AMBISIØST: Ketil Lyng (i midten) i Byggenæringens Landsforening mener en halvering av energiforbruket i norske hus og hytter innen 2040 er svært ambisiøst. De fleste husene som fortsatt står i 2030 er allerede bygget, og det krever mye rehabilitering. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Hvordan, Riis-Johansen?

  • arkivnyheter

Lavenergiutvalget:

  • Jan Reinås (leder)
  • Arne Haugen, Choice Hotels
  • Grethe Fossli, LO
  • Marit Holtermann Foss, Norsk Industri
  • Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk
  • Erik Eid Hohle, Energigården
  • Ane T. Brunvoll, Bellona
  • Annegrete Bruvoll, SSB
  • Dag Arne Høystad, Naturvernforbundet
  • Halvard Hauer, Norgesgruppen
  • Anne Karin Torstveit Hemmingsen, SINTEF Energiforskning
  • Kenneth Ruud, Universitetet i Tromsø
  • Ingunn Ettestøl, EBL v/Agder Energi
  • Rannveig Ravnanger Landet, BNL


Byggebransjen tror det blir tøft å nå målene i Lavenergiutvalget setter opp for effektivisering.

Utvalget mener det er mulig å halvere energiforbruket i norske hus innen 2040, fra 80 til 40 terawattimer (TWh). Les saken her

Riis-Johansen Brunvoll og Haltbrekken under Lavenergiutvalget rapport juni 2009.
FORNØYDE: Lars Haltbrekken i naturvernforbundet (t.v.) er fornøyd med innsatsen fra Lavenergiutvalget. I midten Ane T. Brunvoll fra Bellona og til høyre energiminister Terje Riis-Johansen. Kjetil Malkenes Hovland

– 70 prosent av bygningsmassen er alt bygget uten hensyn til energieffektivitet, hvordan skal vi ta tak i det? spør Ketil Lyng i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Hansen og Olsen

Spørsmålet ga gjenklang i treveggene på passivhuset som er under bygging på Skøyen i Oslo. Det energieffektive huset var åsted for overrekkelsen av Lavenergiutvalgets rapport, og byggenæringens representant henvendte seg direkte til energiministeren, som tidligere på dagen hadde refset næringen i NRK radio.

– Hvordan skal vi få Hansen og Olsen til å rehabilitere husene sine? For det store energiforbruket ligger i hus som alt er bygget. 50 prosent reduksjon av energiforbruket er ganske ambisiøst i dette bildet, sier Lyng.

– Nettopp når vi tenker på husenes lange levetid, haster det å få på plass nye forskrifter, svarer olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, og uttrykte at rehabilitering også er svært viktig å få på plass.

Stein Stoknes huseier av passivhus på Skøyen i Oslo, prosjektleder i ExoBox i NAL. Lavenergiutvalget rapport juni 2009.
– Nettopp når vi tenker på husenes lange levetid, haster det å få på plass nye forskrifter, svarer olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, og uttrykte at rehabilitering også er svært viktig å få på plass. PASSIVHUS: - Her er det 35 cm isolasjon, sier Stein Stoknes, som flytter inn med kone og tre barn i passivhuset sitt på Skøyen i høst. Kjetil Malkenes Hovland

Bygger passivhus

– Det koster ca. 20 000 kroner per kvadratmeter å bygge dette huset, sier Stein Stoknes, som er prosjektleder for EcoBox i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), til Teknisk Ukeblad. – Det vanlige er 16-17 000 kroner per kvadratmeter for et billig ferdighus, og arkitekttegnede hus koster vanligvis rundt 25 000 kroner per kvadratmeter.

Huset er hans eget private, og han flytter inn med kone og tre barn i høst.

En brøkdel av strømmen

Den store forskjellen på passivhuset som føres opp på Skøyen i Oslo og andre hus, er energiforbruket. Gjennomsnittlig bruker norske bolighus rundt 200 kilowattimer (kWh) strøm per kvadratmeter hvert år.

– Dette huset bruker 15 kWh, sier Stoknes, som dermed slipper unna en del strømutgifter.

– Jeg jobber med klimaspørsmål til daglig i EcoBox, og ville gå foran med et godt eksempel, sier han.

– Kan ikke annet

– Man kan ikke bygge annet enn passivhus nå, og det er heller ikke urimelig dyrt, sier Stoknes, som jobber med et 10 årig samarbeidsprogram mellom kommunene Oslo og Drammen som skal vise at det er mulig med klimanøytrale bygninger og bydeler. Både Enova, Husbanken, Grønn Byggallianse og EcoBox i NAL er med.

