BOEING 747

50 år siden Boeing 747 fløy for første gang

Jomfruferden sparket i gang året som revolusjonerte luft- og romfarten.

Boeing 747-100-prototypen tar av fra Everett søndag 9. februar 1969.
Boeing 747-100-prototypen tar av fra Everett søndag 9. februar 1969. (Foto: Scanpix)

Jomfruferden sparket i gang året som revolusjonerte luft- og romfarten.

Boeing 747 er flyet selv den som fullstendig mangler flyinteresse klarer å gjenkjenne. Det er et av luftfartens største ikoner, om ikke det aller største.

I dag, 9. februar, er det 50 år siden Jumbojet tok til vingene for første gang.

Boeing visste nok allerede da prototypen landet igjen på Paine Field etter en vellykket jomfruferd at de hadde et godt produkt med stort potensial. Men kun de største optimistene kunne tro at flyet fortsatt skulle være i produksjon et halvt århundre senere. 

Under 16 måneder

Noe av det mest slående når man går gjennom flytypens historie, er hvor fort alt gikk på denne tida. Det var så sent som 13. april 1966 at Boeing kunngjorde planene om å bygge en ny fabrikk. Den tok bare et år å gjøre om skogen i Everett, nord for Seattle helt nordvest i USA, til et industriområde.

Boeing-sjef Bill Allen og Pan Am-sjef Juan Trippe på utrullingsseremonien for Boeing 747 i 1968. Foto: Boeing

Selve byggingen av 747-100-prototypen startet i september 1967. Det tok altså under 16 måneder å gjøre «Luftens dronning» klar for den første flygningen. Men så ble det heller ikke spart på ressursene. «The Incredibles» ble de kalt, de 50.000 menn og kvinner som bidro i dette prosjektet (se video under).

30. september 1968 ble det første 747-flyet rullet ut og vist fram for første gang. Det gikk bare to år før Boeing hadde bygget hundre eksemplarer av kjempeflyet. En imponerende produksjonstakt tatt i betraktning at dette var en helt ny flytype. 

For det er viktig å ikke glemme at jetflyene fortsatt var unge i 1969. Da var det bare 11 år siden Pan American for alvor hadde startet jetalderen med å ta i bruk Boeing 707. Pan Am-sjef Juan Trippe sørget for å bestille 25 eksemplarer av Jumbojet mens flyet kun var på tegnebrettet, og ble selvsagt lanseringskunden. Den første passasjerflygningen med Boeing 747 ble gjennomført 2. januar 1970. Turen gikk fra New York til London.

Historien om «The Incredibles»

Litt av et år

«Større, raskere og bedre rekkevidde» var de strenge kravene fra umettelige flyselskaper som hadde fått smaken på jetfly utover 60-tallet. 747 ble påbegynt i ei tid der billettprisene var på vei ned og trafikken gikk den andre veien. Like før hadde Boeing tapt den store militære transportflykonkurransen CX-HLS til Lockheed som dermed fikk bygge C-5A Galaxy. En del av utviklingsarbeidet, særlig det som handlet om «high-bypass»-teknologi, altså mer effektive motorer som sender en større andel luft utenom kjernen, ble med videre i 747-prosjektet.

Boeing-sjef Bill Allen besluttet å bygge noe større fra blanke ark i stedet for å fortsette å forlenge og forbedre eksisterende design.

Så da de fire Pratt & Whitney JT9D-motorene startet opp denne søndagen var det på et fly som kunne frakte 490 passasjerer i tillegg til like mye gods som fraktversjonen av forgjengeren B707.

Jumbojet var ikke det første flyet med dobbeltdekk, men derimot det første bredbuksflyet, altså med to midtganger i kabinen («widebody»), noe stort sett alle langdistansefly har i dag.

SAS fløy Boing 747 fram til 1987. Foto: SAS

Ikke bare var 747 verdens største passasjerfly da det sto ferdig, men også selve sluttmonteringsfabrikken satte rekord. Da den sto ferdig var dette verdens største bygning målt i volum med sine 5,6 millioner kubikkmeter. I 1978 ble fabrikken utvidet for å kunne håndtere byggingen av nye 767 og i 1991 ytterligere en utvidelse for 777. Produksjonen av 787 startet i 2006.

Den som hadde litt interesse for luftfart hadde en begivenhetsrik vinter i 1969. Under en måned etter jomfruferden med Jumbojet var et annet flyikon i luftfa for første gang, nemlig Aérospatiale/BAC Concorde. Dette skjedde i Toulouse 2. mars. Overlydsflyet hadde imidlertid et mer kronglete testprogram, og begynte ikke å frakte passasjerer før i 1976.

