Kanskje var Alexander Rybaks seier i fjor, hvor han plukket poeng etter poeng fra østeuropeiske land, et tilfeldig lykketreff?
I alle fall om vi skal tro fysikere og matematikere fra universitetet i Oxford som for fem år siden undersøkte hvordan deltakerland i Melodi Grand Prix stemmer.
Forskerne undersøkte komplekse forhold mellom deltakerland i sangkonkurransen, ved å se på stemmegivning over tid og fant at Europa hadde alle karakteristikkene til det naturvitere kaller et komplekst system.
Nettverk av objekter
Kontinentet består av nettverk av objekter (les: land) hvis kompliserte interaksjon avhenger av geografi og tidligere historie, det er et selvorganisert system som opererer gjennom kollektiv beslutningstaking.
Melodi Grand Prix’ historie strekker seg 55 år tilbake i tid, og selv om opplegget har forandret seg lite har en lang rekke flere land blitt med, og er et av få internasjonale fora hvor et land kan uttrykke sin mening om et annet land, fri for økonomiske eller myndighetsmessige bindinger.
Ved å observere stemmegivning i perioden 1992 til 2003 så forskerne at flere tydelige stemmemønstre har dannet seg. Grupper av land stemmer på hverandre over tid. Aller tydeligst er dette mellom Hellas og Kypros, noe som vel bekrefter et faktum erfarne Grand Prix-tittere har observert gjennom årene.
Hellas og Kypros
Dette bekreftes gjennom en Wikipedia-artikkel om Kypros Grand Prix-deltakelse gjennom tidene. Det har kun en gang at Kypros ga Hellas mindre enn 12 poeng og det var i 1996, kanskje var det som hevn på at Hellas året før ga Kypros åtte poeng. Siden telefonstemmer ble innført i 1998 har de to landene alltid gitt hverandre maks poeng.
At Kypros og Tyrkia knapt stemmer på hverandre bør ikke overraske noen.
Oxford-forskerne fant flere andre stemmemønstre: Blant annet er det en korrelasjon mellom de fire nordiske landene, og noe overraskende Estland. Andre grupper danner seg også: Bosnia og Tyrkia, Kroatia og Malta, Storbritannia og Irland og også Belgia, Nederland, Frankrike og Portugal.
Korrelasjon
De fire forskerne mener at den høye korrelasjonen i måten land gir poeng til hverandre støtter teorien om at stemmegrupper finnes.
Mange av disse landene har geografisk nærhet, men Oxford-akademikerne peker på at det finnes vesentlige unntak fra dette mønsteret som gjør at det ikke nødvendigvis er en regel. Blant annet at Spania er ekskludert fra gruppen som inkluderer Portugal og Frankrike, mens Estland er i gruppen med de fire nordiske landene.
Det er utfordringer med å undersøke stemmegivning i Grand Prix. I 1975 ble poengsystemet fra 1-8, 10 og 12 innført. Dermed kan en undersøkelse kun gjøres etter 1975, hvis analysen skal bli korrekt. I 2004 ble semifinalesystemet innført, hvor land som slås ut fortsatt kan stemme i finalen. Det kan ytterligere komplisere analysen.
Antall land som har vært med har variert fra 18 til 26 mellom 1975 og 2003, men stabiliserte seg på 23 i 1992. Det var derfor forskerne valgte årene 1992 til 2003 for å gjennomføre analysen.
