Å søke patent kan gjøre det lettere å stjele teknologien din

Patenter skal gjøre det vanskeligere å stjele teknologien din, men resultatet kan bli det motsatte, skriver Brambani.

Å søke patent kan gjøre det lettere å stjele teknologien din
David Særsten Brambani i advokatfirmaet Schjødt. Foto: Bjørn Frafjord/Schjødt

Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret, skrev i Dagens Næringsliv den 27. juli at det er bekymringsfullt at norske bedrifter ikke sikrer sine rettigheter ved å ta patent. I innlegget skrev hun at: «Man kan si det så enkelt som at patenter hindrer andre i å stjele ideen din […]". Linefisk-leverandøren Mustad Autoline, som var gaselle for tredje gang i 2018, uttalte den gang til Dagens Næringsliv at selskapet ikke tar patent: «Da blir vi bare kopiert av konkurrentene fordi produktene må beskrives i detalj».

Avstanden mellom de to uttalelsene er stor. Det er behov for en nyansering.

Direktør Myhre har naturligvis rett i at patentets formål nettopp er å forhindre at andre stjeler ideen din. Eneretten som gis skal bidra til å stimulere den tekniske utviklingen. Ser man på kostnadssiden, så er det imidlertid ikke vanskelig å forstå Mustad Autolines diametralt motsatte synspunkt.

Søkeren må betale for profesjonell bistand knyttet til utforming av patentsøknaden, søknadsgebyr og årsavgift. Søker du i flere land øker kostnadene. For mindre virksomheter anslår Patentstyrets/Innovasjon Norges kalkulator kostnadene ved å søke patent i 38 europeiske land, og 5 andre land, til cirka 1.099.500 kroner. Årsavgiftene anslås til omtrent 129.000 kroner. I seg selv kan disse kostnadene være uoverkommelige for nyetablerte selskaper med en skrapet kasse. Begrenser du søknaden til Norge, så oppnår du kun beskyttelse i Norge.

En større utfordring er de høye kostnadene som pådras når du skal håndheve patentet.

Det skal ikke mye til for at du blir møtt med anførsler om at patentet ikke gir beskyttelse. For eksempel fordi at det er enkelte forskjeller mellom ditt patenterte produkt og det produktet du mener er en kopi.

Les også

Skal du beskytte patentet ditt blir det da gjerne nødvendig å gå til domstolene. Kostnadene kan både i Norge og utlandet bli skyhøye. Du må gjerne legge ut flere millioner kroner i sakskostnader før en endelig dom foreligger. I tillegg blir du gjerne møtt med en påstand om at patentet ditt ikke er gyldig: Kopisten hevder at noen andre har gjort oppfinnelsen tidligere, eller i det minste beskrevet noe som ligner så mye at du ikke skulle ha fått patent.

Har du et lite gründerselskap og står overfor en ressurssterk motpart, kan det dermed fort være illusorisk å tro at du skal klare deg gjennom en årelang rettstvist. I tillegg kommer risikoen for et negativt utfall.

Forretningshemmeligheter er beskyttet mot ulovlig bruk i Norge og internasjonalt uten registrering eller avgifter. Som alternativ til patentbeskyttelse kan det derfor i mange tilfeller være vel så bra å beholde den aktuelle teknologien hemmelig.

Da unngår du også risikoen for at en konkurrent tar sjansen på å misbruke teknologien din, som jo vil gjøres kjent gjennom patentsøknaden.

Jeg vil tro at direktør Myhre og Mustad Autoline i det minste er enige om en ting; nemlig at det viktigste for alle teknologibedrifter er å ha et bevisst forhold til hvordan de skal sørge for å beskytte sin teknologi mot å bli stjålet.

Det er mange forhold du må ta i betraktning når du skal velge strategi. Noen viktige forhold å vurdere er:

  • Hvilke kostnader vil påløpe ved å søke og opprettholde patent i de land som du ønsker å konkurrere? 
  • Vil du ha tid og økonomiske ressurser til å håndheve patentet?
  • Et patent vil synliggjøre ditt selskaps verdier overfor investorer og samarbeidspartnere på en klarere måte enn en forretningshemmelighet.
  • Dersom du blir kopiert – så vil det være enklere å påvise din rettighet ved et patent enn ved en forretningshemmelighet.
  • Ved en rettstvist er det risiko for at hemmeligheten din kan bli kjent og beskyttelsen går tapt. Det er ikke slik risiko ved tvist om patentinngrep.
  • Er teknologien mulig å holde hemmelig når den først har kommet på markedet? I så fall kan det å bevare teknologien som forretningshemmelighet være en god strategi.
  • Patentet løper ut etter 20 år. Forretningshemmeligheten kan i prinsippet vare evig.
  • Kostnadene ved hemmelighold må holdes opp mot kostnadene ved å patentere.
  • Om du velger forretningshemmelighet som strategi er det viktig å etablere gode rutiner for hemmelighold. Adgangskontroll, konfidensialitetsavtaler, rutiner for datasikkerhet må sikres og det må kontinuerlig sørges for at ansatte kurses i gjeldende rutiner.
Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.