Det var det året da nesten alt ble dyrere.
Mange råvarer øker kraftig i pris. Etterspørselen stiger i Kina og India etter finanskrisen. Samtidig har tørke og flom skadet avlinger i flere land. Legg til uroen i Midtøsten og en katastrofe i verdens tredje største økonomi Japan, så får du en cocktail som kan ha kraft i seg til å sende verden ut i nye kriser.
– Under matvarekrisen i 2008 kunne man trekke fram enkelte matsorter som spesielt stramme. Nå er det nesten på tvers av alt. Sukker, bomull, kaffe, kakao, alt. Kampen om landbruksarealer virker hardere enn på lenge, sier Dag Tore Mo, head of business intelligence i Yara, til Teknisk Ukeblad.
Asiatiske voksesmerter
Bomull, mat, metaller, energi. Alle grafer virker å peke oppover. Analytikerne i Nordea Markets forsøker å holde oversikten.
– For metaller handler det om at industrien tar seg opp, sier analytiker Thina Margrethe Saltvedt til Teknisk Ukeblad.
– I fremvoksende økonomier som Kina, India og Midtøsten er det ikke finanskrisen, men først og fremst økende levestandard som har ført til økt etterspørsel. Man bygger industri og infrastruktur, forbruket øker og etterspørselen stiger.
– Hvilke råvarer har steget mest i pris den siste tiden?
– Bomull har hatt det største utslaget i år. Prisene der økte prosentvis mest både i fjor og i år. Den største produsenten Kina har hatt problemer med produksjonen og må importere mer. Pakistan har hatt flommer, India har innført eksportforbud for å sikre seg mot prisøkninger. Tilbudsforstyrrelser hos tre av de fem største bomullsprodusentene gir blant annet dyrere klær, sier Saltvedt.
Kortsiktige kriser
Landbruket har i det hele tatt hatt et tøft år. Flommer i Australia har gått ut over hveteproduksjonen. Russland har innført eksportforbud på hvete etter skogbranner. FN-organisasjonen FAOs matvareindeks er nå høyere enn under matkrisen i 2008.
– USA har vært preget av tørke og varme. Det har påvirket hvete, mais og soyabønneproduksjonen. Hvete, mais og sukkerproduksjonen i Australia er rammet. Argentina og Brasil har hatt tørke som går ut over soyabønneproduksjonen, sier Saltvedt, og ramser opp videre:
– Også kullproduksjonen i Australia er rammet av flom. Man frykter at fem prosent av verdens coking coal, altså koks, er rammet. En ting er at kullgruver er skadet, men det tar også tid å bygge opp infrastruktur. Og koks brukes til stål. Dermed øker stålprisene, legger hun til.
Skader folk og industri
Høye priser på mat og drivstoff går ut over både folk og industri. Samtidig fylles kassene hos dem som produserer råvarer, også oljenasjonen Norge.
Men det er faktisk fordi folk i verden får det bedre at prisene øker. Det har med fremgang å gjøre, mener Dag Tore Mo i Yara.
– Ser du på Yaras resultater er vi ofte best når oljeprisen er høy. Det er fordi økt etterspørsel etter olje skyldes økonomisk fremgang, sier han.
Gjødselselskapet sa nylig at de forventer å bruke 1,45 milliarder kroner mer på energi første halvår i år. Det er særlig gass som er en viktig innsatsfaktor i produksjonen. Men så sendte uroen i Midtøsten oljeprisen i været, og oljeprisen dro med seg gassprisene.
– Basert på siste ukers hendelser i energimarkedene ser våre kostnader for første halvår 2011 ut til å bli høyere enn vi tidligere har anslått, sier Mo.
Les også: Energipriser stopper ikke Yara
Prisene kan synke
Det er likevel ingen grunn til å tro av råvareprisene fortsetter å øke i det evige, ifølge Nordea Markets. Gruveselskaper kan øke sin produksjon, avlingene kan bli bedre og det kan bli mindre tørke og flom i tiden fremover.
– For en del bønder vil høyere bomullspriser føre til at de dyrker mer fremover. Det gjør jo at denne situasjonen ikke er varig. Det vil være noe etterslep, men hvis neste avling blir god kan prisene komme ned litt, sier Saltvedt.
– Er det noen varer som blir varig dyrere?
