KNUT RØDNE
er seniorrådgiver i Toronto
knut.rodne@ntc.no
@brd1:PÅ EN INTERNASJONAL konferanse i Vancouver nylig ble det understreket at to sentrale forhold ligger til rette for at Canada skal lykkes med å kommersialisere sin hydrogen- og brenselcelleteknologi: Et momentum for en hydrogenøkonomi eksisterer allerede - selv om tidsplanen strekker seg utover neste tiår. Samtidig har Canada nok ressurser og kompetanse til å bli en betydelig aktør i overgangen til mer miljøvennlige energisystemer. Et par viktige elementer må imidlertid på plass.
Det har vært en formidabel utvikling innen nye energisystemer, og det utvikles teknologi i mange parallelle løp. Dette kan spesielt illustreres innen transport, hvor de store aktørene satser på forskjellig drivstoff, omforming, hybride løsninger eller såkalt brobyggende teknologi.
Næringslivet har hatt en tøff utfordring fordi de må balansere mellom investorer, teknologiske veivalg og ofte utydelige signaler fra myndighetene. Canadierne har likevel vist at de kan utvikle konkurransedyktig teknologi, og en rekke canadiske selskaper er ledende på det globale markedet.
Aktiv tilrettelegger
Canada ratifiserte Kyoto-avtalen i august 2002. Et år senere har canadiske myndigheter annonsert detaljerte planer for en investering på nesten 6 milliarder kroner. Pengene skal brukes til å implementere Canadas strategi for å redusere drivhusgasser. Denne investeringen skal være en katalysator for å redusere utslippene på kort sikt, men samtidig berede grunnen for betydelig økonomiske muligheter på lang sikt gjennom forskning og teknologiske innovasjoner. 700 millioner kroner vil bli øremerket utvikling av hydrogenøkonomien, som er et betydelig skritt for å finne varige løsninger på klimaendringen.
Dette viser at myndighetene tar ansvar for denne utviklingen, men industrien krever ytterligere forankring hos myndighetene.
Nasjonal strategi
Føderale departementer og byråer har gitt betydelig støtte tilden voksende hydrogen- og brenselcelleindustrien. Problemet er at dette har blitt gjort på adhocbasis. Det eksisterer ingen støtteordning eller strategi for å bygge denne industrien.
Dette har industrien sett på som en svært viktig forutsetning for å lykkes, og det er nylig utformet et forslag til nasjonal strategi for å kommersialisere hydrogen- og brenselcelleteknologi. Dette "veikartet" er en viktig start på en kollektiv prosess hvor myndighetene, industrien og akademia i fellesskap søker gode og varige løsninger. Man må basere sin nasjonale strategi på egen kompetanse og egne ressurser. Det norske Hydrogenutvalget kan trekke på verdifull erfaring fra Canada.
Regionale initiativ
Fuelcell Canada har foreslått å utvikle en hydrogenkorridor langs den 900 kilometer lange strekningen mellom Windsor, Ontario og Montreal i Quebec. Den vil kunne støtte både hydrogendrevne forbrenningsmotorer og kjøretøyer med brenselcelleteknologi. Denne korridoren vil omfatte en tredel av alle innbyggerne i Canada.
Et lignende initiativ er utviklet av det canadiske forskningsrådet, BC Hydro og Methanex Corp - kjent som "hydrogen Highway". Den strekker seg fra grensen til USA og opp til Whistler, BC. Dette alternativet har fått mye omtale etter at Vancouver ble tildelt vinterolympiaden 2008, og kan dermed være et glimrende utstillingsvindu for provinsen som har tatt mål av seg å bli hydrogensamfunnets "Silicon Valley".
Les mer om om Canadas strategi: http://www.fuelcellscanada.ca/Roadmap.pdf
