PROSJEKTER

– Ikke bekymret for fremdriften, sier prosjektlederen for Hålogalandsveien

Det forberedende anleggsarbeidet for Hålogalandsveien er i gang, og prosjektlederen er ikke urolig for fremdriften.

Erik Jenssen
17. apr. 2020 - 15:33

I likhet med en del andre store prosjekter har det skapt lokalpolitiske bølger at Hålogalandsvegen ikke er nevnt i Statens vegvesens siste innspill til ny NTP.

Men pengene til forarbeidene er allerede bevilget, og ute i vegtraséen jobbes det ufortrødent videre med å klargjøre for byggestart. Mannskapene fra Bjerke Nettbygg har siden sommeren 2019 arbeidet med å føre frem ny 22 kv kraftlinje fra Lødingen til Fiskfjorden, hvor riggområdet for de to lengste tunnelene på anlegget er planlagt anlagt.

Prosjektsjef for Fellesprosjektet Arna - Stanghelle,  Katrine Sælensminde Erstad
Les også

Arna-Stanghelle: Disse kontraktene på megaprosjektet blir lyst ut først

Omfattende forberedelser

Den 19 kilometer kraftlinja er bare en liten del av arbeidet på utbygging og omlegging av kraftnettet som inngår i forarbeidene til Hålogalandsvegen.

I tillegg til kraftnett er prosjektleder Reidar Johansen i ferd med å signere kontraktene for skogrydding, anleggsvegbygging og kulturminneutgraving. Grunnervervet for de rundt 500 private eiendommene som blir berørt er også satt i gang.

Equinor og BP inngikk i januar en bytteavtale, hvor Equinor overtok BPs andeler i havvindparken Empire Wind, mens BP overtok hele Beacon Wind-prosjektet i USA.
Les også

Equinor får bedre avtale for New York-prosjekt

Bruker en halv milliard

Prosjektet til 8,9 milliarder kroner er Nord-Norges hittil største enkeltstående vegprosjekt, og ligger inne i dagens NTP med planlagt oppstart i 2021 og byggestart året etter. Den eksterne kvalitetssikringa av kostnader og finansiering ble gjennomført sist høst, og Statens Vegvesen sendte sitt endelige forslag til stortingsproposisjon til Samferdselsdepartementet rett før jul.

At prosjektet ikke blir prioritert i Statens Vegvesens innspill til ny NTP, tar Johansen foreløpig med ro.

– Det er satt av 850 millioner til byggherrestyrte kontrakter. Disse pengene har vi allerede som bundne midler, og jeg regner med at vi vil ha brukt en halv milliard før OPS-kontrakten kommer i drift. Vi planlegger å bruke 120 millioner bare i år, så vi lever fortsatt i den tro at dette blir vedtatt rimelig fort. Vi har fullt trykk, sier Johansen, som er klar til å sende prosjektet på anbud til høsten.

Fylkesveiene på Vestlandet og i Nord-Norge trenger mest til vedlikehold og utbedringer.
Les også

Fylkesveier er kritiske for forsvaret – her er etterslepet størst

 
 

Norske aktører er med

Etter et felles leverandørmøte tidligere i vinter har Johansen i februar og mars hatt en til en-møter med en rekke aktører som kan være aktuelle for å engasjere seg i et OPS-prosjekt. Han sier tilbakemeldingen fra entreprenørene er god, og frykter ikke at prosjektet blir for stort.

– Markedet er i høyeste grad interessert i dette prosjektet. Det er alltid noen som frykter at det blir for stort. Men dette er mindre enn Sotrasambandet og litt større enn Riksveg 5 som bygges nå. Det har vi vært forberedt på hele tiden, men det er interessenter nok som sier de er vil være med når dette kommer ut.

– Også norske aktører?

– Ja, vi har både norske og internasjonale aktører som er interessert, både på investor- og entreprenørsida. Og en OPS blir uansett et samarbeidsselskap som består av ulike aktører, det er ingen enkeltaktører som tar dette alene.

Administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
Les også

Skipseiere må betale for klimagassutslipp

Rent faglig innspill

Johansen mener at de som er bekymret for Hålogalandsvegen nå bør rette mer oppmerksomhet mot behandlingen av stortingsproposisjonen om bompenger enn mot NTP-forslaget.

– Det er nok flere prosjekter mange hadde ventet å finne i forslaget til NTP. Men dette er et utslag av den nye måten å jobbe frem NTP på. Tidligere hadde Vegvesenet en forutgående dialog med lokalpolitikerne, og la frem sitt forslag etter at de hadde sagt sin mening gjennom regionråd og fylkesting. Nå er det ikke lenger Vegvesenet som skal ha den dialogen, denne prosessen går nå rett inn mot departementet.

– Så dette er rent faglig sett et mer jomfruelig forslag, uten politiske innspill?

– Ja, helt klart. Det er ikke tatt imot noen lokal- og regionalpolitiske innspill i utarbeidelsen av dette forslaget. Og da ser man at det er mange prosjekter i distriktene som har lavere trafikktall enn rundt byene som ikke kommer inn.

Amir Conrad Osmangic, direktør og leder for nybyggingsdisvisjonen i Fearnleys, opplever stor interesse for ammoniakk som drivstoff, men savner et regelverk.
Les også

Voldsom interesse for ammoniakkskip

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.