Arbeidsnarkomani: 8,3 prosent av norske arbeidstakere er arbeidsnarkomane, viser en ny undersøkelse fra UiB. (Bilde: Colourbox)

ARBEIDSNARKOMANI

Hver 12. ansatt er arbeidsnarkoman

Bergen Work Addiction­ Scale

Dersom du svarer «ofte» eller «alltid» på minst fire av de syv leddene, kan det tyde på at du er en arbeidsnarkoman:

  • Du tenker på hvordan du kan frigjøre mer tid til å jobbe.
  • Du jobber mye mer enn du egentlig har planlagt/tenkt.
  • Du jobber for å redusere følelser av skyld, angst, hjelpeløshet og/eller depresjon.
  • Du blir stresset dersom du blir forhindret fra å jobbe.
  • Du har blitt oppfordret av andre til å redusere jobbingen­, uten å høre på dem.
  • Du nedprioriterer hobbyer, fritidsaktiviteter og/eller trening på grunn av jobben.
  • Du jobber så mye at det har gått utover helsen din.

For første gang er det gjennomført en representativ undersøkelse om arbeidsnarkomani blant arbeidstakere. Den viser at 8,3 prosent, eller omkring hver 12. ansatte, lider av denne formen for avhengighet.

Studien er gjennomført ved Universitetet i Bergen i samarbeid med engelske og italienske forskere, med klinisk psykologspesialist og postdoktor Cecilie Schou Andreassen i spissen.

Det er den første studien som kartlegger arbeidsnarkomani i et landsrepresentativt utvalg noensinne.

– Kort sagt er arbeidsnarkomani en tvangspreget og overdreven måte å forholde seg til arbeid på. En arbeidsnarkoman organiserer hele livet rundt arbeid, til tross for at det skaper problemer for personen selv og rundt. Det minner om symptomer du ser ved andre former for avhengighet, sier Schou Andreassen til Teknisk Ukeblad.

– Får abstinenser

Studien har tatt utgangspunkt i det egenutviklede verktøyet Bergen Work Addiction Scale, med syv ulike kriterier til å identifisere arbeidsnarkomani (se faktaboks).

Ifølge Schou Andreassen er oppførselen til en arbeidsnarkoman preget av at arbeidet dominerer livet.

– Arbeidsnarkomane vil hele tiden tenke på hvordan de kan frigjøre mer tid til å arbeide. De har større toleranse enn vanlig for å bruke mye tid på jobben. De er ofte i en tilstand hvor de ikke klarer å kutte ned på mengden, sier hun.

Psykologspesialisten forklarer at arbeidsavhengige ofte bruker jobben som flukt fra, eller løsning på, ubehagelige følelser som skyld, angst, hjelpeløshet og depresjon.

– En arbeidsnarkoman vil også kunne få abstinenser, for eksempel i forbindelse med ferie. Jobb blir prioritert over fritid, som gjerne oppleves som meningsløs, og jobben går foran både egne og andres grunnleggende behov. De jobber så mye at det går utover helsen, poengterer hun.

Les også: Dette ser arbeidsgiver etter i et jobbintervju

Tvangsmessig tilknytning

Men ordet arbeidsnarkoman har ikke nødvendigvis negativ gjenklang i alles ører. Ofte forbindes det med personer som jobber mye og er engasjerte i jobben sin.

– Mange tenker på arbeidsnarkomani som noe positivt og forbinder det med engasjerte og høyt motiverte mennesker. Det er en problematikk som folk lett tilkjennegir seg, selv om de egentlig ikke er arbeidsnarkomane, påpeker Schou Andreassen.

Da viser hun til personer som jobber mye, og er glad i jobben sin. Men hvis de jobber hardt eller er stresset, så handler det om at de har det for gøy til å stoppe, det er noe de ønsker selv.

– Og et viktig skille er at dette er personer som også liker fritiden sin. De lever ofte flerdimensjonale liv og ser at det er fornuftig å ta pauser og hvile for å ivareta egen helse, sier hun.

En arbeidsnarkoman har en tvangsmessig tilknytning til jobben sin.

– Alle arbeidsnarkomane liker å jobbe i seg selv. Men det er likevel dominerende tanker som styrer dem. Jobbingen roer disse tankene ned. Det er jobben som styrer dem og ikke omvendt. De får en umiddelbar tilfredsstillelse når de jobber, samtidig som livet utenom ikke gir dem noe. De har vanskelig for å løsrive seg, ettersom det kan skape angst og abstinenser, forklarer psykologspesialisten.

Les også: IT-legenden holdt ut pensjonistlivet i bare 2 uker

Sammensatte årsaker

Årsakene til at noen blir arbeidsnarkomane er sammensatte, ifølge Schou Andreassen.

Hun forklarer at faktorer som gener og personlighetstrekk kan spille inn, i tillegg til for eksempel sosial læring og rollemodeller i oppveksten, forventninger, kulturens vektlegging av konkurranse og kompetanse, hvordan arbeidslivet er organisert med løsere linjer mellom jobb og fritid, belønningssystemer på arbeidsplassen og hvordan lederen ter seg.

Og konsekvensene av arbeidsnarkomani er mange. Schou Andreassen forklarer at det minner om andre former for avhengighet.

– Det virker inn på helsen til dem det gjelder. Studier viser at det er forbundet med søvnproblemer, stress, utbrenthet og det vi kaller for subjektive helseplager, sier hun.

I tillegg kan arbeidsnarkomani gi relasjonelle problemer.

I tillegg kan arbeidsnarkomani gi relasjonelle problemer.Cecilie Schou Andreassen.

– De bruker mer tid på arbeid enn å pleie viktige relasjoner, for eksempel til familien. Mange står igjen med trøblete privatliv.

Arbeidsnarkomane scorer dessuten lavere på livskvalitet, og gjerne noe overraskende også på jobbtilfredshet og jobbprestasjon.

– Du skulle gjerne tro at det var positivt for en bedrift at arbeidstakere jobber på denne måten, men studier viser at arbeidsnarkomane presterer dårligere. Mange har også problemer med å delegere arbeid, de er svært opptatt av detaljer, og de kan være svært konkurranseorienterte. Det kan også legge beslag på kreativiteten. Som følge av helseplagene vil en arbeidsnarkoman også kunne få større sykefravær, forklarer Schou Andreassen.

Les også: Slik leder du uten å være sjef

Flere yngre enn eldre

Undersøkelsen om arbeidsnarkomani er gjennomført i et representativt utvalg av norske arbeidstakere. Studien fant ingen forskjeller mellom kvinner og menn, på utdanningsnivå, sivil status eller stillingsprosent.

Derimot var det en litt høyere andel blant unge arbeidstakere enn eldre, og de med barn boende hjemme var mer utsatt enn de uten.

Studien har ikke sortert arbeidstakerne etter yrkesgruppe, men tidligere studier viser at arbeidsnarkomani er mer utbredt blant ledere og i enkelte bransjer, som for eksempel kommunikasjon, konsulentvirksomhet, bygg og anlegg, jordbruk og kommersiell handel.

Les også:

Norske sjefer forventer at vi jobber utenom arbeidstid

Derfor dropper flere hjemmekontor

Sjefer foretrekker A-mennesker