ENERGI

Hvordan kan vi få flere energi- og effektsmarte bygg?

Dagens norske energimerkeordning lever på overtid. En revidert ordning har blitt varslet lenge, men er utsatt gang på gang, skriver Jon Iver Bakken, leder for bærekraft og ytre miljø i Hafslund Oslo Celsio.

Dagens energimerkeordning er ikke god nok fordi den ikke fanger opp viktigheten av energifleksible oppvarmingsløsninger, men bare hvor mange kilowatt-timer som er tilført bygget utenfra, skriver Jon Iver Bakken fra Hafslund Oslo Celsio.
Dagens energimerkeordning er ikke god nok fordi den ikke fanger opp viktigheten av energifleksible oppvarmingsløsninger, men bare hvor mange kilowatt-timer som er tilført bygget utenfra, skriver Jon Iver Bakken fra Hafslund Oslo Celsio. Bilde: Montasje / colourbox.com
Jon Iver Bakken, leder bærekraft og ytre miljø Hafslund Oslo Celsio
23. jan. 2023 - 14:30

Dette temaet opptar mange om dagen, både på grunn av høye energipriser og en mer anstrengt kraftbalanse og fordi vi som samfunn ønsker en mer energieffektiv og klimavennlig bygningsmasse. Energieffektivisering er et åpenbart tema, men i dette innlegget ønsker jeg å fokusere på to andre forhold som i mindre grad er i fokus; bygg må i større grad samspille med energisystemet rundt, og bruken av energifleksible oppvarmingsløsninger må økes betydelig. Dessuten må offisielle merkeordninger premiere, ikke straffe, bruk av lavverdige energikilder. Først da kan vi få virkelig energi- og effektsmarte bygg.

I dag er det Byggteknisk forskrift (TEK) som setter krav til maksimalt energibehov i et bygg, mens energimerkeordningen gir alle bygg en karakter fra A til G (hvor A er best), beregnet ut fra et antall kWh som tilføres bygget utenfra (kjøpt energi) per år. Begge de nevnte ordningene har vært uforandret lenge og trenger nå en full overhaling. En åpenbar svakhet er for eksempel at de i stor grad kun ser på antall kWh over året, uten noen vekting av verken tidspunkt eller kvalitet på energien som benyttes. En kWh er så mye mer enn bare en kWh.

Effektsmarte bygg

Vi trenger bygg som i større grad spiller på lag med hele energisystemet. Investeringskostnadene til energisystemet (produksjon og overføring) bestemmes i stor grad av systemets høyeste effektbehov. Dette inntreffer gjerne om morgenen eller ettermiddagen i en langvarig kuldeperiode om vinteren, og oppvarming av bygg er en vesentlig faktor.

Det er stor forskjell på marginalkostnaden for en kWh levert en råkald og mørk vintermorgen, og en kWh levert en mild, vindfull og dyvåt sommerdag. Om du for eksempel bor i en eldre bolig og kan spare 5000 kWh elektrisitet gjennom vinteren hvis du isolerer loftet, vil disse kWh ha en høyere verdi for energisystemet enn om du selv produserer 5000 kWh i sommerhalvåret. Det beste er selvsagt om du har råd til begge deler, men isoler loftet ditt først!

Styrer du i tillegg store forbruksposter som gulvvarme, varmtvannsbereder og elbillader vekk fra topplasttimene, så begynner bygget ditt å bli både energi- og effektsmart.

Energifleksibilitet

Norges kraft- og effektoverskudd vil ifølge Statnett trolig forsvinne om få år. Det et er derfor viktig at vi nå i større grad tar i bruk andre energiressurser enn direktevirkende elektrisitet til oppvarming av bygg. Energifleksible oppvarmingssystemer er i så måte en viktig forutsetning for både økt fleksibilitet i og avlastning av energisystemet. Dette vil muliggjøre mer bruk av lokal overskuddsvarme, væskebaserte varmepumper, solvarmeanlegg eller bioenergi, enten via fjernvarmesystemer eller lokale anlegg. Dessverre er dagens TEK-krav til energifleksible oppvarmingsløsninger ganske beskjedne (kun 60 prosent av behovet) og gjelder dessuten bare for bygg over tusen kvadratmeter. Den lille merkostnaden for eksempel et vannbårent anlegg medfører, vil fort betale seg gjennom byggets levetid, ikke minst for dem som skal betale de månedlige energiregningene.

Ikke straff ressurssmarte bygg

I Oslo dekker overskuddsvarme fra avfallsforbrenning, kloakk og datasentre nesten 70 prosent av energibehovet i byens fjernvarmesystem. Dette er ressurser som hadde gått tapt om de ikke hadde blitt utnyttet til oppvarmingsformål. Oslos sirkulære energisystem frigjør verdifull elektrisitet til andre formål, for eksempel transport og ny industri, og sparer byen og regionen for store summer til utbygging av ny kraftproduksjon og kraftlinjer. Slik er det i mange andre byer også.

Et bygg som varmes opp med fjernvarme, har i dag en lengre vei til en god karakter (A-G) i den obligatoriske energimerkeordningen enn bygg hvor det er valgt andre og ikke nødvendigvis mer miljøvennlige oppvarmingsløsninger. Dette fordi karakteren kun beregnes ut fra antall kWh som tilføres bygget utenfra, uten å ta hensyn til egenskapene til de kWh som leveres. Dermed teller høyverdig elektrisitet og overskuddsvarme som ellers ville gått tapt, helt likt.

Dagens merkeordning har også en svakhet ved at den favoriserer bygg hvor det er installert egne varmepumper. Bygg (med samme energibehov) som forsynes med varme fra et eksternt fjernvarme- eller nærvarmeanlegg basert på varmepumper, får en dårligere score. Forstå det den som kan!

Nå kan vi gripe muligheten

Et viktig budskap er derfor: Ikke straff, men premier heller bruk av lavverdige energiressurser til oppvarmingsformål, uavhengig av om energien produseres i lokale varmepumper eller større fjernvarmeanlegg. Her kan vi få hjelp av EU, for deres nye rammeverk for bærekraftige investeringer (taksonomien) krever bruk av såkalte primærenergifaktorer. All bruk av lavverdige energikilder i bygg bør da bidra til en bra score, noe som er fordelaktig både for gode varmepumpeløsninger og for fjernvarmesystemer som utnytter lokal overskuddsvarme og ulike avfalls- og bioressurser.

Dagens norske energimerkeordning lever på overtid. En revidert ordning har blitt varslet lenge, men er utsatt gang på gang.

Norge har nå alle muligheter til å ta grep som sikrer en mer energi-, effekt- og ressurssmart bygningsmasse. Taksonomien gir oss noen overordnede kjøreregler, men vi kan selv bestemme detaljer og viktige forhold i TEK og energimerkeordningen som tar hensyn til situasjonen i Norge. 

Les også

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.