– Barrierene for å få dette til er manglende kompetanse og forståelse, og kommunale rammebetingelser som straffer dem som bygger passivhus, sier Stoknes og viser til at han ikke fikk isolere huset ut mot hagen, men i stedet måtte kutte 12-14 kvadratmeter innvendig og dermed miste et rom i huset. Det er heller ikke lov til å bygge flatt tak i dette området, noe som ville gjort huset enda mer kompakt og energieffektivt.

– Vi mangler også et grønt skattesystem, sier Stoknes.





Riis-Johansen portrett. Lavenergiutvalget rapport juni 2009.
60- og 70-tallsbyggeneGODT ISOLERT: Med 35 cm isolasjon er passivhuset på Skøyen svært energieffektivt. Men olje- og energiminister Terje Riis-Johansen utfordres på hva han vil gjøre med eksisterende bygg som langt fra er like effektive. Kjetil Malkenes Hovland

60- og 70-tallsbyggene

Men selv om alle nye bygg ble passivhus som dette, ville det fremdeles være store rom for effektivisering. Sintef Byggforsk er derfor enige med BNL i at det haster å få på plass nye krav til rehabilitering av eldre hus.

– Nå kommer 60- og 70-tallsbyggene som skal rehabiliteres. De må få en ny standard. Hus som rehabiliteres nå er utenfor rekkevidde i mange år framover, sier Tor Helge Dokka i Sintef Byggforsk, et av medlemmene i Lavenergiutvalget.

Godt offentlig eksempel

BNL-topp Ketil Lyng understreker også at staten må gå foran som et godt eksempel, siden det offentlige er en svært stor byggherre. Og statsråden er enig i det.

Lars Haltbrekken, passivhus, framleggelse av rapport fra Lavenergiutvalget juni 2009.
BNL-topp Ketil Lyng understreker også at staten må gå foran som et godt eksempel, siden det offentlige er en svært stor byggherre. Og statsråden er enig i det. FORNØYD: Men Lars Haltbrekken i naturvernforbundet mener politikerne må følge opp. Energieffektivisering bør bli en viktig del av kommende regjeringserklæringer, mener han. Kjetil Malkenes Hovland

– Vi har en jobb å gjøre også for offentlige bygg. Vi har et fokus på kvadratmeterpris som nok ikke skiller seg fra de private byggherrene, sier Riis-Johansen.

– Må følges opp

Norges Naturvernforbund er svært fornøyd med rapporten fra Lavenergiutvalget. Både Bellona og naturvernforbundet satt i utvalget (se faktaboks til høyre).

– Det som er viktig nå er å følge dette opp i praksis, sier leder Lars Haltbrekken i naturvernforbundet til Teknisk Ukeblad. – Det er mange gode tiltak i rapporten, som hvite sertifikater som pålegger energiselskaper å investere i energieffektivisering hos strømkundene, og tiltak som skattefritak for etterisolering. Jeg tror også at Terje Riis-Johansen har ambisjoner om å følge dette opp.

– Du Lars vil vel at jeg bare skal bytte ut tittelen på denne rapporten med "Soria Moria 2", vitset energiministeren og høstet latter.

Ketil Lyng BNL , passivhus, framleggelse av rapport fra Lavenergiutvalget juni 2009.
– Du Lars vil vel at jeg bare skal bytte ut tittelen på denne rapporten med Kjetil Malkenes Hovland

– Må bli politisk tema

Statsråden traff spikeren på hodet, mener Haltbrekken.

– Dette må bli et tema i nye regjeringsforhandlinger. Vi har hatt stort trøkk på energiutbygging. Nå må vi ha like stort trykk på energieffektivitet, sier Haltbrekken. – Det står lite om dette i Soria Moria, men det må stå mer i neste regjeringserklæring, uansett hvem som skal styre.

– Bør forhåndsannonsere

Han mener staten gjør lurt i å forhåndsannonsere hvor streng man kommer til å bli i kommende byggforskrifter, slik at bransjen og folk flest kan ta hensyn til dette når de bygger boliger og oppfører kontorbygg.

Også naturvernforbundet ser rehabilitering som et viktig element for å nå målene i rapporten.

– 70 prosent av bygningene som står i 2030 er allerede bygget. Det er viktig å få rehabilitert disse, sier Haltbrekken.