Det var ikke slik at det manglet på andre større rom- og luftfartsprosjekter i 1969. Det er nok å nevne datoen 20. juli. Slik ble dette året som revolusjonerte luft- og romfarten. Boeing 747 med sin passasjerkapasitet, Concorde med sin hastighet og Apollo 11 som sendte mennesker til månen for første gang.  

Fra 747-100 til 747-8

I løpet av de 50 årene som har gått har det blitt laget mange varianter og versjoner av Jumbojet. En ganske så forenklet oversikt kan legges fram omtrent slik:

Allerede året etter at 747-100 ble satt i drift hos Pan American, kom 747-200 med kraftigere motorer som økte rekkevidden til 5.600 nautiske mil med 440 passasjerer om bord.

I 1983 ble 747-300 tatt i bruk. Den hadde et forlenget øvre dekk og økte passasjerkapasiteten ytterligere med bedre rekkevidde. 

Med 747-400, satt i drift i 1989, var man over på andre generasjon Jumbojet, blant annet med glasscockpit, nye motorer og vinger. Vingespennet var på 64 meter med 1,8 meter høye «winglets» på vingetippene. På 2000-tallet kom 747-400ER som økte rekkevidden til 7.670 nautiske mil (14.205 kilometer).

Den første B747-400, fra KLM, lander på Schiphol i Nederland 19. mai 1989.  Foto: ALBERT OVERBEEK

En god del av teknologien som hadde blitt tatt fram i 787-programmet ble med da tredje generasjon 747 skulle konstrueres, den som fikk navnet 747-8 I/F («intercontinental»/«freighter»). Åttetallet var med i navnet nettopp for å vise slektskapet med den nye 787 Dreamliner, blant annet GEnx-2B-motorene som hang under vingene med såkalte «raked wingtips». Fraktversjonen kan ta med seg 16 prosent mer enn forgjengeren. 747-8I har plass til 51 ekstra passasjerseter og 26 prosent mer gods enn 747-400.

Boeing 747-8 sammen med B787. Foto: Boeing

747-8 ble lansert i 2005, og frakt- og passasjerversjonen fløy første gang i henholdsvis 2010 og 2011.

Presidenter og lasere om bord

Det er flere varianter som kan nevnes. Pan Am var også først til å ta i bruk SP-utgaven («Special Performance»), som var en stutt-tjukk versjon med den til da beste rekkevidden Det monnet ganske bra da selskapet for eksempel kunne sette inn juniorjumbo på ruta New York-Tokyo og redusere reisetida med nesten fire timer.

Romferga Endeavour på ryggen til Nasas «Shuttle Carrier Aircraft» i 2012.  Foto: NASA

Det finnes enda mer sjeldne og spesielle 747-er. To av dem kom etter at Nasa i 1974 hyret Boeing til å bygge «Shuttle Carrier Aircraft» og som var klar for romfergefrakt tre år senere.

I 1990 ble en ny Air Force One, et modifisert 747-200B, levert til president George H.W. Bush.

17. august 2006 ble den første av fire 747-400 Large Cargo Freighter (LVF), også kalt Dreamlifter, klar. Disse brukes til å frakte store deler til 787 Dreamliner inn fra underleverandører til sluttmonteringsfabrikkene i Everett og Charleston, Sør-Carolina.

Dreamlifter som har fraktet vingene til en B787 fra Japan 15. mai 2007.  Foto: Elaine Thompson

Flytypen har vært plattform for flere formål enn president- , romferge- og flydelfrakt. Fra 1999 ble en 747-400F bygget om for å bære en enorm kjemisk laser. YAL-1 var konstruert for US Air Force Airborne Laser-program (ABL) som hadde som formål å ødelegge ballistiske missiler i boostfasen. Flyet var klart mot slutten av 2006 og rakk å gjennomføre noen vellykkede tester før programmet ble kansellert og flyet i 2012 endte på flykirkegården i Arizona.

747 i SAS-flåten

SAS-annonse i Teknisk Ukeblad 12. oktober 1978.

Reisende skandinaver hadde fra første stund gode muligheter til å prøve 747. SAS var blant de tidligere jumbojetbrukerne og hadde i løpet av høsten 1971 fått levert to 747-200B. Da Boeing i desember 1980 feiret at de leverte B747 nummer 500 var det med SAS-maskinen «Dan Viking» som midtpunkt.

Jumbojetene ble aktivt brukt i markedsføringa. «Med dagens priser behøver ikke Amerika-reisen bare være en drøm», annonserte SAS i TU i juni 1978. En tur/retur-billett Oslo-New York, forutsatt minst 22 dager varighet og kjøp minst to måneder før avreise kostet 3.065 kroner. Dette tilsvarer oppunder 14.000 kroner i dag. SAS måtte fly 747 fra Gardermoen, dette var 20 år før OSL åpnet, slik at flyselskapet satte opp en «New York-buss» fra Fornebu.

