BYGG

Hvorfor blir man syk av fuktskader i bygg?

Omfattende forskning dokumenterer stor helserisiko i bygg med fuktskader, men man har ikke klart å fastslå hva som faktisk forårsaker sykdommene.

Mange fuktskader oppstår grunnet dårlig fungerende konstruksjoner eller at en ikke har tatt hensyn til fuktbelastninger ved oppføring av bygningen.
Mange fuktskader oppstår grunnet dårlig fungerende konstruksjoner eller at en ikke har tatt hensyn til fuktbelastninger ved oppføring av bygningen. Foto: Privat
Elin Kumlin, Kumlin Fuktdimensionering AB/ EKAB AS Anders Kumlin, Anders Kumlin AB Dan Norbäck, Arbets- och Miljömedicin, Medicinska Vetenskaper, Uppsala Universitet och Akademiska Sjukhuset Jan Vilhelm Bakke, PhD, pensjonert overlege i Arbeidstilsynet
12. feb. 2024 - 09:42

Et stort antall vitenskapelige artikler, fra ulike deler av verden, har påvist sammenheng mellom helseeffekter (som astma, rhinitt/snue og økt hyppighet av luftveis-infeksjoner) og opphold i bygninger med fuktskader (‘Damp Buildings’).

Personer som oppholder seg i en slik bygning, kan påvirkes på ulike måter, men studiene kan ikke fastslå hva det faktisk er som gir effektene eller hvilke biologiske mekanismer som ligger bak at man kan bli syk.

Forskerne er enige om at det er fuktskader i bygningen som utgjør helserisikoen og at risikovurderinger ikke alene kan baseres på ulike arter av mugg, bakterier eller enkeltstående kjemiske stoffer i luften eller i byggematerialene.

Også Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet i Norge støtter dette. Kunnskapen om helserisiko knyttet til bygninger sammenfattes i oversiktsartikler. Alle konkluderer med at det er sammenheng mellom fuktskader i bygninger og helseeffekter. Ingen konkluderer med at det ikke finnes en slik sammenheng.

Fuktspesialist Anders Kumlin i Anders Kumlin AB <i>Foto:  Privat</i>
Fuktspesialist Anders Kumlin i Anders Kumlin AB Foto:  Privat
Jan Vilhelm Bakke, PhD, pensjonert overlege, Arbeidstilsynet. <i>Foto:  Privat</i>
Jan Vilhelm Bakke, PhD, pensjonert overlege, Arbeidstilsynet. Foto:  Privat
Dan Norbäck, Arbets- och Miljömedicin, Medicinska Vetenskaper, Uppsala Universitet och Akademiska Sjukhuset. <i>Foto:  Privat</i>
Dan Norbäck, Arbets- och Miljömedicin, Medicinska Vetenskaper, Uppsala Universitet och Akademiska Sjukhuset. Foto:  Privat
Elin Kumlin, Kumlin Fuktdimensionering AB/ EKAB AS <i>Foto:  Privat</i>
Elin Kumlin, Kumlin Fuktdimensionering AB/ EKAB AS Foto:  Privat

 

Hva er en fuktig bygning?

En fuktskadet bygning «dampness» på engelsk) er en bygning der fukt har forårsaket mikrobiell vekst av mugg, bakterier eller kjemisk nedbrytning av bygningsmaterialer.

I et fuktskadet materiale kan det både dannes og avgis komponenter som kan gi helseeffekter. Disse komponentene kan finnes igjen i materialet, selv om materialet har tørket. Det betyr at fuktskadet materiale i en bygning kan innebære helserisiko selv om de på undersøkelses-tidspunktet er tørre.

Det norske Folkehelseinstituttet skrev i sin rapport 2015:1 at «Uttørkede fuktskader kan medføre helseproblemer og som hovedregel må fjernes fullt ut...»

Fukten kan med andre ord betraktes som en nødvendig initiator.

Les også

Jakter på gründere innen havteknologi

Levende og døde mikroorganismer

Mikroorganismer finnes som både levende og døde organismer rundt oss. I vårt klima er som regel kun noen få prosent av mikroorganismene i innemiljøet levende, mens mesteparten er døde.

