Tradisjonelt har stabil drift vært et mantra i aluminiumsindustrien. Jo mer stabil driften har vært, desto bedre blir produktiviteten. Stabil drift gjør at man får mer aluminium ut av hver kilowattime (kWh) og at utslippene blir lavere. Det samme gjelder også ved smelting av andre metaller.
Men nå ønsker Hydro og Elkem å legge mer vekt på fleksibilitet. Da prisene ble høye forrige vinter, var det mange bedrifter som fortsatte produksjonen uten å ta hensyn til pristoppene, slik at de i korte perioder produserte med tap. Det bidro til en anstrengt forsyningssituasjon fordi de aller dyreste kraftverkene i Norden måtte tas i bruk, noe som gjorde at prisene i enkelttimer ble ekstremt høye.
Les også: Nå avgjøres vinterens strømpris
Prisuavhengige bud
Prisavhengige bud i spotmarkedet vil kunne bedre situasjonen. Det innebærer at selskapet ikke kjøper kraft hvis prisen kommer over et visst, forhåndsbestemt nivå hvor produksjon ikke er lønnsomt. Hydro tilbyr fleksibilitet for alle sine smelteverk i de fysiske markedene, både via spotmarkedet og som regulerkraft. Smelteverkene tilbyr denne fleksibiliteten ved å koble ut strømmen i en kort periode. Akkurat hvor lang tid man kan skru av strømmen, varierer mellom de ulike smelterne.
Hydros tradingsjef Trond O. Christophersen sier at ingen av enhetene vil ha problemer med å være en time uten strøm. Men blir det mer enn to-tre timer, begynner aluminiumen å fryse inn, slik den gjorde i Hydros anlegg i Qatar tidligere i år.
Hydro er Norges største kraftforbruker og har i 2010 et strømforbruk på i overkant av 11 TWh. 4 TWh av dette er i Midt-Norge, som har et stort kraftunderskudd. Etter de tre pristoppene sist vinter har Hydro hatt en grundig gjennomgang for å analysere erfaringene med både planlagte og ikke-planlagte stopp på sine smeltere rundt om i hele verden.
– Det er svært viktig å forstå de tekniske begrensningene på smelterne for å få et bedre grep om hva utkoblingene egentlig koster, sier Christophersen.
Les også: – Norge må eksportere kraft
Detaljerte planer
For hver enkelt smelter har Hydro nå detaljerte planer for hvilken teknisk løsning som skal velges ved utkoblinger, ifølge Christophersen. Hydro ønsker å gjøre hver enkelt stans mest mulig optimal og tilpasset den enkelte ovn, slik at man vet hvilken ovn det til enhver tid lønner seg å ta ut kutte strømmen på, og hvor lenge. Den største utfordringen ved korte stans er å opprettholde strømutbyttet, altså å få igjen nok aluminium for hver forbrukt kWh.
Det er uaktuelt for Hydro å stenge ned hele produksjonen en dag eller to. Hvis strømmen skal skurs av i mer enn et par-tre timer, må det bli i uker av gangen. Hydro er med i Statnetts ordning med energiopsjoner. Hvis det blir fare for strømrasjonering på grunn av lite vann i kraftmagasinene, betaler Statnett Hydro og andre bedrifter for å stenge ned produksjonen. Hydro vil da bruke to uker på å stenge ned, være ute i åtte uker, og så bruke fire uker på å komme i normal produksjon igjen.
– Skal vi være kortere ute, blir kostnadene ved nedstengning og oppstart for store, sier Christophersen.
Han er spent på hvordan prisene utvikler seg i vinter.
– Det blir veldig spennende hvor mye prissensitive bud fra industriforbrukerne vil ha å si. Jeg tror det blir en merkbar effekt i forhold til i fjor, sier Christophersen.
Les også: – Tømmer vannmagasinene
Automatikk
Også Elkem, som bruker 3 TWh kraft i Norge per år, har lært mye av forrige vinter.
– Vi har endret rutinene slik at med noen få unntak er alle budene våre i spotmarkedet nå prisavhengige. Det er viktig å få automatikk i at vi er litt på hugget og stenger ned produksjonen når de høye prisene kommer. At vi ikke oppdager i etterkant at vi burde ha stått, sier Elkems direktør for samfunnskontakt, Johan Chr. Hovland.
Bergen: Kobler ut elektrokjelene
Mer fleksible
Elkem deltar også i Statnetts effektmarkeder.
Kommunikasjonsdirektør ved Nord Pool Spot, Siw Hauge, er glad for prissensitive bud.
– Prissensitive bud er med på å senke risikoen for ekstrempriser. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig mange som har gjort det til at vi unngår pristoppene fra i fjor. Vi ønsker at flest mulig gjør det, men det er ikke så mange som har gjort det til nå, sier Hauge.
Dermed kan hun ikke si at faren for ekstreme kraftpriser i Midt-Norge er over.
– Jeg vil sterkt oppfordre aktørene til å se om budene kan gjøres enda mer fleksible, sier Hauge.
Mer:
