ENERGI

IEA: – Slik kan verden kutte ut kullkraft

Å kutte ut bruken av kullkraft koster bare 0,4 prosent av verdens årlige BNP, mener det internasjonale energibyrået (IEA)

Kullkraft bildrar til global oppvarming. IEA mener det er mulig å fjerne det meste før 2050.
Kullkraft bildrar til global oppvarming. IEA mener det er mulig å fjerne det meste før 2050. Illustrasjonsfoto: Pixabay
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Skal verden unngå global oppvarming og klimakatastrofe, må verden kvitte seg med kullkraft. Men hvordan skal det gjøres, og hvor mye koster det egentlig? Det har det internasjonale energibyrået (IEA) nå regnet på.

– Vi har beregnet prisen til 380 milliarder dollar i året, uttalte Laura Cozzi, som er sjef for energianalyser til IEA, under en pressekonferanse 16. november. Det tilsvarer omtrent 0,4 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP), skriver energibyrået i en ny rapport. Det er mindre enn det årlige BNP til Østerrike.

Sol- og vindkraft overtar

Pengene trengs for å ruste opp alternativ energiforsyning, bygge ut nett og energilagrinsmuligheter.

Fagsjef Stig Schjølset i Miljøstiftelsen Zero, mener all kullkraft må fases ut innen 2050. Foto: Alexander Eriksson

Samlet skal 8 600 terawattimer (TWh) kullkraft ut av produksjon innen 2050, skriver IEA. Mer enn to tredeler av dette vil erstattes med sol- og vindkraft, fastslår IEA.

Den gode nyheten er at systemkostandene i 2050 ikke vil være høyere enn i dag, snarer tvert i mot. Blant annet vil man spare store summer på å slippe å kjøpe brensel som kull, olje og gass.

En stor hindring for å fase ut kullkraft, er finansielle mekanismer som skjermer kullkraft mot direkte konkurranse. Mange kullkraftverk har langsiktige kraftkjøpsavtaler som sikre dem gode, langsiktige inntekter.

– Dette hindrer konkurransekraften til fornybar energi i å slå inn, uttalte Laura Cozzi, under pressekonferansen.

Sol- og vindkraft er billigere enn kullkraft, mener IEA. Fagsjef Stig Schjølset i Miljøstiftelsen Zero er enig.

– Markedet vil langt på vei sørge for at det ikke vil bygges nye kullkraftverk. Men vi må også klare å fase ut eksisterende bruk av kull, og der er mer krevende, sier han til TU.

Solenergi og vindkraft vil erstatte 2/3 av all kullkraften, mener IEA. Foto: Ill. IEA

Indoneisa skal kutte ut kull

For å fase ut kull, er det derfor behov for store investeringer i fornybar energi. Fram mot 2030, vil det være behov for investeringer både i vestlige land og økonomier, og i såkalte framvoksende økonomier. Etter 2030 vil behovet for investeringer være størst i framvoksende økonomier, som Kina og India, mener IEA.

IEA mener oppgaven er overkommelig:

– Ikke alle land er like avhengig av kullkraft: 20 land representer 95 prosent av utslippene fra kullbruk, uttalte Laura Cozzi da rapporten ble lagt fram under klimatoppmøtet (COP27) i Egypt. I flere av disse landene er omstillingen vekk fra kull i gang, som i Canada, USA og Tyskland.

– Vi har definert 7 land, der vi mener omleggingen vil bli mest krevende, sa Cozzi. Dette er Kina, India, Vietnam, Indoneisa, Sør-Afrika, Botswana, og Mongolia. I disse landene er kullkraften tett vevd inn i landets økonomi.

Under G20-møtet, tidlig i november, ble Indonesia lovet penger mot at landet lovet å fase ut kull og bygge ut store mengder fornybar energi. Målet er at Indonesia skal bli karbonnøytral innen 2050.

Store investeringer er nødvednig for å erstatte verdens kullkraft med rene energikilder. Foto: Ill. IEA

– Rike land må bidra med finansiering til utviklingsland og vekstøkonomier. Avtalen Norge og flere andre land nylig har inngått med Indonesia, er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres, sier Schjølset i Zero.

Dette er hindringene

En stor hindring for å fase ut kullkraften, er ifølge IEA at det er investert hele 1 billion dollar, altså 1000 milliarder dollar, i de kullkraftverkene som allerede er operative. Dersom verden ikke foretar seg noe for å fase dem ut, vil utslippene fra disse kraftverkene alene være nok til å øke gjennomsnittstemperaturen på jorden med mer enn 1,5 grader, mener IEA. De som har investerte i kraftverkene, har interesse av at kraftverkene fortsetter å generere penger, slik at lånefinansieringen kan bli nedbetalt.

Men det finnes en løsninger. I lavkostland er den gjennomsnittlige kapitalkostnaden for kullkraftverkene beregnet til rundt 7 prosent. Klarer man å redusere denne til bare 4 prosent, vil tiden det tar for eierne å få tilbake pengene bli betydelig redusert. Ifølge IEA vil det da være mulig å pensjonere 1/3 av verdens kullkraftverk før tiåret er omme, dersom man reduserer kapitalkostnaden til 4 prosent.

En annen utfordring, er å fase ut den kullkraften som går til industriell bruk

Systemkostnadene for bruk av et fornybart energisystem, er ifølge IEA rimeligere enn for dagens system. Foto: Ill. IEA

– For stålproduksjon kan man erstatte kull med hydrogen som reduksjonsmiddel, og for sement trengs det for eksempel karbonfangst og lagring. Men dette er fortsatt dyr og umoden teknologier, sier schjølset i ZERO.

– Her må rike land gå foran for å få ned kostnadene. Mål om netto null, som stadig flere store selskap innfører, vil også bidra til å øke etterspørselen etter fossilfrie innsatsfaktorer, sier han.

Også IEA mener rike land må å foran for å bringe kostendene ved nye teknologier ned.

– Vi må bringe kostnadene for disse teknologiene ned på markedsnivå innen ti år. Ansvaret for det ligger på industrialiserte land, uttalte Cozzi.

Fram mot 2030 er det ventet at de framvoksende økonomiene vil trenge 500 milliarder dollar i investeringer for å komme seg ut av kullavhengigheten. En tredjedel av investeringene er ventet å komme fra internasjonale fond.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.