Hydrogentroen har aldri vært større

  • forum

ENERGI: Troen på hydrogen er på ingen måte fordunstet, slik «norske eksperter» hevder i Teknisk Ukeblad 2308. Det har aldri vært satset mer på hydrogen enn akkurat nå. I mai i år gikk startskuddet for et privat-offentlig partnerskap for forskning, utvikling og demonstrasjon av hydrogenteknologi i EU-regi. Gjennom EU-systemet er over 8 milliarder kroner øremerket til slik aktivitet fra 2008 til 2013. I tillegg satser Tyskland alene 11 milliarder på hydrogen og brenselceller, gjennom sitt nasjonale innovasjonsprogram (NIP). Frankrike, Italia og andre europeiske land har også omfattende nasjonale forskningsprogrammer. Dette bringer den totale hydrogensatsingen i Europa opp på langt over 20 milliarder norske kroner; neppe et tegn på at troen på hydrogen har fordunstet, slik det hevdes i TU 2308.

I artikkelen hevder professor Karl Høyer ved Høyskolen i Oslo at det vi nå ser er «små pliktskyldige drypp fra bilindustrien». Hans påstand står i skarp kontrast til de 4 milliarder kronene som europeisk industri nå går inn med som sin 50 prosent andel i EUs storsatsing på hydrogenteknologi. Den «pessimisme» som Høyer mener har bredt seg i Brussel ville neppe ha avstedkommet den rekordhøye satsingen på hydrogen og brenselceller vi nå er vitne til i EUs 7. rammeprogram. Det er altså feilaktig eller i beste fall svært misvisende synsing det som de «norske eksperter» framholder i artikkelen. Jeg har selv deltatt i det omfattende prioriteringsarbeidet i EU i vår. Det er uten tvil en ny giv heller enn pessimisme som råder rundt hydrogen og brenselceller.

Ledende energiselskaper (Shell, BP/ARAL, Total m. fl.) og bilprodusenter (BMW, Daimler, VW og Opel (GM)) i Europa har nøye vurdert en rekke drivstoffer og deres potensial for framtidens miljøvennlige transportsektor (Transport Energy Strategy). Konklusjonen fra den omfattende analysen er klar: Biodrivstoff og hydrogen er de beste alternativene for framtidens kjøretøyer. Norske miljøer som også satser på hydrogen (derunder StatoilHydro, Raufoss m.fl.) er derfor på ingen måte alene eller på «feil vei» slik Rolf Hagman hevder i artikkelen.

Det er viktig å erkjenne at verken elektriske kjøretøyer eller biodrivstoff vil kunne løse utfordringene i transportsektoren alene. For å løse det svært krevende problemet vi står overfor, må vi satse parallelt på flere løsninger med potensial for 0-utslipp. Både batteriteknologi og hydrogendrevne brenselceller er 0-utslippskandidater, men man trenger teknologiske gjennombrudd før disse kan ta betydelige markedsandeler. Begge løsninger krever karbonfrie energikilder for å være reelt CO 2-frie. Elbiler og Plug-in hybrider kan virke spesielt forlokkende i et land som Norge med høy andel fornybar energi (vannkraft) i elektrisitetsproduksjonen, men verden der ute ser dessverre svært annerledes ut. CO 2-utslippet fra en elbil ladet fra det europeiske elektrisitetsnettet er knapt 20 prosent lavere enn en første generasjons hybridbil (Toyota Prius). Vi er derfor avhengig av å endre hele det stasjonære energisystemet før innfasing av el- og hybridkjøretøyer kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner.

At fagfolk er skeptiske til noen løsninger og har mer tro på andre, er helt naturlig. Artikkelen i TU 2308 med tittelen «Troen på hydrogen har fordunstet», har imidlertid en rekke svakheter, og bidrar i langt større grad til forvirring enn til oppklaring og opplysning.

Man bør forvente at forskere sørger for å være bedre orientert og er mer konstruktive når de setter sine meninger og navn på trykk.

Steffen Møller-Holst

Leder av Hydrogenrådet

Forskningsleder i Sintef