Klimaendringer, krig og en verdensøkonomi i ulage. Tre mega-trender som får konsekvenser for oss alle. Er det like greit å stikke hodet i sanden og håpe at all usikkerheten blåser over? Eller tvinger de store endringene bedriftseiere og bedriftsledere til å tenke nytt om hvordan de skal drive virksomhet og skape forretning? Og må også våre politikere etter hvert ta inn over seg at forutsetningene for å sikre vår felles velferd i morgen ikke er de samme som de var i går? Næringslivsledere etterspør faktisk politisk styring innenfor de enorme utfordringene vi står overfor.
Tomra klarte det
I kriser er det naturlige å trekke seg tilbake og forsøke å begrense skade snarest mulig. Men alle vet at dersom man er på et skip ute i storm, er det verste man kan gjøre å søke mot kysten. Mega-trendene utfordrer oss alle til å tenke og handle som en erfaren sjøkaptein. Men hva pokker gjør vi ute på «havet»?
Mens tomgods fra drikkevarer skaper søppelberg verden over, har Tomra lykkes med å få oss
nordmenn til å oppsøke panteautomatene og resirkulere 97 prosent. Tomra eksporterer også
konseptene ut i verden.
Volvo har introdusert en abonnementsordning til erstatning for tradisjonelle kjøp av bil, og bil-deling er blitt et reelt alternativ for dem som går, sykler eller reiser kollektivt i hverdagen.
Mesta tar i bruk kunstig intelligens for å redusere saltforbruket på norske veier om vinteren med 25 prosent. Godt for miljøet og godt for å redusere rustangrep på kjøretøyene.
Måle suksess på flere måter
Det blir med andre ord tatt en rekke initiativ for å utvikle forretningsmodeller som helt eller delvis svarer på de store utfordringene verden står overfor. Men er de mange nok? Er innovasjonskraften sterk nok?
University of Cambridge peker på nye strategier for å definere økonomisk lønnsomme og samtidig bærekraftige virksomheter. De mener at næringslivet må måle suksess innenfor flere områder enn økonomisk profitt og at stater må måle mer enn BNP dersom man skal lykkes med «det grønne skiftet.» Ledende økonomier i verden snakker seriøst om at kapitalismen er i ferd med å endres som konsekvens av klimaendringene, ved at vi faktisk går fra fossil til fossilfri energi.
Fra lineær til sirkulær økonomi
Vi må gå fra en lineær økonomisk modell til sirkulære bærekraftige modeller. University of Cambridge beskriver dette som «Planet, People & Profit», hvor bærekraftig lønnsomhet tar opp i seg alle perspektivene. Nye måleparametre vil være viktige innenfor alle deler av næringslivet, som for eksempel å måle hvor inkluderende arbeidsplassen er, tidsbruk på reise mellom hjem og arbeidssted og kompetansetiltak – i tillegg til rene økonomiske mål.
Det må måles hvor mye den enkelte bedrift forurenser; luft og vannkvalitet, forbruk av naturressurser, avfall og utslipp av CO2. Samtidig gir endring store muligheter. Innovasjon, forstått som «Nytt, Nyttig og Nyttigjort» er helt avgjørende for å ta del i disse mulighetene. Det er også økonomisk lønnsomt å være bærekraftig. 49 prosent av forbrukere betalte i 2022 i snitt 59 prosent mer for produkter og tjenester fra bærekraftige og sosialt ansvarlige virksomheter, ifølge IBM Global Consumer Study.
Gjenbruk av råvarer
Eksempelvis står byggebransjen overfor store muligheter ved å ta i bruk nye materialer, resirkulere og reprodusere i et kretsløp og bygge nye forretningsmodeller rundt dette. Vi ser tendenser til etterspørsel etter nye boformer, som mikrohus og ulike felles boformer.
Virksomheter må se på effektivisering og gjenbruk av råvarer. Panteordninger for materialer vil gi mindre avfall og flere inntektsstrømmer ved at råmaterialer blir resirkulert og solgt flere ganger. Bedrifter må se etter energieffektiviseringstiltak og muligheter for å produsere egen ren energi fra sol, vind eller små vannkraftverk. Dette skaper også grobunn for nye næringer, nye produkter og nye tjenester.
Bedrifter må også se på muligheter for eksport av vår kompetanse, våre forretningsmodeller, produkter og tjenester ut i verden. Norges bidrag i den globale klimakampen innenfor landets egne grenser er små, men ved å dele våre suksesser vil vi kunne skape forskjeller som betyr noe.
Det bør være tydelig for alle at vi ikke kan komme godt ut av dette uten at vi arbeider for ett felles mål: En levelig planet og et liv verdt å leve.
Kan pante kaffekoppen på gata og få pengene rett på konto
