Ledelsen i Siemens AS kan fortsatt ikke utelukke at foretaksboten etter SBS-saken ender i retten. Det skal vi få vite i dag.
Selskapet sier i dag enten ja eller nei til Økokrims millionbot etter overfaktureringen av Forsvaret.
Svaret kan få helt avgjørende konsekvenser for selskapets framtid i Norge.
Nye regler for offentlige anbud i Norge forbyr det offentlige å inngå nye avtaler med selskaper som dømmes for økonomisk kriminalitet. Det setter 40 prosent av Siemens' totale oppdragsmengde i Norge i fare – og trolig minst en tredel av arbeidsstokken på 3 000 ansatte.
Katastrofe
Det store spørsmålet er om foretaksboten mot datterselskapet SBS vil lede Siemens inn i en forretningsmessig katastrofe i form av offentlig karantene.
Det kan ingen gi et fullgodt svar på, all den tid regelen hittil aldri er benyttet i praksis. Derfor har også Siemens-ledelsen og jusseksperter jobbet under høytrykk siden boten var et faktum i desember.
– Før vi kan vedta boten, må vi være sikre på at det ikke vil føre til utestengelser. Men dette er upløyd juridisk mark, sier kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus i Siemens AS.
Utsatte frister
Siemens tok opprinnelig betenkningstid til 15. januar om å vedta boten, noe som senere ble utsatt til 1. februar. Som for å understreke usikkerheten, fikk selskapet innvilget ytterligere en ukes utsettelse. I dag går altså fristen ut – igjen. Svaret oversendes Økokrim i ettermiddag.
– Vi vil bruke den tiden vi har før vi går ut med en avgjørelse, sier Nordhus til tu.no.
Hun vil ikke kommentere verken beslutningen eller om en eventuelt ny utsettelse har vært drøftet.
Forsett
De potensielt ødeleggende konsekvensene er én ting. Et annet moment som drar Siemens i retning av å avvise forelegget, er at Økokrim-boten handler om forsettlig bedrageri. Det har selskapet i utgangspunktet tungt for å svelge.
Det er heller ikke så rart: Skjønnsmessige vurderinger i forvaltningen vil trolig påvirke Siemens' skjebne i det offentlige anbudsmarkedet dersom foretaksboten blir rettskraftig. Ordet "forsettlig" klinger i den sammenhengen dårlig.
– Vårt datterselskap har begått feil, og det bestrider vi ikke. Men vi ser ikke at det finnes grunnlag for å si at dette er gjort med overlegg, sier Nordhus.
Pest eller kolera
Et "ja" til den tilsynelatende beskjedne Økokrim-boten på 9 millioner fra desember kan altså sette et tusentall Siemens-stillinger på spill.
Et "nei" vil på sin side være tilnærmet galskap, hevder mannen som i sin tid varslet om uregelmessighetene i SBS, Per-Yngve Monsen.
I neste uke kommer boken om hans siste tid i Siemens-systemet ut på Spartacus forlag. Momenter i boken vil ifølge Monsen avlive alle påstander om at SBS-overfaktureringen handlet om feil og uaktsomhet.
– Jeg tror ikke Siemens har oversikt over hvor overveldende bevismaterialet mot selskapet er. Jeg vet ikke hvordan Økokrim vil sy sammen en eventuell sak. Men jeg kan snakke for meg selv, som har brukt uhorvelig mange timer på å samle og organisere dokumentasjon om saken. Jeg kan ikke tenke meg at Siemens ønsker rettssak om dette, det ville i så fall være helt galimatias, sier Monsen til tu.no.
Navn og rykte
Overfaktureringssaken har til nå ført til et etteroppgjør mellom Siemens og Forsvaret på om lag 75 millioner kroner – utenfor rettssalen.
I tillegg fulgte en mediestorm av de sjeldne i forbindelse med selskapets behandling av Per-Yngve Monsen – i rettssalen.
En eventuell rettssak om selve skyldspørsmålet i SBS-saken vil trolig gi opptil flere tabloidvennlige medieoppslag knyttet til Økokrims bevisførsel. Fokuset på selskapsetikken i Siemens kan dermed blusse opp på nytt, i et mediebilde der forsvarstopper og golfturer i Alicante allerede er godt førstesidestoff.
"Game over"
Velger Siemens likevel å ta sjansen på rettssak – og taper – er det "game over" med tanke på å unngå tap av offentlige anbud, mener advokat Robert Myhre, tidligere sekretariatsleder i Klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) og ekspert på offentlige anskaffelser.
– Forelegg og dom er ikke det samme. Hvis det foreligger en dom, har selskapet ingen argumentasjonsmuligheter igjen – som for eksempel at rutiner er forbedret siden forbrytelsen skjedde. Da venter det utestengelse uansett. En foretaksbot gir også denne muligheten, men er ikke på samme måte obligatorisk, slik jeg tolker regelverket, sier Myhre til tu.no.
Minst 2 år i kulden
Myhre tolker lovteksten og signaler fra prosessen med å utarbeide de nye anskaffelsesreglene i EU, til at en eventuell utestengelse trolig vil vare i minimum 2-3 år dersom den blir iverksatt.
– Det er heller ikke tilfelle at det eksisterer en øvre grense på 5 års utestengelse. Derimot uttrykker reglene at det bør være en vurdering av forholdsmessighet mellom forseelsen og sanksjoneringen, sier han.
