Hver arbeidsplass i vindkraften som kommer som følge av regjeringens tiltakspakke, vil ha kostet 5,6 millioner kroner i støtte. (Bilde: Colourbox.com)

5,6 millioner for hver vindjobb

  • Kraft

"Stimulere produksjon og sysselsetting, slik at økningen i arbeidsledigheten dempes", het det i tildelingsbrevet fra regjeringen tidlig i 2009.

Milliard

Enova fikk nemlig 1,2 milliarder kroner de skulle dele ut til miljøprosjekter innen bygg, varme, industri og vindkraft.

Samlet ga krisemilliarden færre enn 1000 nye jobber, ifølge en rapport fra revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers. Det skriver Dagens Næringsliv.

Aller færrest jobber fikk vi i vindkraften. En prosjekttildeling på 200 millioner kroner er beregnet å gi 36 årsverk i Norge. Det betyr at hver arbeidsplass kostet skattebetalerne 5,6 millioner kroner.

"Det innebærer en meget stor lekkasje til utlandet for dette området. Hovedårsaken til dette er store investeringer knyttet til en vindturbin med tårn som kjøpes og produseres i utlandet. Dette vil sterkt påvirke beregningsgrunnlaget og er hovedforklaringen på at den forventede direkte sysselsettingseffekten i Norge gir kun 0,18 årsverk per MNOK støtte", skriver PricewaterhouseCoopers i rapporten.

Industri mest effektivt

Fjernvarme var det området som ga størst effekt på sysselsettingen, med 492 årsverk. Det ga 1,42 arbeidsplasser per støttemillion. Industri var likevel det mest kostnadseffektive området, med 1,47 jobber per million.

Byggprosjekter ga 0,38 årsverk per støttemillion, mens vindkraft altså bare ga 0,18 årsverk per million.

– Når det gjelder de 1,2 milliardene Enova fikk fra tiltakspakken, viser gjennomgangen som er gjort i statsbudsjettet at resultatene var gode i forhold til målsettingene. I Enovas regime er det også slik at ulike støtteområder har ulik pris. Vindkraft koster mer per kilowattime. Sånn sett er det ikke så rart om støtte til vind gir færre arbeidsplasser, sier statssekretær Sigrid Hjørnegård (Sp) til DN.