Mikroorganismene i innemiljøet kan forårsake helseeffekter både gjennom infeksjon eller ikke-infeksjon. Kun levende mikroorganismer kan forårsake infeksjon. Helseeffekter i en bygning med fuktskader forårsakes ikke av infeksjon. Helseeffekter grunnet ikke-infeksjon kan forårsakes av både levende og døde mikroorganismer.

De mikrobielle komponentene som mikroorganismene produserer forblir selv om muggsoppen eller bakterien dør. Muggsopp under tørking danner store mengder sporer som kan nå inneluften og gi helseeffekter. Tørkede muggsporer får ofte en raskere vekstkurve om det oppstår nye fuktskader.

RØROS 20011129 
Røros oversikt, Bergstadens gamle trebebyggelse med bergmannsstuene ved de fredede slagghaugene ved Slaggveien, med Røros kirke i bakgrunnen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Les også

Mineral viste seg å være en kur mot stedets miljøproblem

Skjulte skader

De fleste fuktskadene er skjulte inne i konstruksjonene. Selv om den mikrobielle veksten ikke er synlig, kan flyktige eller partikkelbårne komponenter nå inneluften på ulike måter.

Flyktige komponenter kan vandre gjennom plastmaterialet i fuktsperren og både flyktige og partikelbårne komponenter kan nå inneluften gjennom utettheter i konstruksjonen.

Siden vi ikke vet hva i den fuktskadede bygningen som gir helseeffekter, kan vi ikke gjennom luftmålinger finne årsak til helseplager, kartlegge helserisiko eller danne grunnlag for tiltak. I tillegg kan måling av muggsporer i luft eller materialprøver gi et feilaktig bilde av mugg og bakterieforekomsten da disse kun tar hensyn til levende muggsporer. Det medfører risiko for falske negative funn. Å ta hensyn til både levende og døde mikroorganismer er derfor svært viktig.

Enova Hydrogen- ammoniakk containerskip_illustrasjon
Les også

Pengestøtte løser «høna-og-egget»-problem

Byggteknisk problem

Å påvise fuktskadet materiale må alltid gjøres så nært kilden som mulig, og krever oftest at vi gjør inngrep i konstruksjonen.

Et eksempel er en bunnsvill angrepet av muggvekst. Identifisering av fuktskaden gjøres gjennom materialprøve fra bunnsvillen. Å identifisere den skadede bunnsvillen gjennom luftprøver eller emisjonsmålinger mot innvendige flater er nesten umulig. Vi kan ikke ved øyesyn se om et materiale er angrepet av mikrobiell vekst. Derfor er materialanalyse nødvendig.

Før anbefaling av avhjelpende tiltak må en finne skadens årsakssammenheng. Først når vi vet hvor fukten kommer fra, og at skaden skyldes fukt, kan vi foreslå tiltak. Det krever korrekt diagnostisering av fuktskaden i hvert enkelt tilfelle.

Mange fuktskader oppstår grunnet dårlig fungerende konstruksjoner eller at en ikke har tatt hensyn til fuktbelastninger ved oppføring av bygningen. I tillegg har vi flere velkjente risiko-konstruksjoner med dårlig fuktsikkerhet.

I konstruksjoner med manglende fuktsikkerhet kreves ofte en modifisering av konstruksjonen for å oppnå god fuktsikkerhet.

Ut fra et helseperspektiv er det viktig å ta hensyn til fuktsikkerheten under hele bygningens livslengde; fra skissefase, til prosjektering, produksjon og videre i drift.

Vi må arbeide aktivt med å minimere forekomsten av fuktskadet materiale i våre bygninger, under produksjon og i eksisterende bygninger. I et folkehelseperspektiv er aktivt fuktsikkerhetsarbeid et viktig forebyggende og helsefremmende tiltak. 

Skisse av servicebygg på Hauklandsstranda.                            - Arkitekt: Arne Henriksen Arkitekter AS
Les også

Se arkitekttegningene: Fem nye attraksjoner langs populære turistveier

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.