Chandrayaan 2 – India med ny måneferd

India utsatte måneferden – forsøker igjen med laserbevæpnet rover

Over ti år etter sin første tur til Månen var India nå klar til en ny tur, som ble utsatt i siste liten. Planen er å se nærmere på vannforekomstene, og få en god oversikt over grunnstoffene med en rover utstyrt med laser.

Slik ser roveren ut som skal inspisere sørpolen på Månen.
Slik ser roveren ut som skal inspisere sørpolen på Månen. (Illustrasjon: ISRO)

Over ti år etter sin første tur til Månen var India nå klar til en ny tur, som ble utsatt i siste liten. Planen er å se nærmere på vannforekomstene, og få en god oversikt over grunnstoffene med en rover utstyrt med laser.

  • Romfart

Søndag kveld – to dager før 50-årsdagen for avfyringen av Apollo 11 – var det meningen at Indias romfartsorganisasjon ISRO skulle sende sin Chandrayaan 2-romferd til Månen. Men én time før oppskytningen ble det oppdaget en feil som gjorde at oppskytningen er utsatt på ubestemt tid.

I motsetning til ferd nummer én, som gikk i kretsløp rundt Månen allerede i 2008 og krasjet en såkalt impactor ned på Månens sørpol, er det denne gangen planlagt en landing med en rover i det samme området.

Sammen med instrumenter på landingsfartøyet skal den sende opp analyseresultater til banesonden som går i kretsløp rundt Månen.

Roveren er utstyrt med seks hjul og skal trille rundt like ved Månens sørpol med én centimeter i sekundet, og undersøke den kjemiske sammensetningen i bakken. Samtidig suser banesonden rundt 100 km over Månen og tar bilder til et kommende 3D-kart.

Chandrayaan 2 har – som mange romoppdrag – litt av en historie bak seg. Faktisk skulle den ha vært sendt av sted for seks år siden med en indisk rover og banesonde samt et russisk landingsfartøy.

Oppdaget vannmolekyler

Inderne var klar med rover og orbiter, mens russerne tilsynelatende dro litt i bremsen med landingsfartøyet. Og etter å ha utsatt oppdraget til 2016, trakk de seg til slutt helt ut.

Men inderne ga ikke opp, og begynte selv å utvikle landingsfartøyet, som nå altså mer eller mindre står klart til en landing på Månen.

Her skal fartøyet blant annet undersøke de forekomstene av vann som det første Chandrayaan-oppdraget så tegn til da dens «Moon Impact Probe» gjennomførte en kontrollert styrt ned på overflaten i 6100 km/t.

Slik ser innflygningen mot Månen ut. Klikk på bildet for å gjøre det større. Illustrasjon: ISRO

Før den harde landingen rakk probens massespektrometer å fange opp tegn på vann, og allerede etter offentliggjøringen tilbake i 2009, sa ISROs president G. Madhavan Nair at vann derfor også ville komme med på listen over oppgavene til Chandrayaan-2.

Etter dette har fire nye presidenter vært innom organisasjonen, inntil det nå blir Kailasavadivoo Sivan som kan sende av sted den indiske roveren.

Les også

Rover med laser

Banesonden får blant annet med seg et IR-spektrometer for å kunne kretse rundt og undersøke vannforekomstene nærmere, men den har også med seg et XRF-instrument som måler med røntgen-fluorescens for å se etter magnesium, aluminium, silisium og andre grunnstoffer.

I tillegg har den med et høyoppløsningskamera som kan hjelpe til med å finne det helt riktige stedet å lande for roveren.

Banesonden veier 2379 kilo. Illustrasjon: ISRO

Landingsfartøyet, som har fått navnet Vikram (tapperhet, red.), er blant annet utstyrt med sensorer som skal hjelpe til med å analysere temperaturer og termiske egenskaper på Månens overflate. Det har også et seismometer som blant annet skal måle på måneskjelv.

Og så er det roveren, Pragyaan (klokskap, red.). Den er utstyrt med et instrument som sender ut røntgenstråler og radioaktive høyenergi-alfapartikler (Curium-244) for å se nærmere på månesteinenes innhold av blant annet aluminium, kalsium og jern.

Roveren er også utstyrt med en laser som den kan fyre av mot punkter i omgivelsene for å måle halveringstiden til strålingen.

Kina tok baksiden

Landingsfartøyet, som veier 1471 kilo. Illustrasjon: ISRO

Månens sørpol er fremdeles et forholdsvis lite utforsket område som inderne ser ut til å satse stort på.

En annen del av Månen som vi ikke vet så mye om, er baksiden – og den har Kina foreløpig tatt for seg med Chang’e-oppdragene.

I januar 2019 landet de et fartøy på baksiden av Månen etter å ha sendt en kommunikasjons-satellitt i kretsløp, slik at bilder og andre data kunne bli sendt til Jorden.

Dette oppdraget regner Kina allerede med å følge opp i desember i år med Chang’e 5, som skal samle inn prøver og sende tilbake til Jorden – men denne gangen fra forsiden av Månen.

Les også

Israels versjon krasjet

Amerikanske Moon Express har også meldt at de har et landingsfartøy på beddingen, og at dette kanskje blir sendt av sted i år.

Fartøyet var en del av Googles Lunar XPrize-konkurranse, hvor det ble lovet ut 20 millioner dollar til det første private fartøyet som landet og beveget seg på Månen.

Roveren veier 27 kg. Illustrasjon: ISRO

Ingen klarte tidsfristen, men flere hadde kommet så langt at de har funnet muligheter for å komme av sted likevel – blant annet altså Moon Express, som ennå ikke har offentliggjort noen konkret oppskytningsdato.

En annen X Prize-deltaker, SpaceIL, fikk fartøyet Beresheet til Månen allerede i april i år, men dessverre krasjet det under landingen. Så Israel har riktig nok kommet seg til Månen, men det var så også foreløpig alt.

Men Google ga likevel en million dollar til SpaceIL som trøstepremie.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå