren.
Det har Siemens sett komme en stund, og de ansatte har derfor forberedt seg på en endring i hva de leverer.
Energieffektivisering
– For å møte dette nye markedet, har vi bygget opp vår kompetanse på energieffektivisering, spesialtilpasset for industrien, sier Panengstuen.
Mens industridivisjonen tidligere har satset på å levere fulle prosessanlegg, er fokus nå på å gjøre disse mer energieffektive.
– I de fleste tilfellene er tilbakebetalingstiden på investeringen svært kort, i enkelte tilfeller ned mot ett år. Dermed finner mange av våre kunder det lønnsomt å investere i løsninger som bidrar til energieffektivisering, sier hun.
Industrien en bærebjelke
Som stor leverandør til norsk industri, er divisjonsdirektøren opptatt av rammebetingelsene som gis.
– Industrien er en av bærebjelkene i norsk verdiskapning. Jeg skulle ønske politikerne var mer genuint interessert i å bevare norsk industri. Det er ikke gode nok rammebetingelser for å investere i Norge. Vi ser at store internasjonale aktører som Alcoa og Hydro heller velger å investere ute enn i Norge, påpeker Panengstuen.
Tilgang, ikke subsidier
Hun understreker at tilgang på kraft er svært viktig for norske industribedrifter.
– Vi har basert industrien på krafttilgang. Industrien ber ikke om subsidier, men om tilgang på kraft til samme betingelser som konkurrentene har. Jeg skulle ønske man kjempet like hardt for det, som for fiskeindustrien, sier hun.
Foredling i Norge
Da Hydro bestemte seg for ikke å investere i nytt aluminiumsanlegg på Karmøy, betydde det tapte muligheter for Siemens. Panengstuen er derfor opptatt av å bevare norsk industri på norsk jord.
– Noen sier at hvis vi legger ned industri på Sunndalsøra, får Midt-Norge nok kraft. Men man må tenke annerledes. Vi bør kunne bruke kraften og foredle den her i landet. Verden trenger aluminium, og det er billigere og mer miljøvennlig å produsere her enn med kullkraft i Kina, sier Panengstuen.
Råvareproduksjon viktigst
Men det er ikke bare aluminiumsindustrien som har for dårlige betingelser, ifølge divisjonsdirektøren. Også kjemisk industri, petrokjemisk, treforedling er viktig for Norge, mener hun.
– Det gir liten mening i å satse på utdanning og skape nye universitetsplasser om man ikke gir tilgang til utviklings- og forskningsmuligheter i Norge. Vi kan ikke alle bli tjenesteytende sivilingeniører, vi må ha noe å gjøre forskning og utvikling i. I Norge er det en nedlatende holdning til det å være råvareprodusent, men finanskrisen har vist at det kan være lurt å ha verdiskapning innen kraft, aluminium og treforedling. Det er der vi har muligheter for å konkurrere, sier Panengstuen.
Ingen tro på IT
At Norge skal hevde seg innen mobiltelefoni og IT har hun mindre tro på. Så har da også Siemens solgt seg ut av alt som hadde med det å gjøre, og står nå igjen med tre områder: helse, energi og industri.
– Vi må basere oss på olje, vann, vindkraft og tre. Det er der vi har muligheter. Innen mobiltelefoni og IT har man alle muligheter i land som Kina og India. De har godt kvalifiserte folk som kan konkurrere oss ut, sier hun.
Ingeniører får muligheter
Selv er hun utdannet automatiseringsingeniør.
– Jeg har alltid interessert meg for realfag, og ingeniørutdanningen var et naturlig valg for meg, sier hun.
Panengstuen begynte i Siemens rett etter ingeniørstudiene i 1985. Helt siden 1989 har hun hatt lederstillinger i selskapet.
– Jeg opplevde raskt at hvis du har lyst til å bli leder, er det lurt å bli ingeniør. Da blir man sett og får muligheter, sier hun.
Hun er opptatt av at kvinner ikke må la seg skremme fra å ta toppjobber.
– Mange kvinner tror at vi som er toppledere er overmennesker. Det vil jeg både avmystifisere og avkrefte. Det er fullt mulig å kombinere familieliv og det å være leder, sier hun.
Bedre leder med familie
Med fire hjemmeboende barn og topplederstilling burde hun vite hva hun snakker om.
– Jeg er sikker på at det at jeg har barn og familie gjør meg til en bedre leder. Det er mange paralleller, det handler om å prioritere, organisere, sette tydelige grenser, ha et tydelig verdisett, gi rammer og å se den enkelte. Jeg tror ikke jeg ville vært der jeg er i dag uten familie og barn, sier Panengstuen.
Hun er oppvokst på Toten og utdannet på Kongsberg. Likevel ble det industrijobb i Oslo.
– Både Raufoss og Kongsberg er gode eksempler på videreutvikling, selv om store statlige hjørnestensbedrifter har blitt mindre. Men man kan ikke få til noe sånt like lett i Odda eller andre steder der man ikke har like god tilgang på høyt utdannet arbeidskraft. Man kan ikke legge ned industri, opprette næringsparker og så tro at det automatisk kommer ny industri. Så enkelt er det ikke, selv om det fungerte på Raufoss og Kongsberg, sier hun.