– Oljen blir varig dyrere. Det har med produksjon og funn å gjøre. Tidligere fant man alltid mer billig olje, men tilgangen blir vanskeligere. Nå må man til oljesand i Canada som er dyrere og vanskeligere å utvinne. For andre råvarer vil man kunne øke produksjonen etter hvert, sier Saltvedt.
Les også: – Oljeprisen vil bli høyere
– Råvareeksplosjon
Norske bedrifter som er avhengige av råvarer merker kjøret, mener Norsk Industri.
– Det er ikke gitt at dette vedvarer, men på kort sikt har vi en råvareeksplosjon på alle typer råvarer. Egentlig startet dette da Kina kom inn i verdensøkonomien i 2001 – siden den gang har meretterspørselen på råvarer på grunn av Kinas oppbygging vært betydelig. Det fører til en endring av industribedriftene over hele verden. Mange norske industribedrifter er godt posisjonert, sier Knut E. Sunde i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.
– Hva får det å si?
– Noen nyter godt av det, andre må nedskalere. I Norge er vi kjent for at vi tar endringene løpende. Vi får med oss fagbevegelsen og klubblederne på at her må vi endre. Vi gjør det ikke sånn som enkelte steder lenger sør i Europa hvor man kanskje sitter og venter på å bli reddet. EU bruker handelspolitikken aktivt for å unngå endringer og flere medlemsland bruker statlig eierskap for å unngå krevende tilpasninger. Men dette bidrar ofte bare til at problemene blir større over tid. Noe finanskrisen viste med all tydelighet.
– Kan råvareprisen gjøre det vanskelig for norske bedrifter?
– Industrien prøver å se muligheter og trusler og prøver å komme seg over i områder hvor de kan tjene penger, og komme seg bort fra feller hvor alt blir for dyrt. De vet at internasjonal konkurranse er hard, og at de må over på områder hvor de kan forsvare norsk kostnadsnivå. Det ligger i blodet på alle industriledere, og det må de bare ta inn over seg også når vi nå får en råvareboom, sier Sunde.
Les også: Byen er den nye gruven
Stoler på markedet
Mange land tenker nå strategisk og ønsker å bygge opp igjen fortidens kornlagre. De siste tiårene har de fleste land valgt å stole på at markedet leverer det de trenger, etter et akkurat-i-tide-system. Olje, hvete og bomull skal komme som bestilt. Det kan være risikabelt.
– Verden har rundt 70 dagers lager av mat, så det er et relativt sårbart system, sier Mo.
– De store råvareimportørene sliter veldig, sier Saltvedt. – Dette er tungt for en del u-land og fremvoksende økonomier som importerer mye. De bruker mye av pengene sine på transport, oppvarming og mat. Selv om vi i Norge må betale 15 kroner literen for drivstoff, så klarer vi oss som regel.
– Verden trenger mer og mer. Risikerer vi å støte på noen økologiske grenser?
– Bortsett fra på olje så ser jeg ikke det nå. Og også der ser man på alternativer, som gass. Det er også bedre for CO2-utslippene. Skifergassfunnene i USA er et eksempel. Kina og Europa ser også på skifergass. Hvis de store importørene gjør funn her, blir gass mer interessant framover.
Les også: – Peak fosfor mye verre enn peak oil
Blir mer effektive
Økt etterspørsel etter mat, biodrivstoff og andre jordbruksvarer har gitt en formidabel økning i kunstgjødselprisene og i norske Yaras inntekter. Men maten var faktisk dyrere på åttitallet.
– Det har blitt fantastisk mye billigere å produsere mat i verden, sier Yaras Dag Tore Mo.
Men verden må bli mer effektiv dersom man skal klare å forsyne verdens over 6 milliarder mennesker med mat og andre råvarer.
– Man må produsere mest mulig på det arealet man bruker. Vi må spare land. Det er det viktigste man kan gjøre i klimadebatten, sier Mo.
Olje er viktig
Men verdens videre vekst avhenger av tilgangen på energi. Ikke minst olje, kanskje den viktigste av alle råvarer i den globaliserte verden.
– Den er en viktig input til alle disse råvarene, sier Thina Margrethe Saltvedt.
– Og så lenge oljen er dyr, så vil alt annet også bli dyrere?
– Ja, jeg kommer i farten ikke på noe man produserer uten å bruke olje.
Les også:
