Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Sørøst-Norge.

Fysikkens lover

Hvor mange trapper må du gå opp for å nulle ut en spiseskje med smør?

Flere enn du tror, kanskje? Litt hverdagsfysikk kan by på noen aha-opplevelser.

Illustrasjonene i Fysikk – enkelt forklart peker både over og under brøkstreken for å vise hva som er hva i ligningene. – Jeg har prøvd å gjøre det snilt, sier Anja Røyne.
Illustrasjonene i Fysikk – enkelt forklart peker både over og under brøkstreken for å vise hva som er hva i ligningene. – Jeg har prøvd å gjøre det snilt, sier Anja Røyne. (Illustrasjon: Linnea Vestre)

Flere enn du tror, kanskje? Litt hverdagsfysikk kan by på noen aha-opplevelser.

  • fra forskning

Vi er mest vant til å snakke om kalorier og kilokalorier (kcal) når vi sjekker energiinnholdet i maten vi spiser. Men på alle matvarer står også energien oppgitt i joule eller kilojoule (kJ).

Det siste er mer etter fysikernes smak. Med dette tallet og litt elementær fysikk kan du regne ut både det ene og det andre.

Fysiker Anja Røyne er ute med ny bok. Foto: Universitetet i Oslo

Det står for eksempel på en pakke meierismør at 100 gram inneholder 3051 kilojoule. Et regnestykke som involverer vekta di og gravitasjonskraften, men ikke så mye mer, viser at du må klatre 4147 høydemeter for å bruke opp all den energien hvis du veier 75 kilo.

En spiseskje, som rommer 15 gram smør, krever 622 meter. Det er mer enn fem ganger til toppen av de 37 etasjene i Oslo Plaza.

De samme ligningene forteller at en person på 60 kilo må opp 778 meter for å kompensere for den samme teskjeen. Veier du 90 kilo, kan du nøye deg med 518 meter.

– I fysikken er det egentlig bare en håndfull ligninger du trenger å kjenne, sier forsker Anja Røyne ved Fysisk institutt.

Hun har nettopp gitt ut boka Fysikk – enkelt forklart, der hun presenterer de mest grunnleggende ligningene.

– De er ganske enkle, mange av disse ligningene. Du får et svar i joule, og så kan du se på smørpakken og sammenligne, sier Røyne til Titan.uio.no.

Sjokolade, eple og øl

Energi er ikke noe som plutselig oppstår eller som plutselig forsvinner. Men energi kan overføres fra et system til et annet og omformes fra én type energi til en annen.

– I kroppen vår omdanner vi den kjemiske energien i maten vi spiser til bevegelsesenergi, sier Røyne.

Når du beveger deg oppover, endrer du din egen stillingsenergi. Det var formelen for stillingsenergi vi brukte for å regne om en skje med smør til trappemeter.

Du kan trekke fra noen etasjer fordi kroppen din også bruker noe av energien til å holde deg varm. Og til å drive alle prosessene som foregår i kroppen din uavhengig av om du går opp trapper eller ligger på sofaen. Dette kan du også ta med i regnestykkene dine, men foreløpig nøyer vi oss med endringen i stillingsenergi.

For når du først er i gang, er det enkelt å bytte ut smør med sjokolade. Den aller minste melkesjokoladen fra Freia, den på 24 gram, gjør at du må kjempe deg opp 951 meter hvis du veier 60 kilo, 761 meter hvis du veier 75 kilo og 634 meter hvis badevekta viser 90 kilo.

For et eple på 150 gram blir tallene henholdsvis 510, 408 og 340 meter. En halvliter med pils blir til 1445, 1156 og 964 høydemeter for vektklassene 60, 75 og 90 kilo.

Så må du bare huske at dette med vekt og slanking og sånt er mye mer innfløkt enn bare dette regnestykket, og vi må jo ha mat, så ingen må få dårlig samvittighet av å spise litt smør eller sjokolade.

Hverdagsfysikk

Fysikk kan selvfølgelig være veldig mye mer komplisert enn dette, men i boka Fysikk – enkelt forklart holder Røyne seg til den mest jordnære fysikken.

– Jeg satte grensen ved den delen av fysikken som jeg selv ikke synes er intuitiv.

– Alle de temaene jeg har tatt med i boka, er ting man kommer borti i hverdagslivet eller i den offentlige samtalen, sier Røyne, som i 2018 fikk Brageprisen for boka Menneskets grunnstoffer.

Røyne tror både studentene og videregåendeelever kan ha nytte av boka til repetisjon. Men hun har hatt flere i tankene når hun har skrevet.

– Jeg retter meg også folk som har hatt fysikk før, eller skulle ønske at de hadde hatt fysikk før, og som dumper borti fysikktemaer.

For eksempel en 49-åring som nesten ikke husker noe fra fysikktimene for 33 år siden. For hvordan var nå dette med energi, varmetransport og lys og sånt?

– Du får en ekstra glede ved å gå ute i naturen og skjønne det du ser rundt deg, sier Røyne.

– Når man diskuterer energi og klima i offentligheten, er det en fordel å kjenne til det grunnleggende i termofysikkens lover.

Noen ganger kan det være greit å vite hva energi og effekt er – og hva som er forskjellen på dem. Hva er radioaktivitet, og hvordan brukes det for å datere gamle ting?

Matte- og fysikkangst

Det at fysikken er så full av matematikk, kan være litt skummelt for enkelte av oss.

– Mange har fått en sperre på det med ligninger. Men det er ikke sånn at det bare er én bestemt type mennesker som kan klare dette og at alle andre må holde seg unna, sier Røyne.

– Det er ikke så mange ligninger som skal til. Det er egentlig veldig få sammenlignet med mange andre fag der det er utrolig mange begreper og fakta man skal holde styr på. I fysikken er det egentlig bare en håndfull ligninger du trenger å kjenne.

Hun forteller at hun har prøvd å være snill. Hun har fått hjelp av illustratør Linnea Vestre.

– Jeg tror Vestres tegninger kan gjøre leseropplevelsen enda bedre. Det har i hvert fall hjulpet meg med å tenke klarere, sier Røyne.

Hvis du går rundt og tenker at du ikke har hode for fysikk eller matte, holder Røyne deg gjerne i hånda underveis.

– Jeg håper de som har fått den følelsen, kan puste rolig og tenke at dette er noe du kan gjøre noe med hvis du vil. Hvis du har lyst til å skjønne dette bedre, så kan du det. Det er ikke noe farlig, beroliger Røyne.

Fysikk – enkelt forklart er gitt ut på Universitetsforlaget. I fjor ga de ut Kjemi – enkelt forklart, skrevet av Alexander Sandtorv, førsteamanuensis ved Kjemisk institutt.

Artikkelen ble først publisert på titan.uio.no.

Les også

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå