Fafo har forsket på ansettelsesprosessen. (Bilde: Colourbox)

JOBBINTERVJU

Dette ser arbeidsgiver etter i et jobbintervju

Formell kompetanse er ikke nok.

I en rapport publisert av forskningsstiftelsen Fafo er det laget beskrivelser av hva som blir vektlagt ved nyansettelser.

Utgangspunktet er et prosjekt der forskerne har fulgt fem virksomheter fra utlysning, gjennom siling av søknader, gjennomføring av jobbintervjuer til innstilling av kandidater.

Forskerne har analysert hvordan både arbeidsgivere og arbeidssøkere oppfører seg.

Hvordan bruker arbeidsgiverne jobbintervjuet for å redusere usikkerheten de har med hensyn til hvem som passer inn i virksomheten? Hva legges det vekt på, hva skal til for å lykkes som arbeidssøker?

Les også: Dette er det ikke lov å spørre om på jobbintervjuet

Kartlegger uformell kompetanse

Det er Fafo-forskerne Erika Braanen Sterri og Jon Rogstad som står bak rapporten «Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet».

Ved å være flue på veggen på 67 jobbintervjuer med notatblokk og båndopptaker, har de utarbeidet en rapport som tar for seg hva arbeidsgivere ønsker å oppnå i en intervjusituasjon, og hva de faktisk spør om.

Data de har samlet inn viser at formell kompetanse er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å være den ene som blir tilbudt jobb i en ansettelsesprosess.

– Arbeidsgiverne vektlegger den sosiale dimensjonen i alle typer jobber, skriver forskerne.

Jobbintervjuet blir et forum hvor arbeidsgiver kan kartlegge den uformelle kompetansen, som gjerne handler om de personlige egenskapene til en søker.

Les også: Slik får du jobben gjort selv om du ikke har lyst

Kjemi og magefølelse

Og mye påvirkes av arbeidsgivers magefølelse og opplevelse av kjemi i jobbintervjuet.

– På spørsmål om hva det er arbeidsgiverne ser etter i et jobbintervju, opererer samtlige av arbeidsgiverne i vårt utvalg ut fra et premiss om at de vil gjenkjenne det når de ser det, skriver forskerne i rapporten.

De har også funnet at arbeidsgiverne, gjennom arbeidssøkernes presentasjon av seg selv på et jobbintervju, mener å kunne identifisere hvordan en person faktisk er, uten at det er klart hva de bygger denne vurderingsevnen på.

– Intervjuet blir et tolkningsspill, påpeker forskerne.

I tillegg er det ikke bare hva søkerne svarer som er viktig, men også hvordan de framstår når de svarer på spørsmål. Evnen til å lese situasjoner, det de kaller for «sosial musikalitet», spiller også inn.

– Kandidatens ytre framtoning, stemningen i rommet, hvordan samtalen flyter, og kjemien mellom intervjuer og kandidat synes å være avgjørende for arbeidsgivers rangering av kandidater. Med andre ord vil det si helhetsinntrykket de sitter igjen med når kandidaten har forlatt rommet, forklarer Braanen Sterri og Rogstad i rapporten.

Les også: Sjefer foretrekker A-mennesker

– Ser etter samme type humor

Analysen til Fafo-forskerne viser også at det ikke bare er jobbsøkeren som er i søkelyset under jobbintervjuet, men i stor grad også virksomheten selv. Arbeidsgiverens vurderinger av arbeidsmiljø og kultur i virksomheten setter en standard som arbeidssøkeren settes opp mot.

Det handler vel så mye om å passe inn i organisasjonen, som å passe til den konkrete jobben.

Arbeidsgiver forsøker å finne svar på om kandidaten vil gå overens med den øvrige arbeidsstokken, eller om kandidaten har de rette verdiene til å høre hjemme i virksomheten.

Intervjuere som finner likhetstrekk mellom seg selv og kandidaten, har en tendens til å anta at den aktuelle kandidaten vil passe bedre inn i virksomheten og fungere godt i jobben.

Humor er noe av det som ofte vektlegges her.

– Humor blir en test av om man er på bølgelengde. Prøven er altså ikke om man har humor generelt, men om man har lik humor som den personen man blir intervjuet av. Av intervjuene vi gjennomførte gikk det fram at arbeidsgiverne bruker humor som en bevisst strategi.

Les også:

Derfor dropper flere hjemmekontor

Dette er de aller beste yrkene

Dette er teknostudentenes drømmearbeidsgivere