Norge skal doble dagens bruk av bioenergi til 14 TWh i år 2020.
Det har regjeringen bestemt.
Men entusiasmen for ny og forbedret bioenergiteknologi er ikke påtrengende i bioenergibransjen, skal vi tro Forskningsrådet.
Bekymret
- Interessen for å søke om midler innenfor bioenergi og bruk av denne energien har sunket. Det er litt rart og ganske bekymringsfult. Vi håper nå bransjen snart kommer på banen med nye og spennende forskningsprosjekter de kan søke støtte om, sier Tor Arne Hafstad i Norges Forskningsråd.
Onsdag holdt Hafstad, som er rådgiver i Forskningsrådets Renergi-program, innlegg på et seminar om den nye bioenergistrategien til regjeringen.
Vi snu trenden
Forskningsrådet ønsker seg flere prosjekter å velge i mellom når de skal bevilge penger til forskning innenfor bioenergi.
I 2008 er det satt av totalt 11 millioner kroner til slik forskning.
Hafstad er ikke sikker på hvorfor interessen har dalt, men har en teori:
- Det kan være at bransjen opplever så høy interesse for andre prosjekter, at de ikke har tid eller kapasitet til å drive med forskning. Vi håper nå at de nye signalene fra regjeringen vil snu trenden, sier Hafstad.
To Altakraftverk i året
Skal Norge nå målet om 14 TWh innen 2020, må det til en massiv utbygging hvert år, sier daglig leder i Norsk Bioenergiforening (Nobio).
- Utbyggingen av bioenergi må tilsvare to Alta-kraftverk i året, dersom målet skal nås. Det er mulig å nå målet, men jeg tror det vil ta en viss tid før produksjonen kommer i gang, sier Cato Kjølstad.
Prisen avgjør
Hafstad tror også det teknisk sett er mulig å oppnå 14 TWh, men påpeker at det betinger tilrettelegging fra myndighetenes side.
- Vi ser nå at det kommer midler til forskning. Til syvende og sist blir det likevel et spørsmål om energiprisen blir høy nok, og hvilke insentiver myndighetene eventuelt velger å støtte produksjonen med, sier Hafstad.
