Kun to prosent av arbeidsgivere har planer om å lage retningslinjer for ansattes tilgjengelighet utenom normal arbeidstid. (Bilde: Colourbox)

NITOS ARBEIDSGIVERUNDERSØKELSE

Norske sjefer forventer at vi jobber utenom arbeidstid

– Vi har havnet i «honningfella», sier Nito-presidenten.

Nitos Arbeidsgiverundersøkelse viser at 44 prosent av norske ledere forventer at ansatte tar telefonen og svarer på e-post utenom normal arbeidstid, selv om bedriften mangler retningslinjer for det.

Det går også andre veien. 94 prosent av arbeidsgivere har opplevd å bli ringt opp av arbeidstaker utenom normal arbeidstid.

Les også: Hadde 514 timer overtid, fikk ikke avspasere

Honningfella

President i Nito Trond Markussen beskriver det som «honningfella».

– I starten sendte sjefen en mail og ble positivt overrasket over et svar, men når dette har skjedd et visst antall ganger så er det naturlig at sjefen etter hvert forventer et svar. Da havner man i «honningfella», sier Markussen.

Markussen sier at det som før opplevdes som frivillig har blitt en forventning.

– Det kan virke mer negativt og det kan virke mer stressende å ha denne forventningen hengende over seg.

Tilgjengelig 24/7

Markussen sier at de ønsker mer bevissthet rundt hva det nye arbeidslivet betyr for våre liv og helse.

– Vi er første generasjon som gjennom ny teknologi har muligheten til å kunne jobbe 24/7 uavhengig av kontorpulten - og ingen vet derfor helt hva det kan gjøre med helsa vår. Vi ønsker at både arbeidsgiver og arbeidstaker er seg bevisst hvordan man jobber og hva man forventer av hverandre.

Les også: «Hva betyr fleksibel arbeidstid? Kan jeg jobbe når jeg vil? Eller må jeg jobbe kveld og helg?»

Ingen retningslinjer

54 prosent av bedriftene har ingen retningslinjer for at ansatte må være tilgjengelige utenom normal arbeidstid, for eksempel på telefon og nettbrett og pc.

Av dem er det kun to prosent av bedriftene som har planer om å lage slike retningslinjer.

Resten sier at de ikke har planer om det, eller ikke vet noe om det. Det gjelder særlig bedrifter med under ti ansatte, toppledere og ansatte i helse, sosial og omsorgstjenester.

46 prosent av arbeidsgiverne som deltok i undersøkelsen sier at de har regler for det. Nesten halvparten av dem får det kompensert i lønn eller avspasering.

Les også: Styr unna disse blemmene når du holder presentasjon

Ingen nye regler

Markussen sier at Nito ikke ønsker formelle retningslinjer i lovverket.

– Arbeidsmiljøloven er en vernelov og det gir rammer for opphold og pauser mellom arbeidsøkter og arbeidsdager, ferieloven og krav om tre ukers sammenhengende ferie likeså. Dette er gode utgangspunkt for å diskutere balansen mellom jobb og fritid.

– Vi er mer opptatt av at de ansatte og sjefen snakker sammen og avklarer forventninger, kompensasjon og så videre.

Markussen sier at på den måten unngår den ansatte dårlig samvittighet og sjefen unngår å bli skuffet.

– Det er et annet moment her også. Den ansatte kan "føle" seg presset til å respondere selv om situasjonen ikke tilsier at det er mulig - blant annet at man da svarer på viktige mailer på telefonen mens man står og ser fotball med barna, sier Markussen.

Han sier at dette rammer både kvaliteten på jobben og forholdet til familien.

Les også: Nyutdannede sivilingeniører tjener best av alle med mastergrad

Psykiske problemer

Jenny Anne Sigstad Lie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt(Stami) forsker på sammenheng mellom overtid og helse. Hun sier at det finnes nyere studier som følger store grupper av arbeidere over mange år.

– Disse studiene viser en sammenheng mellom lange arbeidstider og økt risiko for søvnproblemer, psykiske problem og hjerte-/karsykdom. Det gjelder både mange arbeidstimer per økt eller per uke, sier Sigstad Lie til Teknisk Ukeblad.

– Tilstrekkelig antall pauser og fritimer til rekreasjon er helt avgjørende for helse og sikkerhet.

Hun sier at de ikke spesielt har studert betydningen av å være tilgjengelig for arbeidsgiver etter jobb.

I den nyeste rapporten fra Stami "Arbeidstid og helse - oppdatering av en systematisk litteraturstudie" heter det blant annet at:

  • Det er fortsatt klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid. Nyere studier indikerer at risikoen øker ytterligere hvis det ofte arbeides lange uker.
  • Det er godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og at skift- og nattarbeid øker risikoen for diabetes. Ny forskning tyder på at lange arbeidsøkter også øker risikoen for dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Les også:

Så mye overtid jobber ingeniører

Slik blir du mer produktiv på jobb  

Sjefer foretrekker A-mennesker