SAS-annonse i TU nr 51, 28. november 1977.

Andre annonser var mer rettet mot næringslivet og fortalte om mulighetene som lå i 747 Combi som hadde bred lastedør og kunne frakte en blanding av gods og passasjerer med gods bak passasjerene på hoveddekket. Det ga dessuten mulighet for å variere frakt- og passasjerkapasiteten etter sesongsvingningene.

SAS, for eksempel, fløy mellom Skandinavia og USA med en kapasitet på 205 passasjerer om vinteren og 275 passasjerer om sommeren. I 1980 rapporterte SAS om sitt første underskudd siden tidlig 60-tall, og i 1987 var de fem jumbojetene ute av flåten. Eneste måte å fly den fra Norge da, var med Northwest (NWA, nå en del av Delta).

Vurderte enda større 747 

Boeing forteller om sine planer for 80-tallet (Teknisk Ukeblad 28. november 1977).

Selv om Teknisk Ukeblad jevnt over hadde ganske bred dekning av luftfartsindustrien, var vi nok ikke helt på ballen når det gjaldt Jumbojet og dens første år. Vi hadde verken saker om den første flygningen eller da flytypen ble satt i drift.

Men i 1977 snakket vi med Boeing om framtida. Der så flyprodusenten for seg en forlengelse («stretch») av 747 med plass til rundt 750 passasjerer og som skulle være klar i løpet av 1980-tallet. Boeing snakket også om 7N7 og 7X7 som senere ble til 757 og 767 og som ikke lenger er i produksjon.

Det ble også vurdert en ny versjon med to passasjerdekk i hele flyets lengde, men dette konseptet ble ikke virkeliggjort før erkekonkurrenten i Toulouse kom med sin Airbus 380.

Lufthansa mottok Boeing 747 nummer 1.500 28. juni 2014. Foto: Katie Lomax / Boeing Photographe

Ved utgangen av 2018 var det produsert totalt 1.548 eksemplarer av Boeing 747. Det er elleve år siden 747 nummer 1.400 ble levert, så en viss stagnasjon i produksjonen, eller rettere sagt etterspørselen, har det vært. Boeing bygde tross alt 500 på de første elleve årene.

Den 28. juni i 2014 rullet 747 nummer 1.500 ut fra fabrikken og ble levert til den trofaste Boeing-kunden Lufthansa som deres 747-8I nummer 14. Dette gjorde 747 til det første bredbuksflyet som passerte denne milepælen. Siden har også Boeing 777 passert femten hundre produserte eksemplarer, og det nærmer seg også for Airbus 330. 

Kjempeflyene kom - og gikk...(Teknisk Ukeblad nr 26, 23. juli 1992).

De firemotors kjempene har i nyere tid nok blitt mer verdsatt av passasjerene enn flyselskapene som opererer dem, der både B747-8 og A380 har mistet mye av attraktiviteten og blitt utkonkurrert av egne mer effektive tomotors alternativer som B777/787 og A330/350.

A380-produksjonslinja kan synge på siste verset etter bare 11 års drift, mens de få 747-8 som bygges nå er av fraktversjonen.

Nytt presidentfly i 2024

Vi kommer til å se Jumbojet i mange, mange år fremdeles. Ikke minst i den klassiske lyseblå presidentdekoren. Boeing har en lang tradisjon for denne typen oppdrag.

Boeing 747 med president Barack Obama på innflyging til Havana 20. mars 2016. Foto: ALBERTO REYES

Allerede i januar 1943 ble Franklin D. Roosevelt fløyet til Casablanca-konferansen med Winston Churchill i en Boeing 314 Clipper. I 1962 kom Boeing 707-320B, det første Air Force One med jetmotorer, som først ble benyttet av John F. Kennedy og senere av ytterligere seks presidenter.

Flyet som i dag frakter Donald Trump ble bestilt av Ronald Reagan og tatt i bruk av George H.W. Bush 6. september 1990. Dette er to spesialtilpassede B747-200B, som i det amerikanske luftforsvaret bærer navnet VC-25A, og som har halenumrene 28000 og 29000. Det er når den amerikanske presidenten er om bord at flyet, og for så vidt alle andre fly, får kallesignalet «Air Force One».

På sensommeren 2017 besluttet det amerikanske luftforsvaret å kjøpe to allerede ferdigbygde Boeing 747-8 som skal modifiseres og være klare til tjeneste i løpet av 2024.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå