Hvordan virker fangst og lagring av CO2? 

Vi spør forskningssjef Mona Jacobsen Molnvik ved avdeling for Gassteknologi hos Sintef Energi.

Hvordan virker fangst og lagring av CO2? 
Niederaussem kraftverk er et kullkraftverk i det vestre Tyskland. Utslippet av CO2 er blant de største i hele Europa fra ett enkeltpunkt. Foto: Wikipedia

– Hva er CCS?

– CCS (carbon capture and storage) er en mulighet for å fange og lagre CO2-utslipp fra industriprosesser, kraftprosesser eller fra hydrogenproduksjon ved reformering av naturgass. Målet er å skille ut CO2 fra de ulike prosessene mest mulig effektivt og til lavest mulig kostnad. Dette er en metode man har jobbet med i mange år. I Norge har Statoil benyttet CCS på Sleipnerfeltet i mer enn 20 år og på Snøhvit i mer enn 10 år.

– Hvorfor er det viktig?

Mona Jacobsen Molnvik. Foto: Thor Nielsen/Sintef Energi

Vi er i dag midt i en energirevolusjon. Andelen fornybar energi fra sol og vind er på vei opp, og det er veldig bra. Til tross for dette reduseres ikke CO2-utslippene globalt. Grunnen er at det fremdeles brukes store mengder fossile brensler til kraftproduksjon, transport og som innsatsfaktor i industrien. Noen industrielle prosesser genererer også COi tillegg til det som kommer fra fossile kilder. Sementproduksjon er et eksempel, når kalkstein kalsineres og avgir CO2. 7% av verdens menneskeskapte CO2-utslipp kommer fra sementproduksjon. I Norge går CO2-utslippene opp på grunn av økte utslipp fra olje- og gassektoren. Det er viktig å ta i bruk CO2-fangst for at vi skal ha mulighet til å nå begrense de menneskeskapte klimaendringene og holde temperaturøkningen under 2 grader celsius. Vi trenger altså å håndtere CO2-utslipp som vi ikke greier å bli kvitt med fornybare energikilder og energieffektivisering.

– Hvilke teknologier har vi for å fange CO2?

Vi har flere teknologier for å fange CO2. De kan deles inn i pre-combustion, post-combustion og oxy-fuel-teknologier. Kort fortalt handler pre-combustion-teknologiene om å bli kvitt karbonet i brenselet, som består av hydrogen og karbon, før forbrenning. Da kan man for eksempel reformere naturgass, i hovedsak CH4, slik at CO2 skilles ut på forhånd og hydrogen blir igjen som produkt. Deretter kan hydrogen brennes i en gassturbin uten at det genereres CO2. Post-combustion-teknologene handler om å skille ut CO2 fra røykgass. Denne kan komme fra en kraftprosess eller en industriprosess. Den mest kjente teknologien her er aminrensing. Det er også mulig å bruke membraner, sorbenter, flytendegjøring eller kombinasjoner av disse. Til slutt har vi oxy-fuel der man skiller nitrogen og oksygen fra hverandre før forbrenning slik at røykgassen består av CO2 og H2O og er mye enklere å skille enn når man har med nitrogenet fra luften.

Les også

– Hva er de største utfordringene?

CCS gjøres allerede i industriell skala i blant annet Norge og Canada. Det er derfor teknisk fullt mulig å gjøre dette i dag. En CCS-kjede krever at flere aktører tør å ta beslutninger som berører den samme kjeden. Det betyr at staten må ta en del av ansvaret for de første CCS-prosjektene. Utfordringene fremover blir å få på plass gode forretningsmodeller og rimeligere teknologier for CO2-fangst, -transport og -lagring. Det er viktig å komme i gang og gjøre seg erfaringer. Vi trenger å få opp flere prosjekter og sikre en politikkutforming som bidrar til langsiktighet slik at de industrielle aktørene tør å satse på dette nå.

– Hva bør være fokuset for forskningen?

Forskningen bør fortsette å fokusere på at kostnadene skal ned langs hele CCS-kjeden, altså innen CO2-fangst, -transport og -lagring. Her bør Norge fortsette å satse på forskningsinfrastruktur gjennom The European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure (ECCSEL), som er svært sentralt for det vi blant annet gjør i FME Norwegian CCS Research Centre (NCCS). Videre bør man i den nye Energi21-strategien legge til rette for forskning på produksjon av hydrogen fra naturgass med CCS som en akselerator for hydrogen i energisystemet og en forretningsmulighet for Norge.